3.1 Gange

Det finnes potensial for å utvikle flere, bedre og mer attraktive gangforbindelser i bycampus. I nord finnes det stort sett gode og attraktive gangforbindelser. Det er potensial for å tilrettelegge for mer attraktive forbindelser mot Bakklandet. I sør er mange av forbindelsene uoversiktlige og lite attraktive. Her er det potensial for nye og direkte forbindelser som vil korte reisetiden for fotgjengere. Det er også muligheter for flere forbedringer av allerede eksisterende gangnett. Udbyes gate og Klæbuveien er viktige gangårer på Elgeseter.

Det bor barn på begge sider av Elgeseter gate som går på Singsaker skole og har skolevei over Gløshaugen.

Tilgjengeligheten til planlagte kollektivholdeplasser er god ved Høgskoleringen, men tilgjengeligheten til holdeplassene i Elgeseter gate er bratt. Tilgjengeligheten til jernbanen er dårlig.

Innhold:

Trondheim kommunes mål for Bycampus:

Det er et premiss å sikre en trygg og attraktiv skoleveg for barn i anleggs- og driftsfasen av utbygging.
Fremkommelighet for gående og syklende skal prioriteres i bycampus.
Det skal sikres effektive gang- og sykkelforbindelser mellom viktige målpunkt til og i bycampus, i mest mulig direkte, attraktive, tette og trygge nett der det er lett å orientere seg og som er mest mulig tilrettelagt for alle.
Flest mulig skal gå og sykle til og i bycampus i frisk luft og grønne, trygge omgivelser.

Gangtilbudet i bycampus

1800-tallsbyen på Kalvskinnet og Elgeseter er "gåby", offentlige gater med eget fortau i et tett nett, selv om fortauskvaliteten varierer en del. Det samme gjelder i noen grad Gløshaugplatået. Mellom platået og Elgeseter er det i dag svært dårlige forhold for gående, lite tilrettelagt og ikke tilgjengelig for alle, ikke universelt utformet.

Elgeseter bru er av mange opplevd som er barriære, som lite attraktiv, vindfull og sur om vinteren.

En undersøkelse om tilgjengelighet og attraktivitet for gående i bycampus

For å få flere til å gå, må det være god tilgjengelighet, attraktive omgivelser, komfortabelt å gå. Det er en bonus om veien også er opplevelsesrik.

Sommeren 2016 vurderte vi 135 gangforbindelser mellom studenters bosted og studiestedene i bycampus fordelt på 12 delfelt. Vi foreslo også en del nye forbindelser. Resultatene finnes i rapporten Attraktive gangforbindelse i Bycampus. De er nå kvalitetssikret og vurdert. Selv om undersøkelsen omhandler studenter, kan resultatene brukes generelt. Vi gjennomførte også en workshop med NTNU, Urbanistene og naboer i Elgeseter-området hvor vi samlet inn innspill på hvordan området kan bli bedre tilrettelagt for gående.

I dette sammendraget har vi redusert delstrekningene til 4, gjort en samlet vurdering og kommentert et utvalg av de forbindelsene som vi mener er mest relevante.

Fra Nardo og Moholt til Strindvegen mot Gløshaugen

Den såkalte Blomsterstien som går parallelt med Dybdals veg er nylig oppgradert og er attraktiv, men den kan oppleves utrygg om kvelden og bør få bedre lys og mindre skog.

Langs Nardovegen skal det bygges studentboliger og kanskje ny idrettshall for studenter. Det bor mange NTNU-ansatte i området. Med bedre, mer sammenhengende fortau og en bedre tilknytning til gangvegene ved Strindvegen, vil denne bli et bra alternativ til den trafikkerte Thorbjørn Bratts veg.

Det er også foreslått en ny gangforbindelse fra Thorbjørn Bratts veg, som krysser Dybdals veg der forbindelsen til undergangen under Strindvegen er i dag. Denne går på et privat vegsystem i et borettslag pluss at det må etableres en ny, 30 meters lang snarveg inn fra Thorbjørn Bratts veg. Forbindelsen er attraktiv og kan avlaste rundkjøringen i Strindvegen for en del gående.

Fra Lerkendal og Valgrinda mot Gløshaugen og Øya

Hovedforbindelsene S.P.Andersens veg og Klæbuvegen er relativt attraktive for fotgjengere i dag. Området rundt Lerkendal er lite bymessig, bygninger og anlegg er ikke henvendt til de gående. Det er for få tverrforbindelser over Holtermannsvegen.

Det foreslås en ny ”grønn” forbindelse fra Klæbuvegen øst for S.P. Andersens veg til undergangen under Strindvegen, denne er planmessig mulig.

Forbindelsen fra Byåsen over Stavne bru er en hovedforbindelse, og er vurdert som lite attraktiv fordi den fremstår som øde, med lite opparbeidede omgivelser, fotgjengere er ikke skilt fra syklister og belysningen er for dårlig.

Fra Ila, Midtbyen, Bakklandet og Møllenberg til Øya og Gløshaugen

Hovedforbindelsene i området går i gater og er relativt attraktive, avhengig av trafikkmengden. Det er foreslått to nye forbindelser. En ny bruforbindelse mellom Kalvskinnet og Øya, og en ny forbindelse fra Møllenberg til Gløshaugen og Øya.

Bruforbindelsen vil erstatte forbindelsen over Elgeseter bru, som mange synes er en barriere, både på grunn av trafikk og vær. Forbindelsen er nok planmessig mulig, men vil være kostbar.

Forbindelsen fra Bakklandet og Møllenberg går over Brinken til Lillegårdsbakken, videre over Teglverkstunet til Schives gate, herfra enten ned Singsakerbakken til parken og til Øya, eller opp Singsakerbakken, over Høgskolebrua til Gløshaugen. Dette er korteste veg fra Møllenberg til Gløshaugen. Forbindelsen er ca 1,3 km fra Nedre Møllenberg gate og vil gå i svært attraktive, grønne, bilfrie omgivelser. For å få forbindelsen aktiv, må den som minimum utbedres på to strekninger som i dag bare er dårlige, glatte tråkk. Her er det bratt, så de to snarvegene kan ikke gjøres universell tilgjengelige, men de bør likevel få helårsstandard. De går på kommunal grunn. De kan være vanskelig å oppdage og bør skiltes.

Rundt Gløshaugen

Gløshaugen campus har et stort potensial både til å kunne bli en integrert del av byen og av de omkringliggende grøntarealene, men også til å la NTNUs aktiviteter komme til uttrykk utendørs, slik at området får en opplevelsesverdi på gateplan. Sittemuligheter virker tilfeldig plassert. Plassen ”campus” er ikke tilrettelagt for effektive gangforbindelser på skrå.

I nord er gangforbindelsene bra, men i sør er forbindelsene jevnt over dårlige, vanskelige å orientere seg i og det er her studentene kommer fra de store studentbyene Moholt og Voll. Det er potensial for en ny og mer direkte forbindelse fra undergangen under Strindvegen forbi NINAbygget til ”knutepunktet” sørvest i realfagbygget. I vestskråningen er mange av de brukte stiene ikke tilrettelagt og det er dårlige forbindelser på langs. Det mangler kjappe forbindelser fra Gløshaugplatået til Høgskoledalen.

En stor andel av innspillene som kom inn fra naboene er at Høgskoleparken er lite tilrettelagt for gående om vinteren og det er generelt dårlig tilrettelagt for at folk skal bevege seg fra Klæbuveien og opp til Gløshaugenplatået, med unntak av Høgskolebakken og snarveien med varmekabler i sør. Bedre dekke, trapper, rekkverk og varmekabler ble foreslått av flere.

Asplan Viaks analyse viser raskeste forbindelser mellom studenters boadresse og studiesteder. Tykkere linjer betyr at den potensielt brukes av flere.

Skoleveier

Flere barn mener at det er vanskelig å oppholde seg i og krysse Elgeseter gate, bilene stopper ikke så ofte, det er mye trafikk og bilene kjører fort. Bilene kjører mens de går over veien og biler kjører på rødt, særlig gjelder dette krysset ved Studenteramfundet. Det er for liten gangtid og barna må stoppe og vente midt i gata på refugen. Det er også vanskelig å krysse Udbyes gate fordi det kommer så mange syklister som sykler fort. Også Klæbuveien oppleves som farlig fordi det kommer masse syklister og biler. Siden Kalvskinnet ikke er barneskole for tiden, går en del av barna her på Singsaker. Det er barn fra Kalvskinnet skolekrets som må krysse Elgeseter gate. I dette området er det i dag 139 barn i aldersgruppen 0-9 år.

Gange til kollektivtransport

Kollektivholdeplasser generer mye fotgjengertrafikk og områdene mellom målpunkt og holdeplass vil ha betydning for hvor attraktivt det er å velge kollektivtransport som fremkomstmiddel.

Busstoppested Prinsen kino

Det er god gangtilgjengelighet fra campus Kalvskinnet til Prinsen kino.

Busstoppested Prinsenkrysset

Det er god gangtilgjengelighet fra campus Kalvskinnet til Prinsenkrysset.

Busstoppested Gløshaugen sør

Den planlagte superbussstasjonen Gløshaugen sør i Høgskoleringen er godt tilgjengelig fra Realfagbygget og fra Gløshaugplatået. Gangsystemet sør for Realfagbygget er uoversiktlig og kronglet og kan oppleves utrygt på kveldstid. Nye diagonale forbindelser over plassen Campus mellom Hovedbygningen og Kjemibygningen kan være tidsbesparende.

Busstoppested Abels gate

Det er gode gangforbindelser til den planlagte superbussstasjonen i Abels gate fra de fleste omkringliggende områder, med unntak av Gløshaugenplatået. Forbindelsen opp vestskråningen er vanskelig for mange fotgjengere. Skråningen er bratt, som gjør at den kan oppleves fysisk krevende. Stiene kan oppleves risikable å gå, spesielt ved dårlig vedlikehold om vinteren. For å tilrettelegge for at flere enkelt skal kunne ta buss kan det være mye å hente på å øke fremkommeligheten her. Det er én asfaltert sti med varmekabler som går ned til parkeringsplassen på Hesthagen. Stiene som går ned til Klæbuveien for øvrig er ikke holdt i stand for trygg og behagelig bevegelse.

Busstoppested Studentersamfundet

Det er stort sett gode gangforbindelser til den planlagte superbussstasjonen ved Studentersamfundet fra Øya og Gløshaugen. Selve området kan fremstå uoversiktlig, spesielt kan det oppstå konflikter mellom fotgjengere og syklister som er på vei til og fra Elgeseter bro. Forbindelsen til Klæbuveien kan forbedres hvis det tilrettelegges bedre for å bruke den diagonale snarvegen gjennom Elgeseter park.

Busstoppested Olav Kyrres gate

God gangtilgjengelighet fra Øya campus.

Togstoppested Lerkendal

Gangatkomsten fra Gløshaugenplatået er kronglet og lite lesbar. Gangatkomsten fra området sørvest for Elgeseter gate er lite direkte. Forøvrig er det brukbare gangforbindelser fra Elgeseter til stasjonen, forutsatt god fremtidig krysning av Elgeseter gate.

Togstoppested Marienborg

Gode gangforbindelser fra Øya og Elgeseter. God tilgjengelighet til Gløshaugen forutsatt effektiv fremtidig krysning av Elgeseter gate.

Report abuse