1.4 Kulturminner

Et steds særpreg skapes i stor grad av de bevarte fysiske minner om fortiden. Kulturminner og historiske miljøer er faktorer som gjør stedet interessant, både for egne innbyggere og besøkene. Området Bycampus er derfor rikt på kulturminner, helt fra middelalderen og frem til i dag.

Trondheim kommunes mål for Bycampus:

  • Kulturminner og kulturmiljø skal ivaretas og utvikles som ressurs og attraktivitet, og fremheves i byrommet som identitetsmarkører og historiefortellere. Fredede anlegg skal bevares.

Kalvskinnet

Kalvskinnet er det flere fredede bygninger. Blant annet Sukkerhuset og tidligere E.C. Dahls stiftelse. I 2014 ble vitenskapsselskapets eldste bygninger; Erling Skakkes gate 57, Gunnerushuset, Suhmhuset og Elvegata 17, den tidligere fylkesmannsboligen fredet. Formålet var å sikre deres høye kulturhistoriske og arkitektoniske verdi. Hele området har stor kulturhistorisk bevaringsverdi. Åpenheten og det grønne preget er viktige verdier. Gatenes rutenettstruktur med åpne fonder mot grønne landskapsrommet er viktige verdier som karakteristiske identitetsmarkører for Trondheim by. Videre er alle spor av bydelens historiske funksjon som lokalitet for byens institusjoner viktige historiefortellere.


Trondheim kommunes aktsomhetskart for kulturminner, Kalvskinnet

Tegnforklaring til aktsomhetskart

Grensenområdet og området mellom Høgskoleveien og Klostergata

Dette er et sammensatt område som i hovedsak består av toetasjes trehusbebyggelse reist for boligformål, men der to markante institusjonsbygg avslutter området lengst i nord: Statsarkivet fra 1924 og Studentersamfundet fra 1929. Studentersamfundet er klassifisert med svært høy antikvarisk verdi. Statsarkivets bygning ved Høgskoleparken med Elgeseter gamle kirkegård er viktig som oppsluttende miljø for hovedbygningen. Rett sør for Statsarkivet er det i behold et våningshus fra den gården som i flere hundreår eide og brukte områdene ved foten av Gløshaugen, nemlig Vollan gård, tidligere Elgeseter gård. Denne ligger i krysset mellom Klostergata og Klæbuveien som er historiske ferdselsårer. Statsarkivet og Vollan gård har høy antikvarisk verdi og er antakelig fredningsaktuelle. Bebyggelsen nordøst for Høgskoleveiens nedre del samvirker med det grønne parkområdet i sydvest, på en miljømessig svært positiv måte. I dette bildet spiller også inn at nordvestre del av Statsarkivets eiendom er opparbeidet en fin liten enkel institusjonshage

Grensenområdet utgjør en særegen liten ”enklave” som i nord avsluttes mot toppen av den bratte steinmurte skrenten ned mot Christian Frederiks gate, og som i syd og vest grenser mot Høgskoleparken. Dette er ikke minst i kraft av sin fortoning i landskapet et særegent miljø, der den mest markante bygningen er den nylig istandsatte store leiegården i sveitserstil som på folkemunne benevnes ”Thingvalla”, og som har høy antikvarisk verdi.

Elgeseter

Elgeseter er en viktig kjerne i utvidelsen av byen fra de første to tiårene av 1900-tallet. Langs østsiden av gata er strukturen med tre- og fireetasjes leiegårds-bebyggelse i pusset mur godt bevart. Langs gatas vestside, er det i dag bare bevart tre anlegg: Elgeseter gate 4, 6 og 30 B med henholdsvis antikvarisk verdi og høy antikvarisk verdi. De to første gårdene er vedtatt revet. Langs begge sider av gata danner husrekkene kvartaler som strekker seg fram frem til nærmeste parallellgate: På østsida til Klæbuveien, der bebyggelsen gjennomgående er av samme type som langs hovedgaten, og på vestsida fram til Udbyes gate. Det er i tillegg til den eldre murgårdsbebyggelsen bevart enkelte nyere utbyggingsprosjekter som i dag har klar antikvarisk verdi - både fra mellomkrigstiden som Udbyes gate 5 fra midten av 1930-årene, og fra den tidlige etterkrigstid Udbyes gate 11, fra tidlig 1950-tall. Øst for Klæbuveien inn mot Gløshaugenskråningen ble det i mellomkrigstiden reist en del bebyggelse som i dag har antikvarisk verdi: bebyggelse i området i Schøyens gate, en enkel husrekke i tegl langs Snorres gate, I parkområdet nord for Schøyens gate ble det på slutten av 1920-tallet også realisert et lite kirkeprosjekt, nemlig Døvekirken, som er et meget godt bevart kulturminne med meget høy antikvarisk verdi.

Vest for Udbyes gate endres bygningsstrukturen vesentlig. Mellom St. Olavs Hospitals område og Magnus den Godes gate ligger et lite kvartal med typiske firemannsboliger; syd for Magnus den Godes gate ligger et større småhusområde: Marinevold, eller ”Skitbyen” - bestående av små provisoriske småhus fra tiden med stor bolignød omkring 1. verdenskrig. Alle med antikvarisk verdi. Her ligger, på Udbyes gate 8, også restene av et lite verneverdig gårdsanlegg, Marinevold, som ble bygd på første halvdel av 1800-tallet. Marinevoldområdet er regulert til bevaring og i tillegg definert som hensynssone kulturmiljø.

Rett sør for Marinevold ligger den tidligere trikkestallen på Dalsenget, som for flere år siden ble konvertert til kontorbruk. Trikkestallen har stor by- og infrastrukturhistorisk betydning.

Rett vest for Marinevold-området ligger Tilfredshet kirkegård med klokketårn med svært høy antikvarisk antikvarisk verdi og et verneverdig kapell.

På Elgeseter er også Elgeseter bru fredet som teknisk kulturminne.

Gløshaugen med parkområdene

Nest etter Domkirkeområdet er Gløshaugen med sine parkområder Trondheims mest monumentale historiske institusjonsmiljø, dominert av NTHs hovedbygning og parken i skråningene ned mot Elgeseter gate og Nidelven.

Hovedbygningen, nordre del av Høgskoleparken ned til Klæbuveien og hele Høgskolealléen som ble anlagt i tiden frem til NTH startet sin virksomhet i 1910, er fredet i medhold av kulturminneloven. I tillegg har disse bygningene fra høgskolens første tid fredningsstatus: Gløshaugen Vestre, den tidligere døvskolebestyrerboligen, Gløshaugen Østre, ”Gamle Elektro”, ”Gamle Kjemi”, Vannkraftlaboratoriet og ”Gamle Fysikk”. Fredningen omfatter også den åpne plassen mellom Hovedbygningen og Gamle Kjemi - den såkalte ”Campus”.

Ut over dette er ca. 15 høgskolebygninger fra perioden etter 2. verdenskrig og Høgskolebruea fra 1927 klassifisert som kulturminner med antikvarisk verdi. Høgskoleplatået inkludert de tilliggende skråningene er definert som hensynssone kulturmiljø, i kommuneplanens arealdel. Også Vollan fordelingsstasjon fra 1911 lengst nord i Høgskoleparken er klassifisert som kulturminne med høy antikvarisk verdi.

Gløshaugenplatået med sin tette og tunge mur- og pussbebyggelse og de skrånende grønne arealene på tre av platåets sider utgjør et unikt kulturmiljø med stor kulturhistorisk verdi og er et unikt historisk institusjonsmiljø i Norge.

Se aktsomhetskartet og dokument om statlig fredning etter forskrift av bygninger på Gløshaugen, som er vedlagt nederst.

Trondheim kommunes aktsomhetskart for kulturminner, Øya, Elgeseter og Gløshaugen

Vollan gård, eldre bilde

Øya og Lerkendal

På Øya er sykehusbygningen fra ca 1902 fredet, samt den såkalte kjøkkenbygningen fra 1930 nord for denne.

Fire delvis pussede murvillaer i Eirik Jarls gate er fremragende eksempler på jugendstilens bygninger og utgjør et eget lite jugendmiljø som har svært stor antikvarisk verdi. Sveitserstilsvillaen Bloksberg barnehave har tilsvarende høy antikvarisk verdi.. Den tidligere Edda radiofabrikk vis a vis Studentersamfundet har stor by- og teknologihistorisk betydning som kulturminne.

Sørvest for Gløshaugen er Lerkendalsområdet et enhetlig bygningsmiljø med status som antikvarisk bevaringsområde, fordi byen her har en helt unik samling firemannsboliger, en typisk boligtype i Trondheim fra i perioden 1920-1950.

Lerkendal gård med sidebygninger fra 1770 og stabbur fra 1790 samt uteområdene rundt er fredet. Formålet med fredningen er å sikre lystgårdshistorie og å sikre bygningenes kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier.

Vollan fordelingsstasjon, eldre bilde

Dalsenget trikkestall, eldre bilde

Elgeseter gate 30 B, eldre bilde