1.1 Bystruktur

Kalvskinnet, Øya og Elgeseter er organisert i en rutenettstruktur. Gløshaugen er organisert etter aksen gjennom hovedbygningen, med unntak av Perleporten som er organisert etter terrenget. Bygningstypologiene i Bycampus spenner fra småhusbebyggelse i hager til bygårder og større institusjonsbygg.

Innhold:

Trondheim kommunes mål for Bycampus:

Det er et premiss at samlokaliseringen av NTNU skal gjennomføres i bycampus.
Det er et mål å utvikle et levende, byintegrert bycampus, der bysamfunnet og campus er i et gjensidig samspill til beste for begge parter. De fysiske og kulturelle forutsetningene for en levende bymessighet skal styrkes på bydelsnivå, i byrommene og i bygninger med en:
- tett romlig og strukturell sammenheng
- funksjonsblanding
- et mangfold av attraktive, uformelle møteplasser og arenaer som er lett tilgjengelige og åpne for alle og som kan utvikle en delingskultur.

Gatestruktur

Området nord for Nidelva er utviklet etter en rutenettstruktur etablert i 1681 (Cicignons byplan) øst for Prinsens gate og etter ulike rutenettplaner vest for Kalvskinnet.

Sør for Nidelva er gatestukturen i bycampus hovedsakelig en klassisk rutenettstruktur, etablert etter at urbaniseringen av området kom i gang i midten av 1800-tallet og fram til våre dager med St. Olavs hospital. Landeveiene Klostergata og Klæbuveien går imidlertid tilbake til middelalderen. Andre eldre veier er atkomstveiene til de ulike lystgårdene i området, blant annet Håkon Jarls gate, Bergljots gate og Magnus den godes gate.

Rutenettplanen fra 1904 (venstre) og Sverre Pedersens byplan fra 1914 (høyre)

Et interessant unntak fra Elgeseters rutenettstrukturer er Abels gate med plassrom og den diagonale forbindelsen nord for trikkestallen som er eneste rest av byplanen fra 1914, tegnet av Sverre Pedersen.

Gløshaugplatået ble også opprinnelig planlagt med en åpen rutenettstruktur. På grunn av terrenget hang ikke denne sammen med strukturene i det øvrige bylandskapet. Det finnes få spor av den opprinnelige strukturen i dag. Mot skråningene står bebyggelsen tett, den kan sies å ha fått et slags ringmur-preg.

Bebyggelsen på Gløshaugen er videre organisert etter aksen gjennom hovedbygningen, parallelt og vinkelrett på denne, helt ned til Stavne-Leangenbanen. Unntaket er bebyggelsen rundt ”Perleporten” som er organisert etter terrenget her, parallelt med Richard Birkelands vei.

Enhetlige områder

Kartet til høyre viser karakteristiske bygningshøyder i de områdene som er beskrevet under.

Bygningstypologien (bygningenes form) er hovedsakelig småhus i hager, firemannsboliger i hager, klassisk bygårdbebyggelse, moderne bygårdbebyggelse og institusjonsbygg pluss noen få høyhus.

Kalvskinnet er preget av ulike former for institusjonsbebyggelse, de eldste er byens gamle felleskapsbygg, sykehus, fattighus og fengsel fra 1700-tallet, industribygg fra 1800-tallet, museer og skolebygg, blandet med klassiske bygårder. Skråningen nedenfor Elvegata har et enhetlig preg med åpen 2-3 etasjers småhusbebyggelse med hager.

Sykehusområdet er et forholdsvis enhetlig område med moderne kvartalsbebyggelse i 6-8 etasjer. Området rundt Mauritz Hansens gate har mange ulike bygningstyper med ulike høyder, fra 2 til 10 etasjer. Høgskolebakken mellom Høgskoleveien og Klostergata har i dag tre singulære, frittliggende bygninger, Studentersamfundet, det tidligere Statsarkivet og Vollan gård.

Grensen er et relativt enhetlig område med tregårdsbebyggelse fra 1800-tallet.

Gløshaugen har mange institusjonsbygninger av ulik alder og form, men med en relativ enhetlig høyde samt to høyhus på 13 etasjer og hovedbygningen som en singulær bygning.

Lerkendal boligområde er et område med enhetlig typologi, firemannsboliger i 2 etasjer. Elgeseter øst er preget av 1800-talls bygårder i 5-6 etasjer, med innslag av nyere boligblokker. Forholdsvis enhetlig byggehøyde.

I Elgeseter vest er det en blanding av 1800-talls bygårder og etterkrigs boliglameller, med relativt enhetlig høyde på 4-5 etasjer, bortsett fra en lamellblokk med boliger i 10 etasjer. Området rundt Tellefsens gate er et område med firemannsboliger, blandet opp med institusjonsbygg med 2-3 etasjer.

Marinevold er et homogent boligområde med lave rekkehus fra 1920-årene. Dalsenget et område med kontorblokker i 5-6 etasjer hovedsakelig fra nyere tid. Veisletten er et åpent småhusområde med 2-3 etasjer. Hesthagen har blandet bolig- og næringsbebyggelse av bygårdstypen, delvis kvartalsbebyggelse i 4-5 etasjer.

Holtermannsveien 1 er ubebygd men er regulert til kompakt blokkbebyggelse mellom 6 og 10 etasjer, med et høyhus i sør på 16 etasjer.

Områder med enhetlige bygningshøyder

Eiendomsstruktur

Kartet viser dagens eiendomsstruktur.

Report abuse