1.3 Byrom

Byrommene er rommene mellom bebyggelsen i en by. Byrom omfatter både gater, plasser, parker og andre mer udefinerte rom. Byrommene er fellesskapsarenaer som gir oss muligheter for opphold, aktivitet og utfoldelse.

Byrommene omslutter virksomheter slik at vi får lyst til å være der, være bymennesker, trives sammen, få ideer og skape sammen. Byrom må derfor ha noen spesifikke egenskaper for å ha verdi som - byrom.

Vi har spurt folk i byen om hvilke egenskaper som de mener er gode og mindre gode og har fått gjort en vurdering av hvilke egenskaper som blant annet studenter legger vekt på. Det er også gjort en studie av aktive fasader

Innhold:

Bylivsregistreringer

I september 2016 gjorde studenter ved fakultet for arkitektur og billedkunst tellinger, registreringer og intervjuer i 25 byrom i Trondheim. Studentene oppholdt seg i byrommene en hel dag. I ettertid skrev studentene tekster om hvordan byrommene fungerer og hvordan de kan forbedres. Svarene til studentene finnes som PDF. Under følger en oppsummering av hva studentene fant ut.

Oppdaterte tellinger er også gjort for 2017 og 2018. Resultatene er publisert i rapporter vi gjør tilgjengelig fortløpende, se nedenfor.

Trafikk

Forbipasserende som ble intervjuet har vært mest positive i de byrommene som blir lite påvirket av trafikken. Parkene som ligger skjermet for biltrafikken og er oversiktlige oppleves som trygge for barn. I Klæbuveien ved Handelshøyskolen virker trafikken dominerende og varelevering er dårlig løst, selv om dette skal være en hovedrute for gående og syklende. I bycampus blir trafikken gjennom Elgeseter gate nevnt som en faktor for hvor godt alle de tilgrensende byrommene fungerer. I byrommene som ligger i Elgeseter gate mener studenter og forbipasserende at trafikksituasjonen er det som vil avgjøre om det kan bli et attraktivt byrom i fremtiden.

Sitteplasser og aktiviteter

Olav Kyrres plass på St. Olavs og Finalebanen er to byrom som folk virker å være godt fornøyd med og som nylig er opparbeidet. Kvaliteter som blir trukket frem ved de byrommene er at det er mange oppholdsmuligheter og at det skjer ting. Folk ønsket enda flere kafeer og restauranter på Olav Kyrres plass. Parkene var også svært populære hos forbipasserende. Her ønsket folk at de skulle bli mer tilrettelagt for bruk. Flere sitteplasser, grillplasser og aktivitetsmuligheter var ønskelig og gjerne matservering i nærheten eller midlertidige matvogner.

Trondheim kommunes mål for utbygging av bycampus

Byrom skal utvikles som attraktive rammer for møter mellom mennesker, rekreasjon, byliv, kultur og andre aktiviteter. Det skal skapes åpenhet, integrasjon og samspill mellom utadvente funksjoner i første etasjer og mot tilgrensende byrom.
Det er et mål å utvikle et levende, byintegrert bycampus, der bysamfunnet og campus er i et gjensidig samspill til beste for begge parter. De fysiske og kulturelle forutsetningene for en levende bymessighet skal styrkes på bydelsnivå, i byrommene og i bygninger med en:
- tett romlig og strukturell sammenheng
- funksjonsblanding
- et mangfold av attraktive, uformelle møteplasser og arenaer som er lett tilgjengelige og åpne for alle og som kan utvikle en delingskultur.

Folk-i-byen-2016.pdf

Folk-i-byen-2017.pdf

Graderingen av byrommene fra bra (grønt) til dårlig (rødt) er gjort på bakgrunn av intervjuer studenter har gjort med forbipasserende i de ulike byrommene. Spørsmålene har vært: "Hvor godt liker du omgivelsene her du står nå på en skala fra 1-10?", "Ville du latt barn på seks år leke fritt her?" og "Er du plaget av støy her du står nå?". Dette er utgangspunktet for å vurdere opplevelsesverdi, trygghetsfølelse og støy.

Møteplasser

Sosiologisk poliklinikk har gjennomført intervjuer med studenter og ansatte. De har analysert hvor det kan være potensial for møteplasser i Bycampus.

Kvaliteter som var viktige ved valg av oppholdssteder er:

Umiddelbar nærhet til studiestedet
Intim, uhøytidelig atmosfære
Nok bord og stoler
Aktiviteter som for eksempel quiz
Mulighet for å få fordelskort som student, nabo eller lignende
Rimelige priser
Kartet nederst til høyre viser steder som allerede fungerer som møteplasser for studenter, eller som har potensial til å kunne bli det i fremtiden.

Sosiologisk poliklinikk har også gjort kvalitative undersøkelser på St. Olavs, i Klæbuveien og på Teknobyen (Dalsenget torg). Klæbuveien blir trukket frem som en gate med større potensial for møter. I dag er det få muligheter for å oppholde seg i Klæbuveien.

Studenter i emnet Eksperter i Team har foreslått å etablere byrom i Klæbuveien. Fordeler med Klæbuveien er i følge studentene at det er skjermet fra Elgeseter gate, det er mange som går der og at omgivelsene ikke er monotone. Studentene mener flere byrom som tilrettelegger for aktivitet og som binder universitetet og næringslivet sammen ville være bra. I området sør for Døvekirken foreslår studentene å opprette en plass med hardere underlag, tilrettelegge førsteetasjene rundt for kafévirksomhet og innføre et vannspeil som kan brukes som skøytebane vinterstid som vist på illustrasjonen.

Studenter ved NTNU har undersøkt potensial for byrom og møteplasser i Klæbuveien.

Aktive fasader

Aktive fasader skal forstås som bygninger med en førsteetasje hvor det er god visuell kontakt mellom det som skjer inne og det som skjer ute. Det er enkelt å bevege seg inn fra gata, og det oppleves som offentlig tilgjengelig.

På Kalvskinnet er det bygningene mot Prinsens gate og i Kongens gate mot Prinsenkrysset som har størst aktivitet og potensial for utadrettet virksomhet. Det er også en del aktive fasader mot Repslagerveita ved Leüthenhaven.

På Øya er det lagt til rette for synlig aktivitet mot Olav Kyrres plass og på Øya helsehus. Det er i dag flere kiosker og kantiner som holder til i disse lokalene.

Langs Elgeseter er det i dag fasader med synlig aktivitet rundt Eddaparken. Planlagte bygg i Elgeseter gate 10 og 21 vil ha førsteetasjer som åpner seg mot gata. Krysset mellom Elgeseter gate og Magnus den godes gate har tre bygninger som kan åpnes slik at det blir synlig aktivitet. Parallellgatene til Elgeseter består for det meste av boliger i første etasje. Den nye Handelshøgskolen åpner seg noe opp mot Klæbuveien.

På Gløshaugen er det kun kantina ved Kjelbygget som åpner seg mot omgivelsene og er lett tilgjengelig for forbipasserende.

Report abuse