I byer gir små og store grønne og naturpregede områder befolkningen tilgang til nære rekreasjonsarenaer utover de større omkringliggende grøntområdene som marka og strandsoner kan tilby. Grøntområder, parker, trær, hundremeterskoger, badeplasser og vannspeil fremmer fysisk aktivitet, friluftsliv, sosial kontakt, og legger til rette for gode bomiljøer og sikrer naturmangfold. Grøntområder har samtidig en viktig funksjon i håndtering av overvann ved mye nedbør. Allment tilgjengelige torg og byrom, gatetun, parkouranlegg, skateparker og andre typer anlegg er også sentralt for fysisk aktivitet (1). Nær tilgang på grøntområder er særlig viktig for barn, personer med funksjonsnedsettelser, eldre og mennesker som bor i utsatte områder (2).

Parkområder og grøntarealer innimellom bebyggelsen kan ha ulike formål, både som fredelige ferdselsårer eller grønne lunger og oppholdsområder. Lokale grøntområdene i nærhet til befolkningen kan benyttes til eksempelvis rekreasjon, opphold utendørs og sportslige aktiviteter. Undersøkelser viser at avstanden fra bolig ikke bør være lenger enn 200 meter til små grønne områder og 500 meter til større grønne områder, for at området skal få funksjon som friluftsområde i hverdagen (3). I følge SSB oppgir 59 prosent i byer og tettsteder at de har en trygg tilgang til rekreasjonsområder, mens 46 prosent oppgir å ha en trygg tilgang til nærturterreng (4). De som bor i store boligbygg (blokker ol.) er de som i lavest grad oppgir å ha tryggest tilgang.