Friluftslivets egenart er for mange nordmenn preget av en nasjonal identitet og en del av den norske kulturarven. Det å kunne komme seg ut i skog og mark blir ansett som en viktig kilde til mosjon, avkobling og rekreasjon i hverdagen. Friluftsliv har en dokumentert helseeffekt, og er en viktig faktor for befolkningens livskvalitet (1). Tilgjengelighet og nærhet til natur- og friluftsområder er derfor av betydning for hvor lett det er å ha et aktivt friluftsliv.
Nordmenn er glade i friluftsliv, og det å ferdes i skog og fjell er i følge SSBs levekårsundersøkelse (2017) den mest populære friluftsaktiviteten. Nærmere åtte av ti oppgir at de det siste året har vært på kortere fotturer i skogen eller på fjellet (2). I Trondheim er det god nærhet til ulike friluftsområder, og byen er omgitt av større naturområder. Opplevelsen av tilgjengeligheten og hvor enkelt man kan oppsøke disse natur- og friluftsområdene kan likevel være varierende.
Jo nærmere markagrensa man bor i Trondheim, jo høyere er andelen som oppgir at tilgjengeligheten til natur- og friluftsområder er god. Spesielt rapporterer mange av de som bor vest i byen og nærmest Bymarka svært god tilgjengelighet til naturen. På samme måte ser man også at de som bor øst i byen og nær grensen mot Estenstadmarka opplever at de har god tilgang til natur- og friluftsområder, men i noe lavere grad enn hva tilfellet er blant befolkningen vest i byen. I sentrumsnære områder, og i en sørgående akse gjennom byen fra sentrum, er opplevelsen av tilgjengelighet til natur- og friluftsområder dårligst. Tilgjengeligheten til natur- og friluftsområder vurderes som noe bedre blant menn enn blant kvinner i Trondheim.
Andel som oppgir svært god tilgjengelighet til natur- og friluftslivsområder, kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18-69 år. (2019).