Kosthold og ernæring

Kosthold er det totale inntaket av mat og drikke over tid, og inkluderer næringsstoffinntak og måltidsrytme (1). Ernæring er sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse, og omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene fordøyes og omsettes i kroppen (1).

Kosthold og ernæring påvirker helsen vår gjennom hele livet (1). I tillegg til betydningen det har for fysisk helse har også kosthold og ernæring sammenheng med psykisk helse og livskvalitet (1,2,3,4,5). Et balansert, variert og fullverdig kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd kan i tillegg redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft og type 2-diabetes samt overvekt, forstoppelse, tannråte og jernmangel (2,5,6).

De siste årene har det vært en positiv utvikling i det norske kostholdet (7). Likevel konkluderes det med at det generelle kostholdet ikke er tilstrekkelig i forhold til kostrådene som er utviklet av helsedirektoratet (7). Norsk kosthold inneholder fremdeles for mye mettet fett, tilsatt sukker og salt (2,5,7). Inntaket av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk derimot er for lavt (7). Eksempelvis følger kun 15 prosent av menn og 13 prosent av kvinner kostrådet for mengde grønnsaker (7). I tillegg ser vi at 55 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere sukkerinntak enn anbefalt (7).

I HEVAS, en landsdekkende spørreskjemaundersøkelse blant norske 11-, 13-, 15- og 16-åringer, finner man at barn og unge med høy sosioøkonomisk status (SØS) har sunnere spisevaner enn barn og unge med lav SØS (8). For voksne i Norge kan man også se sosiale ulikheter i valg av matvarer og i inntak av næringsstoffer (9). Det er også forskjeller mellom kvinner og menn, hvor kvinner stort sett har et bedre kosthold enn menn (9).

Vurdering av situasjonen i Trondheim

I Trondheim rapporterer 50 prosent av alle menn og 37 prosent av alle kvinner at de sjelden spiser frukt, og 27 prosent av alle menn og 17 prosent av alle kvinner rapporterer at de sjelden spiser grønnsaker. I levekårssonene i Trondheim varierer andelen som oppgir at de sjelden spiser grønnsaker mellom 9 og 34 prosent for kvinner, og mellom 16 og 43 prosent for menn. Andelen som oppgir at de sjelden spiser frukt er lavest på Singsaker, Nyborg, Sverresborg, Nardo og Hammersborg-Trolla for kvinner, og på Nedre Elvehavn blant menn. For grønnsaker er det Singsaker og Bakklandet som kommer best ut.

Andel som oppgir å spise frukt sjeldent (≤ 3 ganger pr. uke), kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav 30-39,9 %, middels lav 40-49,9 %, middels 50-59,9 %, middels høy 60-69,9 %, høy 70-79,9

Andel som oppgir å spise grønnsaker sjelden (≤ 3 ganger pr. uke), kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18+ (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -14,9 %, middels lav 15,0-19,9 %, middels 20,0-24,9 %, middels høy 25,0-29,9 %, høy 30 % -

Kilder

Datagrunnlag: Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)Variabelbeskrivelse: Spørsmålsformulering: Tenk på det siste året; hvor mange ganger per uke spiser du disse matvarene? Svarkategorier: Mindre enn 1 gang, 1-3 ganger, 4-6 ganger og 7 eller mer. Andel innbyggere (%) som oppgir å spise frukt sjelden (≤ 3 ganger per uke) og andel innbyggere (%) som oppgir å spise grønnsaker sjelden (≤ 3 ganger per uke). Litteratur:
  1. Godfrey, K.M., D.J.P. Barker (2000): Fetal nutrition and adult disease. The American Journal of Clinical Nutrition, Volume 71, Issue 5, May 2000, Pages 1344S–1352S
  2. World Health Organization (2004): Report of the joint WHO/FAO expert consultation. Global Strategy on Diet, Physical Activity and Health. Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. WHO Technical Report Series, No. 916 (TRS 916)
  3. Barot, N., I. Barot (2013): Nutrition and Sleep. Encyclopedia of Sleep, 2013, Pages 108-113
  4. Adan, R.A.H., E.M. Van der Beek, J. Buitelaar, J.F. Cryan, J. Hebebrand, S. Higgs, H. Schellekens, S.L. Dickson (2019): Nutritional psychiatry: Towards improving mental health by what you eat. European Neuropsychopharmacology. REVIEW. Volume 29, Issue 12, Dec 2019, Pages 1321-1332.
  5. Brantsæter, A.L., M. Haugen, S. Øverland & H.M. Meltzer (2017): Kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse - ny kunnskap. [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet.
  6. Folkehelseinstituttet (2017): Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) Oslo: Folkehelseinstituttet.
  7. Guldvog, B., L. Granlund (2019): Utviklingen i norsk kosthold 2019. Oslo: Helsedirektoratet.
  8. Haug, E., C. Robson-Wold, T. Helland, A. Jåstad, T. Torsheim, A-S. Fismen, B. Wold, O. Samdal (2020): Barn og unges helse og trivsel forekomst og sosial ulikheter i Norge og Norden. HEMIL-rapport 2020, Institutt for helse, miljø og likeverd – HEMIL Universitetet i Bergen.
  9. Storeng, S., S. Krokstad, S. Westin, E.R. Sund (2018): Decennial Trends and Inequalities in Healthy Life Expectancy: The HUNT Study, Norway. Scand J Public Health. 2018 Feb;46(1):124-131. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29191110/
  10. Sund, E.R., V. Rangul, S. Krokstad (2019): Folkehelseutfordringer i Trøndelag. Levanger: HUNT forskningssenter.
  11. Sund, E.R., S. Opdahl, V. Rangul, D. von Heimburg, B.C. Gravaas, S. Eiksund, J.O. Sliper, K. Kvistad, S. Krokstad (2020); Levevaner i Trøndelag 2019. Levanger: HUNT forskningssenter.
Foto: Sara Cervera, Unsplash