Presentasjon av data

Statistiske mål i undersøkelsen er valgt ut fra hvilke type data som fremstilles. Rangering av sonene er som nevnt basert på hvor høyt disse scorer innenfor det fenomenet som fremstilles. En måling av den enkelte sone er basert på følgende mål:

• Antall er en opptelling av hvor ofte en observasjon har blitt gjort. Innenfor statistisk terminologi omtales dette som "frekvens". I vår undersøkelse er dette eksempelvis benyttet for fremstillingen av trafikkulykker og skadeverk etter gjerningssted.

• Andel viser hvor mye en delmengde utgjør av en total mengde og oppgis ofte i prosent. Dette er mål som er mye brukt i vår undersøkelse. Blant annet er dette benyttet for husholdningsdata der de fremstiller hvor stor andel en gitt husholdningstype (enslige, par osv.) utgjør av alle husholdninger.

• Gjennomsnitt er et sentralitetsmål og regnes ut ved å summere alle verdiene og dividere på antallet verdier. I vår undersøkelse blir dette brukt for fremstilling av priser på omsatte boliger.

• Median er også sentralitetsmål og defineres som verdien til det tallet som deler et utvalg i to deler slik at hver del har like mange elementer. Medianen er «midt på tabellen» hvis resultatene settes opp i synkende (eller stigende) rekkefølge. Fordelen ved å bruke median i forhold til gjennomsnitt (som vist over) er at median er mer stabil overfor ekstremverdier blant observasjonene. I vår undersøkelse fremstilles inntektsdata blant annet som medianinntekt.

• Kvintiler fordeler utvalget i fem like store grupper etter stigende verdi, slik at femtedelen med lavest verdi er i første kvintil, femtedelen med nest lavest verdi er i andre kvintil og så videre. Vår undersøkelse gjør en fremstilling av inntekt ved kvintilfordeling.

Hensynet til ulik demografi i sonene er forsøkt ivaretatt på to måter for å få frem de "sanne" ulikhetene i levekår mellom sonene. Mange, om ikke de fleste levekårsvariabler henger sammen med alder og kjønn. Opplagte eksempel er bruk av sosialhjelp som ofte er knyttet til ung alder og derved utbredt i soner der det bor mange unge. Et annet eksempel er dødelighet der høy alder er en sterkt disponerende faktor. Befolkningsstatistikken viser at yngre voksne (18+) ofte bor sentralt. Dersom demografi ikke hensyntas, vil derfor mange av fremstillingene fremstå som aldersdemografiske kart.

• Avgrensede alderskategorier er benyttet i en rekke sammenhenger i undersøkelsen. Med henvisning til eksempelet over er mottakere av sosialhjelp vist ved aldersgruppen 18 til 25 år. Mange av variablene er temmelig alderssensitive, slik at det er ønskelig å bruke en smal alderskategori. Dette hensynet må imidlertid veies opp mot behovet for et tilstrekkelige stort utvalg for å motvirke tilfeldige variasjoner.

• Standardisering er gjennomgående benyttet i undersøkelsens gjengivelse av HUNT-data. HUNT en en utvalgsundersøkelse og her er respondentenes svar vektet slik at hver årsklasse tillegges like mye vekt som årsklassen utgjør innenfor hele Norges befolkning.

Ved tolkning av data i undersøkelsen er det viktig å se hen til om tallene har blitt bearbeidet for å kompensere for strukturelle forskjeller i demografi. Slike metoder er tjenlig for å frem "sanne" forskjeller i levekår mellom sonene, men mindre egnet for å vise summariske ulikheter. For den som derimot skal dimensjonere en tjenesteinnsats innenfor et område vil det totale hjelpebehovet ha størst betydning, og ikke om sonen er over eller underrepresentert gitt en standardisert alders- eller kjønnsfordeling.

Hovedformålet med undersøkelsen er å vise befolkningens helse og levekår i Trondheim, og hvordan denne fordeler seg i de ulike områdene av byen. Undersøkelsen skal også vise hvordan levekår og folkehelse har utviklet seg innenfor de ulike delene av Trondheim og for byen som helhet i de siste 20 årene. Det er derfor innhentet ferske tall, og i tillegg er data for tidligere årganger benyttet i den grad dette har vært tilgjengelig. Siden levekårssoner og skolekretser har endret seg siden siste undersøkelse i 2011 er det ikke mulig å gjøre en konsistent sammenlikning med resultatene derfra. Vår undersøkelse inneholder dessuten en del andre variabler enn undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå.

Leveransen fra Statistisk sentralbyrå utgjør størstedelen av datatilfanget som er benyttet i undersøkelsen. Her er det gjennomgående benyttet årgangene 2018, 2009 og i den grad det har vært tilgjengelig data fra 2001. Andre data har vi forsøkt å legge så nære som mulig de siste tidsseriene som for tallene fra Statistisk sentralbyrå (2018 og 2009), og vi har ikke hatt andre tilgjengelige data tilbake til 2001. Andre data har det ikke vært mulig å fremskaffe tidsserier for. Dette gjelder eksempelvis tall fra den omfattende HUNT-undersøkelsen, og som kun er gjennomført i Trondheim i 2019.

Som hovedregel er det benyttet tall som gjelder for ett år (eks. antall mottakere av sosialhjelp i løpet av et år), eller opptellinger som er gitt ved et tidspunkt (eks. boligbeholdning per en gitt dato). Siden Trondheim brytes ned til 60 levekårssoner, kan antallet som kartlegges tidvis bli lavt alt etter hvilket fenomen som summeres. I fire tilfeller har vi derfor summert flere tidsserier for å oppnå en akseptabel størrelse på utvalget. Dette gjelder dødelighet der vi har summert alle døde for perioden 2002-2019, men også boligpriser (2018-2019), trafikkulykker (2010-2019) og kriminalitetsstatistikken (2017-2019).

Resultatene i undersøkelsen for Trondheim er fremstilt i kart inndelt etter 60 levekårssoner, og i noen grad innenfor eksisterende skolekretser og valgkretser (summarisk benevnt som "soner" nedenfor). Hver enkelt sone er fargesatt med en sterkere metning/kulør dess høyere forekomst/verdi som fremtrer innenfor det fenomenet som kartet belyser. Det benyttes en fargepalett med fem ulike farger fra lys gul til mørk brun.

Følgelig er sonene gruppert i fem grupper etter hvor høyt de scorer på den aktuelle variabelen. Gruppering skjer imidlertid etter to ganske ulike prinsipper:

• I de fleste kartene er levekårssonene inndelt i fem like store grupper, eller tilnærmet så langt det lar seg gjøre. Manglende data for enkelte soner kan resultere i at antallet ikke kan deles i fem like store grupper. Inndeling skjer med basis å rangere sonene fra lav til høy. Eksempelvis vil de 60 levekårssonene bli satt en øvre grense for den første gruppen lik verdien mellom levekårssone 10 og 11, øvre grense for neste sone blir verdien mellom levekårssone 20 og 21, osv.

• Andre kart er basert på faste intervaller. Også her skjer inndeling med basis i å rangere levekårssonene fra lav til høy. Her er intervallene forhåndsbestemt. Her er det ingen målsetting at de fem gruppene skal inneholde like mange levekårssoner. En slik fremstilling er benyttet for HUNT-tallene sitt vedkommende. Innenfor samme variabel presenteres det gjennomgående ett kart hver for henholdsvis kvinner og menn, der begge kartene er fremstilt parvis og med samme intervallgrense. På den måten fremtrer kjønnsforskjeller ved at noen kart blir gjennomgående lyse (lav score hos kjønnet), mens andre blir gjennomgående mørke (høy score hos kjønnet).

Intervalgrensene er vist under hvert kart.

Farge er kun satt i kartet der det bor en viss konsentrasjon av mennesker, definert ved Statistisk sentralbyrå sin tettstedefinisjon. Følgelig vil det ikke settes farge i sjø, skog, jorder og andre plasser der det ikke bor mennesker, selv om hele Trondheim strengt tatt er dekket av soner. Det kan zoomes inn og ut av kartene slik at grensene mellom de forskjellige sonene kan studeres nærmere. Et klikk på en sone i kartet vil åpne en pop-up boks som viser navnet på sonen og ulike tallverdier som gjelder for sonen.

Under en del av kartene er det vist sammenliknbare tall for ASSS-kommunene. Blant disse kommunene er Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Tall for ASSS-kommuner er typisk vist ved fremstilling av sosialstatistiske data.

Foto: StartupStockPhotos, Pixabay