Selvopplevd helse

Selvopplevd helse er her definert som hvordan man selv anser egen helse å være nå (“dårlig”, “ikke helt god”, “god” eller “svært god”).

Selvopplevd helse er et mye brukt mål på helse og sykelighet i befolkningsundersøkelser (1). Det er en betydningsfull indikator for både nåværende helse og senere utvikling av sykelighet og dødelighet (1).

Blant barn og unge ser man at andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse øker med alderen, og er høyere blant jenter enn gutter, hvor 20,7 prosent av jenter og 13,5 prosent av gutter i alderen 16-19 år rapporterer “dårlig” eller “ikke helt god” selvopplevd helse (2).

Blant voksne i Trøndelag fylke oppga 26 prosent av kvinner og 20 prosent av menn “dårlig” selvopplevd helse i HUNT4 (3).

Vurdering av situasjonen i Trondheim

Andel som rapporterte dårlig selvopplevd helse for aldersgruppa 18-69 år i Trondheim er 16 prosent for menn og 23 prosent for kvinner. Denne andelen er lavere enn i Trøndelag fylke som helhet. Andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse varierer i levekårssonene mellom 7 og 28 prosent for menn og mellom 15 og 37 prosent for kvinner. Det beste er selvsagt å ha lavest mulig andel som rapporterer dårlig selvopplevd helse, og i Trondheim kommer Spongdal, Stavset og Havstein-Stavne best ut for menn, og Singsaker, Bromstad-Leangen og Rosenborg for kvinner.

Andel som oppgir dårlig selvopplevd helse, kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -14,9 %, middels lav 15,0-19,9 %, middels 20,0-24,9 %, middels høy 25,0-29,9 %, høy 30,0 % +

Kilder

Datagrunnlag: Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)Variabelbeskrivelse: Spørsmålsformulering: Hvordan er helsa di nå? Svarkategorier: Dårlig, ikke helt god, god eller svært god. Andel 18-69 år som oppgir dårlig selvopplevd helse (%). Dårlig helse er i denne rapporten de som svarer dårlig eller ikke helt god.Litteratur:
  1. Schou, M.B., S. Krokstad, S. Westin (2006): Hva betyr selvopplevd helse for dødelighet? Tidsskr Nor Legeforen. 2006 Oct 19;126(20):2644-7.
  2. Rangul, V. og K. Kvaløy (2020): Selvopplevd helse, kroppsmasse og risikoatferd blant ungdommer i Nord-Trøndelag 2017-19. Rapport 1 UNG-HUNT4. Levanger: HUNT forskningssenter. https://www.ntnu.no/documents/10304/4902807/Delrapport1_Ung_HUNT4+_Mars2020.pdf/e7f7a922-906f-aa1c-9aed-4fa2d7bf14b9?t=1584711026088
  3. Sundx, E.R., S. Opdahl, V. Rangul, B.C. Gravaas, S. Eiksund, J.O. Sliper, K. Kvistad (2020): Helse og kronisk sykdom i Trøndelag 2019. Rapport 2 HUNT4. Levanger: HUNT forskningssenter. https://www.ntnu.no/documents/10304/1269212242/Delrapport_Helse_Kronisk+sykdom.pdf/6d581c05-4706-bc84-3330-e96ce4dbfb09?t=1585301810479
Foto: Emma Simpson, Unsplash