Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer har til felles at de oppstår i hjertet eller pulsårene (arteriene) kalles hjerte- og karsykdommer, og over 350 000 nordmenn lever med slik sykdom (1).

En stor andel av befolkningen lever med hjerte- og karsykdommer (450 000 i Norge) (1). Selv om det har vært en positiv utvikling de siste årene (2) oppveies dette av et høyere absolutt antall eldre i befolkningen (1). Selv om andelen eldre øker, og altså flere lever med hjerte- og karsykdommer, har dødeligheten gått sterkt ned siden 70-tallet (1).

Det er flere risikofaktorer forbundet med utvikling av hjerte- og karsykdommer, hvorav de viktigste er tobakksrøyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, kosthold, inaktivitet, diabetes, overvekt, høyt alkoholinntak, arvelige faktorer, høy alder og mannlig kjønn (3). Listen er ikke uttømmende.

Av de 21 hovedgruppene i Global burden disease-systemet fører hjerte-og karsykdom til flest dødsfall og størst andel av den samlede sykdomsbyrden (DALY-helsetapsjusterte leveår) både i Norge og store deler av den industrialiserte verden (5). Hjerte- og karsykdommer er også forbundet med redusert livskvalitet (4), og fører ofte med seg høyt forbruk av helsetjenester både i form av diagnostisering, behandling og kontroll (1).

Vurdering av situasjonen i Trondheim

I Trondheim utgjør andelen som har eller har hatt angina, hjerteinfarkt, hjertesvikt og/eller atrieflimmer 7 prosent blant kvinner og 13 prosent blant menn. Den høyeste andelen kvinner med disse sykdommene finner vi på Tempe-Sorgenfri (15 %) og Saupstad (11 %), og tilsvarende for menn på Saupstad (16 %) og Åsheim (17 %). Den laveste andelen med hjerte- og karsykdommer er på Reppe-Vikåsen med 5 prosent for kvinner, og for menn på Rye og Stavset med en andel på litt under 10 prosent.

Andel som oppgir hjerte- og karsykdom, kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -5,9 %, middels lav 6,0-8,9 %, middels 9-11,9 %, middels høy 12,0-14,9 %, høy 15 % +

Kilder

Datagrunnlag: Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)Variabelbeskrivelse: Spørsmålsformulering: "Har du, eller har du noen ganger hatt, noen av følgende sykdommer/plager?". Svarkategorier: Angina, hjerteinfarkt, hjertesvikt, atrieflimmer. Andel (aldersstandardisert mot Norges befolkning, 18-104 år) som svarer ja på om de har eller har hatt angina, hjerteinfarkt, hjertesvikt og/eller hjerteflimmer. Litteratur:
  1. Folkehelseinstituttet (2018): Folkehelserapporten-Helsetilstanden i Norge. Forekomst av hjerte- og karsykdommer i 2018.
  2. Krokstad, S., & M. S. Knudtsen (2011): Folkehelse i endring: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag: HUNT 1 (1984-86) - HUNT 2 (1995-97) - HUNT 3 (2006-08). Levanger: HUNT forskningssenter. https://www.ntnu.no/documents/10304/1130562/folkehelse-i-endring-huntrapport-2011.pdf
  3. Hajar, R. (2017): Risk Factors for Coronary Artery Disease: Historical Perspectives. Heart views : the official journal of the Gulf Heart Association, 18(3), 109–114.
  4. Durmaz, T., ÖZDEMİR, Ö., ÖZDEMİR, B. A., Keleş, T., Bayram, N. A., & Bozkurt, E. (2009): Factors affecting quality of life in patients with coronary heart disease. Turkish Journal of Medical Sciences, 39(3), 343-351.
  5. Folkehelseinstituttet (2016): Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/rapport-20161-pdf.pdf
Foto: Edgar Chaparro, Unsplash