Personinntekt

Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter i følge EU-skalaen.

Inntekt er de pengene man tjener gjennom arbeid eller avkasting. Inntekt henger i sterk grad sammen med andre goder i livet: tjener du godt øker sjansene for at du har god helse og et godt liv. Denne sammenhengen kan forklares dels i at penger gir færre bekymringer og mindre stress, dels med at det å tjene penger i seg selv betyr at man har arbeid hvor man gjerne opplever mening og skaper seg sosiale kontakter (1)

Overordnet sett er globalisering, teknologiutvikling, endringer i arbeidsmarkedet og innvandring forhold som kan påvirke ulikhetene i samfunnet. Arbeidstakernes andel av den totale verdiskapningen har falt de siste tiårene, og kapitalinntektene har økt. Kapitalinntekter tilflyter i stor grad husholdningene som allerede er på toppen av inntektsfordelingen. De siste par tiårene har inntektene til husholdningene med de laveste inntektene (før skatt) steget mindre enn i resten av befolkningen (Meld. St. 13 (2018–2019)). Formue er mer ujevnt fordelt enn det inntekt er, mens boligformue er jevnere fordelt enn annen formue. Det er samtidig utviklingstrekk som tyder på at boligformuen over tid har blitt noe skjevere fordelt, og at boligeie blant lavinntektsgrupper har gått noe ned. (2)

I Norge er inntektsfordelingen nokså kompakt - vi har høye minstelønninger og nokså lave topplønninger i global sammenheng. Men også i Norge er inntektsulikheten økende - selv om det fleste nyter godt av en økning i inntekten øker den mer hos de som tjener mye. Trondheim har mindre ulikhet i inntekt enn de andre tre store byene i Norge når Gini-koeffesienten fra SSB i disse kommunen sammenlignes.

“Fra 2001 til 2018 har Gini-koeffisienten økt fra 0,23 til 0,25, når inntekt måles som i offisiell statistikk. Dette tilsvarer en vekst på 9 prosent. Når vi tar hensyn til tilbakeholdte eierinntekter i selskapene, finner vi at Gini-koeffisienten til fordelingen av inntekt etter skatt økte fra 0,26 i 2001 til 0,35 i 2018, det vil si en økning på 35 prosent”. (3)

Vurdering av situasjonen i Trondheim

I Trondheim var medianinntekten i 2018 for alle innbyggere i aldersspennet 35-54 år nær 530 000 kroner. Kjønnsforskjellene er vesentlige. Kvinners medianinntekt var 493 000 kroner og menns medianinntekt var 573 000 kroner. Kartene under viser at det ikke i noen sone er nok kvinner med høy inntekt til at kvinners medianinntekt ligger i den øverste femtedelen i befolkningen. Når vi ser på inntekten for alle er det kun i sonen Tempe-Sorgenfri at medianinntekten ligger under 400 000 kroner. Innbyggerne på Singsaker har høyeste medianinntekt - en vanlig innbygger i denne sonen tjener over 600 000 kroner. Fordelingen av inntekt følger den vanlige fordelingen av goder i Trondheim. Innbyggere i og rundt sentrum og sonene i sør har lavest inntekt.

Når vi ser på hvor stor andel av innbyggerne i sonen som har inntekt i den laveste inntektskvintielen er det Tempe-Sorgenfri som skiller seg negativt ut -nesten 40% av innbyggerne der tjener like lite eller mindre enn den femtedelen av innbyggerne i hele Trondheim som tjener dårligst. I motsatt ende av skalaen finner vi Nedre Charlottenlund, hvor bare 10% av innbyggerne tjener like dårlig som den dårligst betalte femtedelen av innbyggerne i hele byen.

Vi har også sett på den høyeste inntektskvintilen- altså hvor mange i sonene som tjener like godt som de 20 prosent best betalte i Trondheim. På Tempe-Sorgenfri tjener bare 5 prosent av innbyggerne like mye som den best betalte femtedelen. Også på Saupstad er det få med høy inntekt- 5 prosent ligger i den øverste femtedelen. Her er det også Singsaker som skiller seg ut på motsatt ende av skalaen - 37 prosent av innbyggerne der har inntekt i den øverste femtedelen. Singsaker ligger ikke ikke innenfor den gruppen soner som har færrest i laveste kvintil- her finnes det altså en spredning av inntekt som er større enn den man finner i sonene med mye eneboliger både på kantene i øst og vest.

Sammenlignet med andre storkommuner viser tall for Trondheim at medianinntekten for kvinner i Trondheim er høy, bare Oslo og Bærum ligger høyere. Menns medianinntekt er høyere i Bærum, Stavanger og Sandnes.

Medianinntekt før skatt 30-54 år, kvinner (øverst) og menn (nederst) (2018)


Intervallgrenser (2018): (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav - 481 858 kr., middels lav 481 859-529 012 kr., middels 529 013-550 541 kr., middels høy 550 542-577 204 kr., høy 577 205 kr. +
ASSS-kommuner (2018): Bergen 561 961 kr., Bærum 708 401 kr., Drammen 535 245 kr., Fredrikstad 523 149 kr., Kristiansand
550 605 kr., Oslo 563 499 kr., Sandnes 598 472 kr., Stavanger 622 044 kr., Tromsø 560 477 kr., Trondheim 575 477 kr.

Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet. (2018)

Intervallgrenser (2018) (fastsatt slik at det blir samme antall levekårssoner innenfor hver av de fem intervallene):
lav
245 983- 355 024 kr., middels lav 360 513-390 125 kr., middels 390 657-403 378 kr., middels høy 403 74-417 883 kr.,
høy 418 170-454 076 kr.
ASSS-kommuner (2018): Bergen kr. 380 474, Bærum kr. 467 132, Drammen kr. 367 547, Fredrikstad kr. 361 241, Kristiansand kr. 362 580, Oslo kr. 384 977, Sandnes kr. 394 180, Stavanger kr. 408 578, Tromsø kr. 389 577, Trondheim kr. 375 577.

Personer (30-54 år) med samlet inntekt før skatt innenfor laveste inntektskvintil.(2018)

Intervallgrenser (2018) inntekt i laveste inntektskvintil er en inntekt inntil 337 522 kr. ASSS-kommuner (2018): Bergen 318 426 kr., Bærum 366 982 kr., Drammen 294 620 kr., Fredrikstad 296 950 kr., Kristiansand
303 682 kr., Oslo 293 225 kr., Sandnes 328 098 kr., Stavanger 322 680 kr., Tromsø 353 158 kr., Trondheim kr. 337 522.

Personer (30-54 år) med samlet inntekt før skatt innenfor høyeste inntektskvintil. (2018)

Intervallgrenser (2018) inntekt i høyeste inntektskvintil er en inntekt fra 747 019 kr. ASSS-kommuner (2018): Bergen 753 224 kr., Bærum 1 008 804 kr., Drammen 711 898 kr., Fredrikstad 665 388 kr., Kristiansand
694 432 kr., Oslo 804 206 kr., Sandnes 771 654 kr., Stavanger 867 584 kr., Tromsø 718 753 kr., Trondheim kr. 747 019.

Kilder

Datagrunnlag: Statistisk sentralbyråVariabelbeskrivelse: Litteratur:
  1. Rantanen, Jorma, Benach, Joan, Muntaner, Charles, Kawakami og Kim, Rokho (2013): Work, health and employment in Leppo: Health in all politics, Ministery of foreign affairs of Finland. https://www.researchgate.net/publication/242330265_Health_in_All_Policies_seizing_opportunities_implementing_policies
  2. NOU 2020:16 Levekår i byer. https://www.regjeringen.no/contentassets/ccc978f8e2184980b4597ba59796e7e3/no/pdfs/nou202020200016000dddpdfs.pdf
  3. Aarberge, Rolf, Modalsli, Jørgen og Vestad, Ola Lothrington (2020): Ulikheten - betydelig større enn statistikken viser, SSB Analyse 2020/13. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser
Foto: Michael Longmire, Unsplash