Personinntekt

Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter i følge EU-skalaen.

Inntekt er de pengene man tjener gjennom arbeid eller avkasting. Inntekt henger i sterk grad sammen med andre goder i livet: tjener du godt øker sjansene for at du har god helse og et godt liv. Denne sammenhengen kan forklares dels i at penger gir færre bekymringer og mindre stress, dels med at det å tjene penger i seg selv betyr at man har arbeid hvor man gjerne opplever mening og skaper seg sosiale kontakter (1)

Overordnet sett er globalisering, teknologiutvikling, endringer i arbeidsmarkedet og innvandring forhold som kan påvirke ulikhetene i samfunnet. Arbeidstakernes andel av den totale verdiskapningen har falt de siste tiårene, og kapitalinntektene har økt. Kapitalinntekter tilflyter i stor grad husholdningene som allerede er på toppen av inntektsfordelingen. De siste par tiårene har inntektene til husholdningene med de laveste inntektene (før skatt) steget mindre enn i resten av befolkningen (Meld. St. 13 (2018–2019)). Formue er mer ujevnt fordelt enn det inntekt er, mens boligformue er jevnere fordelt enn annen formue. Det er samtidig utviklingstrekk som tyder på at boligformuen over tid har blitt noe skjevere fordelt, og at boligeie blant lavinntektsgrupper har gått noe ned. (2)

I Norge er inntektsfordelingen nokså kompakt - vi har høye minstelønninger og nokså lave topplønninger i global sammenheng. Men også i Norge er inntektsulikheten økende - selv om det fleste nyter godt av en økning i inntekten øker den mer hos de som tjener mye. Trondheim har mindre ulikhet i inntekt enn de andre tre store byene i Norge når Gini-koeffesienten fra SSB i disse kommunen sammenlignes.

“Fra 2001 til 2018 har Gini-koeffisienten økt fra 0,23 til 0,25, når inntekt måles som i offisiell statistikk. Dette tilsvarer en vekst på 9 prosent. Når vi tar hensyn til tilbakeholdte eierinntekter i selskapene, finner vi at Gini-koeffisienten til fordelingen av inntekt etter skatt økte fra 0,26 i 2001 til 0,35 i 2018, det vil si en økning på 35 prosent”. (3)