Søvn

Søvn er en tilstand hvor kroppen er i dyp hvile, og kroppens intellektuelle funksjoner og bevegelser er nedsatt (3). Det betyr at man i mindre grad vil reagere på sansestimulering enn i våken tilstand (3). Anbefalt søvnlengde for voksne (18-65 år) er 7-9 timer, og for eldre (>65 år) 7-8 timer (10).

Folkehelseinstituttet beskriver søvnproblemer som kanskje landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem, og prevalensen i den norske befolkningen har økt betraktelig siden 2000 (1, 8). Søvn er viktig for god helse og det antas at dens viktigste funksjon er å vedlikeholde hjernen (1). Dårlig eller for lite søvn kan påvirke flere faktorer som humør, konsentrasjonsevne, hukommelse og yteevne (1). I tillegg er søvnproblemer et debutproblem ved de fleste psykiske lidelser (1). Ubehandlet insomni er negativt relatert til fysisk helse, og flere metaanalyser viser at insomni er en betydelig risikofaktor for kardiovaskulære sykdommer (4, 5, 6, 7). Samtidig har insomni samfunnsøkonomiske konsekvenser relatert til økt risiko for både kort- og langtidssykefravær, og permanent frafall fra arbeidslivet (9).

Vurdering av situasjonen i Trondheim

Det er prosentandelen som oppgir søvn i henhold til anbefalingene om 7-9 timer søvn som fremkommer i denne rapporten. Omtrent 60 prosent av innbyggerne som svarte på undersøkelsen sover så mye som anbefalingene sier. Det er noe variasjon mellom innbyggerne i de ulike levekårssonene. Hammersborg-Trolla er sonen med høyest andel innbyggere med søvn som anbefalt blant kvinner (70 %), og Bakklandet er sonen med høyest andel innbyggere som oppgir å ha søvn som anbefalt blant menn (68 %). Blant levekårssonene i Trondheim varierer andelene mellom 45 og 70 prosent .

Andel som oppgir søvn i henhold til nasjonale anbefalinger (7-9 timer ), kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -49,9 %, middels lav 50,0-54,9 %, middels 55,0-59,9 %, middels høy 60,0-64,9 %, høy 65 % -

Andel som oppgir å våkne for tidlig og ikke få sove igjen (minst 3 ganger per uke de siste 3 måneder), kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019).


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -7,4 %, middels lav 7,5-9,9 %, middels 10-12,4 %, middels høy 12,5-14,9 %, høy 15 % +

Andel som oppgir å ha hatt vanskelig for å sovne om kvelden (minst 3 ganger per uke de siste 3 måneder), kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -9,9 %, middels lav 10-13,9 %, middels 14-17,9 %, middels høy 18-21,9 %, høy 22 % +

Kilder

Datagrunnlag: Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)Variabelbeskrivelse: Spørsmålsformulering: Omtrent hvor mange timer nattesøvn får du på en vanlig hverdag? Svarkategorier: Antall timer. Andel innbyggere (%) som oppgir timer med søvn i henhold til nasjonale anbefalinger (7-9 timer). Litteratur:
  1. Folkehelseinstituttet (2011): Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1
  2. Bjorvatn, B., B. Sivertsen, S. Waage, F. Holsten og S. Pallesen (2017): Nasjonal anbefaling for utredning og behandling av insomni. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Bergen: Haukeland Universitetssykehus.
  3. Carskadon, M.A. & W.C. Dement (2011): Monitoring and staging human sleep. In M.H. Kryger, T. Roth, & W.C. Dement (Eds.), Principles and practice of sleep medicine, 5th edition, (pp 16-26). St. Louis: Elsevier Saunders.
  4. Li, M., et al.(2014): Insomnia and risk of cardiovascular disease: a meta-analysis of cohort studies. Int J Cardiol, 2014. 176(3): p. 1044-7.
  5. Meng, L., Y. Zheng and R. Hui (2013): The relationship of sleep duration and insomnia to risk of hypertension incidence: a meta-analysis of prospective cohort studies. Hypertens Res, 2013. 36(11): p. 985-95.
  6. Laugsand, L.E., et al. (2014): Insomnia and the risk of incident heart failure: a population study. Eur Heart J, 2014. 35(21): p. 1382-93.
  7. Laugsand, L.E., et al. (2011): Insomnia and the risk of acute myocardial infarction: a population study. Circulation, 2011. 124(19): p. 2073-81.
  8. Pallesen, S., et al. (2014): A 10-year trend of insomnia prevalence in the adult Norwegian population. Sleep Med, 2014. 15(2): p. 173.9.
  9. Sivertsen, B., et.al. (2006): The long-term effect of insomnia on work disability: The HUNT-2 Historical Cohort Study, American Journal of Epidemiology, Vol.163, Issue 11. 2006, p.1018-1024.
  10. Watson N.F., M.S. Badr, G. Belenky et al. (2015): Recommended amount of sleep for a healthy adult: a joint consensus statement of the American Academy of Sleep Medicine and Sleep Research Society. Sleep. 2015;38(6):843–844.
Foto: Bruce Mars, Unsplash