Stillesitting
Stillesitting
Embedded Files
Med stillesitting menes våken tid i sittende, liggende eller annen fysisk hvilende stilling. Dette er eksempelvis bruk av pc, tv-titting, annen skjermaktivitet og bilkjøring.
Samtidig som fysisk aktivitet har mange positive effekter har mye stillesitting en rekke negative helsekonsekvenser (1, 2, 3, 4). Helsedirektoratet anbefaler derfor at stillesittende tid reduseres og at lange perioder med stillesitting avbrytes med lett aktivitet [1]. Dette rådet gjelder også de som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet [1].
Andelen voksne (15 år eller eldre) som er inaktiv på verdensbasis er i dag høy (5). Inaktivitet øker med alderen, er høyere blant damer enn menn og har økt i land med høy velstand (5). Informasjon og teknologi i form av tilgang til internett og mobiltelefoner har økt enormt i løpet av siste tiåret, dette har potensialet til å påvirke aktivitetsnivået både positivt og negativt (6). Positivt i form av ny teknologi som kan motivere til aktivitet og negativt i form av økt stillesittende tid (6).
Vurdering av situasjonen i Trondheim
Vurdering av situasjonen i Trondheim
I Trondheim oppgir 59 prosent menn og 51 prosent kvinner at de sitter åtte timer eller mer daglig. Andelen som oppgir mye stillesitting er høyest i levekårssoner i nord og nært sentrum, mens andelene er lavere sør i kommunen. Den høyeste andelen som oppgir åtte timer eller mer stillesitting finner vi bosatt på Øya-Elgeseter, Møllenberg og Åsvang-Angelltrøa med omtrent 60 prosent for kvinner, og Midtbyen (66 %) og Øya-Elgeseter (67 %) for menn. Laveste andel med mye daglig stillesitting er på Sørborgen (37 %) og Romulslia (38 %) for kvinner, og Rye (42 %), Nypvang (43 %) og Tanem (41%) for menn.
Andel som oppgir mye stillesitting (≥ 8 timer per dag), kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)
Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):lav -44,9 %, middels lav 45-49,9 %, middels 50-54,9 %, middels høy 55-59,9 %, høy 60 % +
Kilder
Kilder
Datagrunnlag: Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)Variabelbeskrivelse: Spørsmålsformulering: Omtrent hvor mange timer sitter du i ro på en vanlig hverdag? Regn med både jobb og fritid. (Ved PC, TV, nettbrett, lesing, i bil/buss/tog o.l.). Svarkategorier: Antall timer. Andel innbyggere (%) som oppgir mye stillesitting (≥8 timer per dag). Litteratur:
- Helsedirektoratet (2019): Fysisk aktivitet for barn, unge, voksne, eldre og gravide. Nasjonale faglige råd, 2019. helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-for-barn-unge-voksne-eldre-og-gravide
- Helsedirektoratet (2009): Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Rapport 2009; IS-1592.
- Ding, D., K.D. Lawson, T.L. Kolbe-Alexander, E.A. Finkelstein, P.T. Katzmarzyk, W. Van Mechelen et al. (2016): The economic burden of physical inactivity: a global analysis of major non-communicable diseases. Lancet. 2016;388(10051):1311-24.
- Lee, I.M., E.J. Shiroma, F. Lobelo, P. Puska, S.N. Blair, P.T. Katzmarzyk (2012): Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. Lancet. 2012;380(9838):219-29.
- Hallal, P.C., L.B. Andersen, F.C. Bull, R. Guthold, W. Haskell, U. Ekelund (2012): Global physical activity levels: surveillance progress, pitfalls and prospects. Lancet 2012; 380:247-57.
- Pratt, M.P., O.L. Sarmiento, F. Montes, D. Ogilvie, B.H. Marcus, L.G. Perez, R.C. Brownson (2012): The implication of megatrends in information and communication technology and transportation for changes in global physical activity. Lancet. 2012 Jul 21; 380(9838): 282–293.
Page updated
Report abuse