Psykiske plager og lidelser

Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser, hvor psykiske plager er mentale vansker som ikke er så store at de betegnes som en diagnose. Psykiske lidelser klassifiseres i henhold til internasjonale diagnostiske kriterier (1) og faller dermed innunder betegnelsen diagnose. Psykiske lidelser er i dag en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge, dette både i utbredelse, sykdoms- belastning og kostnader og tapte arbeidsår (2). Risikofaktorene for dårlig psykisk helse er mange, som blant annet ensomhet, stress, manglende sosial støtte og manglende opplevelse av mestring (3), også genetiske, miljømessige og sosioøkonomiske faktorer kan øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser (2).


Forekomsten av psykiske lidelser blant den voksne befolkningen er mellom 16-22 prosent i løpet av 12 måneder, hvor de vanligste lidelsene er angst, depresjon og lidelser relatert til rus (2). Andelen med psykiske lidelser i den voksne befolkningen er stabil (4 - 6), mens blant barn og unge er det en bekymringsfull økning unge jenter som både rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og oppsøker helsetjenestene for plagene (6). Det er usikkerhet knyttet til om det er en tilsvarende økning blant unge jenter med psykiske lidelser (6). Det vil samlet sett være en økning i antall mennesker med psykiske lidelser fordi folketallet øker (6).

I delrapporten om psykisk helse i Trøndelag fra HelseUndersøkelsen i Trøndelag (HUNT) 2019, rapporterer omtrent 1 av 10 voksne i Trøndelag å ha eller har hatt langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som har redusert fungering i dagliglivet (7). Forekomsten av psykiske helseplager er også omtrent 10% blant de som svarer på spørreundersøkelsen, hvor en større andel kvinner enn menn oppgir funksjonsnedsettelser eller plager av sine psykiske helseproblemer (7). Blant de som rapporterer psykiske helseplager, er forekomsten høyest blant de yngste aldersgruppene, for deretter å avta frem til fylte 80 år og med en liten gjennomsnittlig økning for de over 80 år (7). De med lavere utdanningsnivå rapporterer gjennomgående høyere andeler med plager enn de med lengre og høyere utdanning (7).

Vurdering av situasjonen i Trondheim

I Trondheim oppgir omtrent 10 prosent å ha vært hemmet av langvarig psykisk sykdom, i minst ett år, og som følge av det har nedsatte funksjoner i dagliglivet. Denne andelen er litt høyere for kvinner (12 %) enn for menn (8 %). I levekårssonene varierer andelene fra 3 til 17 prosent for menn og fra 7 til 19 prosent for kvinner, med høyest andel for både kvinner og menn på Lademoen. Andelen som har moderat til høyt nivå av psykiske helseplager er 15 prosent for kvinner og 12 prosent for menn, dette basert på CONOR mental health index ≥ 2,15. I levekårssonene varierer denne andelen fra 10 til 25 prosent for kvinner og fra 6 til 21 prosent blant menn, hvor Saupstad har høyest andel blant kvinner og Kattem for menn. I Trondheim oppgir omtrent 25 prosent at de har vært plaget av angst, og 35 prosent menn og 40 prosent kvinner oppgir å ha følt seg nedfor eller deprimert (litt, en god del eller svært mye) i løpet av de siste 2 ukene. Livet oppleves som meningsfullt for omtrent 75 prosent av de som svarer på undersøkelsen i Trondheim, denne andelen er omtrent lik mellom kjønnene, men varier fra 63 til 81 prosent blant menn og fra 66 til 84 prosent for kvinner mellom levekårssonene. Det er flere kvinner (35 %) enn menn (23 %) som oppgir å ha søkt hjelp for psykiske plager, blant levekårssonene er denne andelen høyest på Lademoen for både kvinner og menn.

Andel som oppgir å være hemmet av langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som nedsetter funksjoner i dagliglivet, kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -7,4 %, middels lav 7,5-9,9 %, middels 10,0-12,4 %, middels høy 12,5-14,9 %, høy 15 % +

Andel som oppgir moderat eller høyt nivå av psykiske helseplager siste to uker før undersøkelsen (CONOR mental health index ≥ 2,15), kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -9,9 %, middels lav 10-12,4 %, middels 12,5-14,9 %, middels høy 15,0-17,4 %, høy 17,5 % +

Andel som selv-rapporterer å være plaget av angst (litt, en god del eller svært mye) i løpet av de siste to ukene, kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -19,9 %, middels lav 20,0-23,9 %, middels 24,0-27,9 %, middels høy 28,0-31,9 %, høy 32 % +

Andel som selv-rapporterer å være nedfor/deprimert (litt, en god del eller svært mye) i løpet av de siste to ukene, kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -29,9 %, middels lav 30,0-34,9 %, middels 35,0-39,9 %, middels høy 40,0-44,9 %, høy 45,0 % +

Andel som rapporterer minst 7 på en skala fra 1 til 10 at livet oppleves som meningsfullt, kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -64,9 %, middels lav 65,0-69,9 %, middels 70,0-74,9 %, middels høy 75,0-79,9 %, høy 80 % +

Andel som oppgir å ha hatt psykiske plager som de har søkt hjelp for, kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav -19,9 %, middels lav 20,0-24,9 %, middels 25,0-29,9 %, middels høy 30,0-34,9 %, høy 35 % +

Andel som oppgir å bruke reseptpliktig medisin mot angst eller depresjon, kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)


Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):lav -2,4 %, middels lav 2,5-4,9 %, middels 5,0-7,4 %, middels høy 7,5-9,9 %, høy 10 % +

Kilder

Datagrunnlag: Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)Variabelbeskrivelse: En rekke spørsmål psykisk sykdom, psykiske plager og relaterte tema fra helseundersøkelsen er inkludert i denne rapporten, se fullstendige spørsmålsformuleringer og svarkategorier her: https://www.ntnu.no/documents/10304/1268411139/HUNTs%C3%B8r.pdf/603066d6-1755-43ab-b542-711f8f620682?t=1600848167041Tallene er aldersstandardiserte tall mot Norges befolkning, 18 - 69 år.
  1. Andel innbyggere (%) som oppgir å ha vært hemmet av langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som nedsetter funksjoner i dagliglivet
  2. Andel innbyggere som rapporterer moderat eller høyt nivå av psykiske helseplager siste to uker før undersøkelsen (CONOR mental health index ≥ 2,15)
  3. Andel innbyggere (%) som oppgir å ha vært plaget av angst (litt, en god del eller svært mye) i løpet av de siste to ukene
  4. Andel innbyggere (%) som oppgir å ha vært nedfor/deprimert (litt, en god del eller svært mye) i løpet av de siste to ukene
  5. Andel innbyggere (%) som oppgir at det de gjør i livet oppleves som meningsfullt. Andel som oppgir minst 7 på skala fra 1 (ikke meningsfullt i det hele tatt) til 10 (svært meningsfullt)
  6. Andel innbyggere (%) som oppgir å bruke reseptpliktig medisin mot angst eller depresjon
  7. Andel innbyggere (%) som oppgir å ha hatt psykiske plager som de har søkt hjelp for
Litteratur:
  1. First, M. B., K. S. Kendler & E. Leibenluft (2017): The Future of the DSM: Implementing a Continuous Improvement Model. JAMA Psychiatry, 74(2), 115-116.
  2. Folkehelseinstituttet (2014): Psykiske lidelser hos voksne. https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/
  3. Wilkinson, R. & K. Pickett (2020): The inner level: How more equal societies reduce stress, restore sanity and improve everyone's well-being. Penguin Books.
  4. Baxter, A. J., K. M. Scott, A. J. Ferrari, R. E. Norman, T. Vos & H. A. Whiteford (2014): Challenging the myth of an "epidemic" of common mental disorders: trends in the global prevalence of anxiety and depression between 1990 and 2010. Depression and Anxiety, 31(6), 506-516.
  5. de Graaf, R., M. ten Have, C. van Gool, & S. van Dorsselaer(2012): Prevalence of mental disorders and trends from 1996 to 2009. Results from the Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study-2. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 47(2), 203-213.
  6. Folkehelseinstituttet (2018): Psykisk helse i Norge. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/psykisk_helse_i_norge2018.pdf
  7. Krokstad, S., D. Von Heimburg, V. Rangul, B. C. Gravaas, S. Eiksund, J. O. Sliper, S. Opdahl, K. Kvistad, P. F. Moa, E. R. Sund (2019): Psykisk helse i Trøndelag 2019. Helsestatistikk-rapport nummer 6 fra HUNT4. Levanger: HUNT forskningssenter.
Foto: Anthony Tran, Unsplash