Psykiske plager og lidelser

Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser, hvor psykiske plager er mentale vansker som ikke er så store at de betegnes som en diagnose. Psykiske lidelser klassifiseres i henhold til internasjonale diagnostiske kriterier (1) og faller dermed innunder betegnelsen diagnose. Psykiske lidelser er i dag en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge, dette både i utbredelse, sykdoms- belastning og kostnader og tapte arbeidsår (2). Risikofaktorene for dårlig psykisk helse er mange, som blant annet ensomhet, stress, manglende sosial støtte og manglende opplevelse av mestring (3), også genetiske, miljømessige og sosioøkonomiske faktorer kan øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser (2).

Forekomsten av psykiske lidelser blant den voksne befolkningen er mellom 16-22 prosent i løpet av 12 måneder, hvor de vanligste lidelsene er angst, depresjon og lidelser relatert til rus (2). Andelen med psykiske lidelser i den voksne befolkningen er stabil (4 - 6), mens blant barn og unge er det en bekymringsfull økning unge jenter som både rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og oppsøker helsetjenestene for plagene (6). Det er usikkerhet knyttet til om det er en tilsvarende økning blant unge jenter med psykiske lidelser (6). Det vil samlet sett være en økning i antall mennesker med psykiske lidelser fordi folketallet øker (6).

I delrapporten om psykisk helse i Trøndelag fra HelseUndersøkelsen i Trøndelag (HUNT) 2019, rapporterer omtrent 1 av 10 voksne i Trøndelag å ha eller har hatt langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som har redusert fungering i dagliglivet (7). Forekomsten av psykiske helseplager er også omtrent 10% blant de som svarer på spørreundersøkelsen, hvor en større andel kvinner enn menn oppgir funksjonsnedsettelser eller plager av sine psykiske helseproblemer (7). Blant de som rapporterer psykiske helseplager, er forekomsten høyest blant de yngste aldersgruppene, for deretter å avta frem til fylte 80 år og med en liten gjennomsnittlig økning for de over 80 år (7). De med lavere utdanningsnivå rapporterer gjennomgående høyere andeler med plager enn de med lengre og høyere utdanning (7).