Flytting

De fleste flytter i løpet av voksenlivet. Flytting kan være et uttrykk for at boligbehovet endrer seg og at folk tar konsekvensene av en endret livssituasjon, nye preferanser til boligstandard, boligens beliggenhet, boforhold og nabolag (1). Å bo i en bolig som passer godt til den enkeltes livssituasjon har mye for seg - både for den enkelte og husholdningen, men også for samfunnet. Det å kunne bo i nærheten av de områdene man ferdes i til hverdags vil gi et redusert transportbehov og kunne øke trivselen. Om boligen passer godt med beboerens funksjonsnivå kan det redusere behovet for offentlige tjenester og bidra til at folk lever selvstendige liv. At man ikke bor på større areal enn nødvendig bidrar til et redusert energibehov.

På den andre siden kan flytting være et uttrykk for mistrivsel. Et boligområde med stor gjennomtrekk gir ustabile sosiale forhold. Mye flytting kan også gi et bilde på at leiemarkedet ikke gir stabile boforhold.

Flytting kan også være et uttrykk for at folk ikke har råd til å bli boende dersom et område ser en prisøkning som følge av økt popularitet eller attraktivitet - såkalt gentrifisering. I Trondheim eier de fleste sin egen bolig, og det er dermed ingen tegn på at slike flyttemønster oppstår som følge av økt press eller etterspørsel med utgangspunkt i raske endringer.

Vurdering av situasjonen i Trondheim

Ser vi på flytting inn i levekårssoner i Trondheim så er det i de sentrumsnære levekårssonene Lilleby-Ladesletta (37 %), Midtbyen (32 %) og Nedre Elvehavn (28 %) at det er høyest andel tilflyttinger. Lavest andel tilflytting finner vi i levekårssonene Sørborgen (6 %), Nedre Flatåsen (8 %) og Bratsberg-Jonsvatnet-Leira (8 %). De levekårssonene med høyest andel fraflytting er Møllenberg (31 %), Midtbyen (30 %) og Øya-Elgeseter (29 %). Det er i levekårssonene Sørborgen (7 %), Tonstad (8 %), Reppe-Vikåsen (9 %) at andelen som flytter ut av levekårssonen er lavest.

Personer som flytter inn i levekårssone som andel av befolkningen som bor i sonen.

Intervallgrenser (2018) (fastsatt slik at det blir samme antall levekårssoner innenfor hver av de fem intervallene):
lav
6,3-10,3 %, middels lav 10,5-11,6 %, middels 11,6-14,8 %, middels høy 15,0-18,6 % og høy 18,6-37 %.

Personer som flytter ut av levekårssone som andel av befolkningen som bor i sonen.

Intervallgrenser (2018) (fastsatt slik at det blir samme antall levekårssoner innenfor hver av de fem intervallene):
lav
6,8-10,2 %, middels lav 10,2- 11,2%, middels 11,2-12,3 %, middels høy 12,3-16,9 % og høy 17,0-31,1 %.

Personer som flytter internt levekårssone som andel av befolkningen som bor i sonen.

Intervallgrenser (2018) (fastsatt slik at det blir samme antall levekårssoner innenfor hver av de fem intervallene):
lav 0,
5-1,2 %, middels lav 1,3-1,7 %, middels 1,7-2,0 %, middels høy 2,1-2,6 % og høy 2,6-4,6 %.

Kilder

Datagrunnlag:Variabelbeskrivelse: Flyttinger inn og ut av levekårssonerLitteratur:
  1. SSB (2002): Flyttinger. Nordmenn på flyttetoppen. Samfunnsspeilet nr. 1, 2002. https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200201/13/
Foto: Trondheim kommune