Boligpriser

I Norge har det vært en sterk boligprisvekst gjennom de siste tiårene (1). Siden 1980-tallet har prissettingen av boliger blitt overlatt til markedet. Det vil si at boligprisene påvirkes av tilbudet og etterspørselen på boliger. I pressområder vil boligprisene ofte være høyere enn i områder hvor etterspørselen ikke er så høy.

Boligpriser har stor betydning for hvordan levekår fordeler seg geografisk. Utgangspunktet for en slik tankegang er at det finnes en felles oppfatning om hvor det er bra å bo, både ut fra områdets stedskvaliteter og omdømme. Innenfor et boligmarked med fri prisdannelse er det de husstandene som har best økonomi som når opp i priskonkurransen, og som derved kan bosette seg i de mest attraktive områdene. Dette kan få en selvforsterkende effekt både ved at høyt prisnivå i seg selv kan fremme stedets omdømme, og ved at ressurssterke husstander søker sammen til disse områdene for å få tilgang til sosial kapital.

Data som vi har innhentet for boligpriser belyser til dels ulike aspekter. De to første kartene viser gjennomsnittlig pris for henholdsvis små og store boliger. En slik fremstilling er egnet til å sammenlikne hvor attraktive boligene er i de ulike områdene av byen. Et viktig moment her er at prisen på bolig ikke bare reflekterer hvor attraktivt strøket er, men kan kan også si noe om kvaliteten på boligen. Noen levekårssoner vil ha nyere og mer kvalitetsmessige boliger og av den grunn komme ut med høyere pris. Det siste kartet viser gjennomsnittspris for alle omsatte boliger, uavhengig av boligstørrelser. En slik fremstilling er sannsynligvis best egnet til å illustrere hvor økonomisk krevende det er å bosette seg i de ulike områdene av byen. For en husstand med svak økonomi hjelper det lite om kvadratmeterprisen i et område er lav, så lenge området preges av store boliger, og dertil høye boligpriser.