Tobakk kommer i flere former og kan blant annet røykes, legges under leppa som snus eller tygges (1). Alle former for tobakk inneholder nikotin som er et sterkt avhengighetsskapende stoff (1,2). Når tobakk røykes blir det i tillegg frigjort en rekke andre helseskadelige stoffer som kan være årsak til sykdom og død (1).

Bruk av tobakk medfører helseskade, men det kan være store forskjeller i risiko mellom ulike produkter (3). Skadegraden ved bruk av snus og e-sigaretter anslås å ligge 1-10 prosent av skadegraden ved røyking (5). En av grunnene til dette kan være at snus ikke gir risiko for respirasjonssykdommer som er årsak til halvparten av tobakksrelaterte dødsfall (3).

Statistisk sentralbyrå rapporterte i januar 2020 at 9 prosent av befolkningen (likt fordelt på kjønn) røykte tobakk daglig, mens 14 prosent snuste daglig (20 % menn, 7 % kvinner) (6). Det er sett sosiale forskjeller i form av utdanning hvor de som har universitet- eller høyskoleutdanning røyker mindre enn personer med videregående utdanning, som igjen røyker mindre enn personer med grunnskoleutdanning (2).

I 1988 trådte lov om vern mot tobakkskader (“Røykeloven”) i kraft (3). I årene som fulgte ble det utført flere endringer i loven som viste seg å redusere antall røykere (3). De siste 15 årene har andelen brukere av ulike typer røyketobakk gått ned, i tråd med at snusbruken har økt (7).