Husstander med lavinntekt
Det har vært en endring over tid i sammensetningen av lavinntektsgruppen. Mens eldre (særlig minstepensjonister) tidligere utgjorde en vesentlig del av denne gruppen, er barn og unge voksne nå i flertall. Mesteparten av økningen blandt barn i familier med lavinntekt har funnet sted i innvandrerbefolkningen. Sosialhjelp, langtidssykdom og enslig forsørgeransvar er vesentlige risikofaktorer for å havne i lavinntektsgruppen. (1) Andelene med lavinntekt har økt spesielt mye blant personer med nedsatt arbeidsevne, enslige forsørgere, par med barn under 18 år og uføretrygdede. Samtidig har andelene med lavinntekt blitt mindre blant innvandrere fra EU/EØS etc., norskfødte med innvandrerforeldre, langtids arbeidsledige og alderspensjonister. (3)
Innvandrere er og blir stadig mer overrepresentert blant dem med de laveste inntektene i Norge (SSB 2019). Gjennomgående er færre i jobb, og flere har lavtlønnsyrker. Den målte inntektsulikheten er lavere når befolkningen med innvandrerbakgrunn utelates, og det viser at innvandringen har bidratt til at ulikheten i inntekt har økt de siste årene (ibid.). Innvandring er likevel ikke den viktigste grunnen til at ulikhetene øker. Det at totalinntektene til de rikeste har økt sterkt, gir større utslag på inntektsulikheten enn at det blir flere innvandrere. (2)
Lavinntekt er her definert som EU60 - husstanden har mindre å rutte med enn 60% av medianinntekten. EU60 er det mest brukte målet på lavinntekt. I en situasjon der inntektsnivået i samfunnet øker kan andelen med lavinntekt øke selv om denne gruppa får mer å rutte med.
Om en familie med to voksne og to barn tjente mindre enn kr. 479 700 i 2018 er de kategorisert med lavinntekt. Om en familie har fire barn er grensen for lavinntekt satt til kr. 616 800.
Det er en sterk sammenheng mellom lav inntekt og dårlig helse. Helseforskjellene finnes gjennom hele inntektshierarkiet. Samtidig er helseforskjellen størst og tydeligst blant de gruppene som er (relativt) fattige – gruppene nederst i inntektshierarkiet.
Vurdering av situasjonen i Trondheim
Nesten 15 prosent av innbyggerne i Trondheim opplevde å ha inntekt under lavinntektsgrensen i 2018. Sentrum og områdene rundt sentrum har sammen med drabantbyene i sør og øst størst andel av innbyggere med lavinntekt. Nesten 13 prosent av innbyggerne har lavinntekt sammenhengende i tre år eller mer- såkalt vedvarende lavinntekt. Størst andel innbyggere med vedvarende lavinntekt finner vi på Moholt, Øya- Elgeseter og i Midtbyen. I disse områdene har i overkant av 25 prosent av innbyggerne vedvarende lavinntekt. Studenter er holdt utenfor denne statistikken, men resultatene kan nok antyde at en del studenter likevel har blitt talt med. Møllenberg, Lademoen og Tempe- Sorgenfri har også høye andeler innbyggere med vedvarende lavinntekt.
I overkant av 8 prosent av barna i Trondheim bor i familier med vedvarende lavinntekt. Levekårssonene Lademoen, Møllenberg og Tempe- Sorgenfri skiller seg negativt ut - her bor 38 til 39 prosent av barna i familier med vedvarende lavinntekt. I Olderdalen og på Nedre Charlottenlund er det færre enn 3 prosent av barna som lever i familier med en slik inntektssituasjon.
For ti år siden var 6,7 prosent av barna i byen som kom fra familier med vedvarende lavinntekt, størst andel var det da også på Lademoen med i overkant av 30 prosent av barna. Det var flere soner som da hadde rundt 20 prosent andel barn i familier med vedvarende lavinntekt.
Sammenlignet med andre storkommuner viser tall for Trondheim at andelen husholdninger med lavinntekt er nokså midt på treet. Når det gjelder antall barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt skiller Oslo seg kraftig ut med det klart største antallet. Det er likevel i overkant av 3800 barn i Trondheim som lever i en familie som har såpass liten inntekt over tid.
Andel husholdninger med årlig lavinntekt, studenter holdt utenfor. (2018)
lav 5,9-9,4 %, middels lav 9,5-11,2 %, middels 11,3-13,6 %, middels høy 13,7-15,2 %, høy 15,4-41,9 % ASSS-kommuner (2018): Bergen 15,1 %, Bærum 11,3 %, Drammen 15,7 %, Fredrikstad 16,4 %, Kristiansand 16,6 %, Oslo 17,6 %, Sandnes 12,4 %, Stavanger 14,2 % Tromsø 13 %, Trondheim 14,9 %.
Andel barn i husholdninger med årlig lavinntekt, studenter holdt utenfor. (2018)
lav 3,2-5,4 %, middels lav 5,5-6,4 %, middels 6,5- 9,5 %, middels høy 9,8- 16 %, høy 16,7-44,8 % ASSS-kommuner (2018): Bergen 12 %, Bærum 8,2 %, Drammen 19,8 %, Fredrikstad 19,3 %, Kristiansand 14,7 %, Oslo 18,2 %, Sandnes 10,5 %, Stavanger 11,5 % Tromsø 8 %, Trondheim 10,1 %.
Andel personer 18 år eller eldre i husholdning uten barn med vedvarende lavinntekt, studenter holdt utenfor. (2018)
lav 4,4-7,2 %, middels lav 7,3- 9,1 %, middels 9,2-10,5 %, middels høy 11,1- 14,2 %, høy 14,4-27,9 % ASSS-kommuner (2018): Bergen 11,1 %, Bærum 7,9 %, Drammen 10,4 %, Fredrikstad 10,7, Kristiansand 12,5, Oslo 13,8 %, Sandnes 8,1 %, Stavanger 9,6 %, Tromsø 9,4 %, Trondheim 12,6 %
Andel barn i husholdninger med med vedvarende lavinntekt, studenter holdt utenfor. (2018)
lav 2,6-4,2 %, middels lav 4,3-5 %, middels 5- 7,4 %, middels høy 7,6-13 %, høy 14,4-39,9 % ASSS-kommuner (2018): Bergen 10,5 %, Bærum 6,8 %, Drammen 18,7 %, Fredrikstad 18,1 %, Kristiansand 13,5 %, Oslo 17,8 %, Sandnes 8,6 %, Stavanger 9,4 %, Tromsø 6,5 %, Trondheim 8,1 %.
Kilder
- Helsedirektoratet 2019: Lokale folkehelsetiltak - veiviser for kommunen. På: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/okonomi-lokalt-folkehelsearbeid/kunnskapsgrunnlag
- NOU 2020:16 Levekår i byer. https://www.regjeringen.no/contentassets/ccc978f8e2184980b4597ba59796e7e3/no/pdfs/nou202020200016000dddpdfs.pdf
- IMDi (2020): Indikatorer for integrering. Tilstand og utviklingstrekk ved inngangen til 2020. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2020/indikatorer-for-integrering-2020/
- https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2019