Levekår og folkehelse i Trondheim kommune 2021

Diabetes

Diabetes består av flere heterogene sykdommer som kjennetegnes av et forhøyet blodsukker (1). Diabetes deles ofte inn i to hovedformer (2):

Type 1: Autoimmun ødeleggelse av de insulinproduserende cellene i pankreas.

Type 2: Gradvis redusert evne til å utskille insulin (insulinresistens).

Årsaken til diabetes type 1 er ukjent, og er trolig en kombinasjon av arv og ukjente miljøfaktorer. For type 2 kan både arv og livsstil påvirke risikoen, og faktorer som overvekt og fedme, fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og røyking kan øke risikoen (3)

I underkant av 500 millioner av verdens befolkning lever med diabetes, og forekomsten har økt kraftig fra 2000 tallet (4,5). I Norge har nesten 250 000 personer diabetes (28 000 type 1 og 220 000 type 2) (6), men forekomsten av type 2 ser ut til å flate ut (7). I tillegg finnes det en stor andel udiagnostiserte personer med diabetes type 2 (6). Type 2-diabetes er anslått å utgjøre ca. 90 prosent av all diabetes (16) og det anslås i tillegg at omkring 24 prosent har udiagnostisert diabetes type 2 (17-19).

Vedvarende høyt blodsukker skader blodåreveggene, og ubehandlet diabetes kan gi alvorlige senkomplikasjoner som nyreskade, øyesykdom, hjerneskade, hjerteinfarkt og nevropati (8).

En kombinasjon av blodsukkersenkende medikamenter, samt endring av levevaner, kan redusere risikoen for senkomplikasjoner (9). Anbefalt behandling innebærer en kombinasjon av sunt kosthold (10,11), fysisk aktivitet (12), vektreduksjon (13) og røykeslutt (14,15).

Det ligger et stort folkehelsepotensiale i å redusere andelen innbyggere med diabetes, sykdommen bidrar til en vesentlig del av sykdomsbyrden i Norge og fører til komplikasjoner som hjerte- og karsykdom (6).

Vurdering av situasjonen i Trondheim

I Trondheim er andelen med type 1 og 2 diabetes 3 prosent for kvinner og 5 prosent for menn. Dette er noe lavere en gjennomsnittet for Norge, som er på 5 prosent. Den høyeste andelen kvinner bor på Saupstad (8 %) og høyest andel menn bor på Tempe-Sorgenfri (13 %). Lavest andel menn med diabetes er på Singsaker (2 %) og Nedre Elvehavn og Bromstad-Leangen for kvinner (underkant av 2 %).

Andel med selv-rapportert diabetes, kvinner (øverst) og menn (nederst). Aldersstandardisert 18 år + (2019)

Intervallgrenser (2019) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav 2,9 %, middels lav 3,0-3,9 %, middels 4,0-4,9 %, middels høy 5,0-5,9 %, høy 6,0 % +

Kilder

Datagrunnlag: Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)Variabelbeskrivelse: Spørsmålsformulering: Har du, eller har du noen gang hatt diabetes (sukkersyke)? Svarkategorier: ja eller nei. Andel som svarer ja på om de har eller har hatt diabetes (sukkersyke). Aldersstandardiserte tall mot Norges befolkning, 18-104 årLitteratur:

Harreiter J, M. Roden (2019): Diabetes mellitus – Definition, Klassifikation, Diagnose, Screening und Prävention (Update 2019) [Diabetes mellitus-Definition, classification, diagnosis, screening and prevention (Update 2019)]. Wien Klin Wochenschr. 2019;131 (Suppl 1):6-15. doi:10.1007/s00508-019-1450-4
American Diabetes Association (2018): 2. Classification and Diagnosis of Diabetes: Standards of Medical Care in Diabetes-2018. Diabetes Care. 2018;41(Suppl 1):S13-S27. doi:10.2337/dc18-S002
Zheng Y, S.H. Ley, F.B. Hu (2018): Global aetiology and epidemiology of type 2 diabetes mellitus and its complications. Nat Rev Endocrinol. 2018;14(2):88-98. doi:10.1038/nrendo.2017.151
Jervell J. (2000): Diabetes i et internasjonalt perspektiv [Diabetes in international perspective]. Tidsskr Nor Legeforen. 2000;120(22):2686-2689.
Saeedi P, I. Petersohn, P. Salpea et al. (2019): Global and regional diabetes prevalence estimates for 2019 and projections for 2030 and 2045: Results from the International Diabetes Federation Diabetes Atlas, 9th edition. Diabetes Res Clin Pract. 2019;157:107843. doi:10.1016/j.diabres.2019.107843
Folkehelseinstituttet (2020): Folkehelserapporten -Helsetilstanden i Norge 2018. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/diabetes/
Ruiz, P.L.D., L.C. Stene, I.J. Bakken, S.E. Håberg, K.I. Birkeland & H.L. Gulseth (2018): Decreasing incidence of pharmacologically and non-pharmacologically treated type 2 diabetes in Norway: a nationwide study. https://doi.org/10.1007/s00125-018-4681-4
Zheng, Y., S.H. Ley, F.B. Hu (2018): Global aetiology and epidemiology of type 2 diabetes mellitus and its complications. Nat Rev Endocrinol. 2018;14(2):88-98. doi:10.1038/nrendo.2017.151
Lean, M.E., W.S. Leslie, A.C. Barnes et al. (2018): Primary care-led weight management for remission of type 2 diabetes (DiRECT): an open-label, cluster-randomised trial. Lancet. 2018;391(10120):541-551. doi:10.1016/S0140-6736(17)33102-1
Wheeler, M.L., S.A. Dunbar, L.M. Jaacks, W. Karmally, E.J. Mayer-Davis, J. Wylie-Rosett et al. (2010): Macronutrients, food groups, and eating patterns in the management of diabetes: a systematic review of the literature, 2010. Diabetes Care. 2012;35(2):434-45.
Snorgaard, O., G.M. Poulsen, H.K. Andersen, A. Astrup (2017): Systematic review and meta-analysis of dietary carbohydrate restriction in patients with type 2 diabetes. BMJ Open Diabetes Res Care. 2017. 5. 1. 1-10.
Wahid, A., N. Manek, M. Nichols et al. (2016): Quantifying the Association Between Physical Activity and Cardiovascular Disease and Diabetes: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Am Heart Assoc. 2016;5(9):e002495. doi:10.1161/JAHA.115.002495
Lean, M.E.J., W.S. Leslie, A.C. Barnes et al. (2019): Durability of a primary care-led weight-management intervention for remission of type 2 diabetes: 2-year results of the DiRECT open-label, cluster-randomised trial. Lancet Diabetes Endocrinol. 2019;7(5):344-355. doi:10.1016/S2213-8587(19)30068-3
Maddatu, J., E. Anderson-Baucum, C. Evans-Molina (2017): Smoking and the risk of type 2 diabetes. Transl Res. 2017;184:101-107. doi:10.1016/j.trsl.2017.02.004
Helsedirektoratet (2017): Nasjonal faglig veileder for Diabetes, 2017. Kapittel 4.
Bakke, Å., J.G. Cooper, G. Thue et al. (2017): Type 2 diabetes in general practice in Norway 2005-2014: moderate improvements in risk factor control but still major gaps in complication screening. BMJ Open Diabetes Res Care 2017; 5: e000459
Langholz, P.L., T. Wilsgaard T., I. Njølstad et al. (2020): Trends in known and undiagnosed diabetes, HbA1c levels, cardio-metabolic risk factors and diabetes treatment target achievement – The Tromsø Study 1994–2016. medRxiv 2020. doi: 10.1101/2020.10.30.20222117
Jørgensen, M.E., C. Ellervik, O. Ekholm et al. (2020): Estimates of prediabetes and undiagnosed type 2 diabetes in Denmark: The end of an epidemic or a diagnostic artefact? Scand J Public Health 2020; 48: 106–12.
Fizelova, M., A. Stančáková, C. Lorenzo et al. (2015): Glycated hemoglobin levels are mostly dependent on nonglycemic parameters in 9398 Finnish men without diabetes. J Clin Endocrinol Metab 2015; 100: 1989–96

Foto: Trondheim Kommune

Page updated

Report abuse