Levekår og folkehelse i Trondheim kommune 2021

Utdanning

Andelen av befolkningen med høgskole- eller universitetsutdanning øker jevnt og trutt og lå i 2019 på 35 prosent. Kvinnene er i flertall, og blant unge i slutten av 20-årene er forskjellen på 21 prosentpoeng mellom kjønnene. Flest høyere utdanninger fullføres innen helsefag (1).

Utdanningsnivået har betydning for helsetilstanden i befolkningen. Det er en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og dødelighet, og denne er økende. Høy utdanning gir også mindre risiko for en rekke andre sykdommer og lidelser.

Vurdering av situasjonen i Trondheim

14,5 prosent av innbyggerne i Trondheim har høyeste fullførte utdanning på grunnskolenivå eller ingen utdanning registrert. På Saupstad og på Tempe-Sorgenfri er det rundt 35 prosent av befolkningen som har lav utdanning. Ut over det er det den sørlige delen av byen som har høyest andle innbyggere med lav utdanning. I 2001 var det hele 21,2 prosent av innbyggerne som hadde dette utdanningsnivået- så på tross av mye innvandring i perioden har utdanningsnivået økt dramatisk.

Nesten 24 prosent av innbyggerne har lengre universitetsutdanning. Singsaker skiller seg ut - her har over halvparten av innbyggerne lang utdanning. Oversikten tyder på at innbygger med lang utdanning har en tendens til å bo på østsiden av byen- og særlig i sonene rundt Gløshaugen.

For å gi et bilde på frafall fra videregående opplæring har vi andel unge som ikke har fullført slik utdanning fem år etter påbegynt videregående. Nesten 23 prosent av innbyggeren i 20-årene har avbrutt sin utdanning. På sørsiden av byen og i Klæbu er det høyest andel unge som ikke har fullført. Unge på Kattem fullfører i minst grad. Unge i denne alderen flytter på seg- det er derfor ikke sikkert at det er de samme ungdommene som vokste opp i en sone som bor der på måletidspunktet. I 2001 var det 25,8 prosent som ikke hadde oppnådd videregående kompetanse.

Sammenlignet med andre storkommuner viser tall for Trondheim at vi etter Oslo har lavest andel som ikke fullfører videregående opplæring i 2018.

Andel 30-54 år med utdanningsnivå grunnskole eller utdanning ikke registrert. (2018)

Andel 21-29 år uten oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av 5 år (2018)

Intervallgrenser (2018) (fastsatt slik at det blir samme antall levekårssoner innenfor hver av de fem intervallene):
lav 9,8-17,2 %, middels lav 17,5-21,5 %, middels 21,5-26,1 %, middels høy 26,6-33,2 %, høy 33,6-43,8 %. ASSS-kommuner (2018): Bergen 24,3 %, Bærum 20,5 %, Drammen 31,4 %, Fredrikstad 35 %, Kristiansand 25 %, Oslo 20,5 %, Sandnes 29,7 %, Stavanger 25,6 %, Tromsø 28,2 %, Trondheim 22,7 %.

Kilder

Datagrunnlag: Statistisk sentralbyrå, befolkningens utdanningsnivåVariabelbeskrivelse:
Andel 30-54 år med utdanningsnivå grunnskole eller utdanning ikke registrert: Det er tilnærmet fullstendig registrering av utdanningsnivået for personer som har tatt utdanning i Norge. Samtidig er det en svært høy andel av innvandrerbefolkningen der det det mangler opplysninger om utdanning, Det er derfor brukt "imputerte" verdier for utdanning for innvandrerbefolkningen der det mangler opplysninger om dette. Ved imputering erstattes de manglende verdiene med det utdanningsnivået som er observert blant innvandrere der dette er registrert.(3) Litteratur:

Nygård, Geir (2018): Her er økningen i høyere utdanning størst. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/her-er-okningen-i-hoyere-utdanning-storst
Meld. St. 13 (2018-2019): Muligheter for alle — Fordeling og sosial bærekraft. https://www.regjeringen.no/contentassets/472d31ff815d4ce7909f5593bf7d79b8/no/pdfs/stm201820190013000dddpdfs.pdf
Alice Steinkellner (2013): Befolkningens utdanningsnivå, manglede opplysninger om innvandrere 2013. Statistisk sentralbyrå. Notater 2015/26. Hentet fra nettet.

Foto: Green Cameleon, Unsplash

Page updated

Report abuse