Dødelighet
Dødelighet
Embedded Files
Dødelighet og forventet levealder er begge gode indikatorer på helsen i befolkningen. Disse to målene fremstilles gjennom forskjellige metoder og et ulikt bilde. Dødelighet viser sannsynligheten for å dø innenfor et visst tidsrom, mens forventet levealder viser gjennomsnittlig levealder for personer som er født i et spesielt år eller en bestemt periode, så fremt dødelighetsmønster da disse ble født ikke forandrer seg.
I vår undersøkelse er dødelighet benyttet som mål. Befolkningsdata viser at det er til dels store forskjeller i gjennomsnittlig alder blant levekårssonene. Levekårssoner med høy andel unge, vil derfor etter en enkel summarisk opptelling ha en lav dødelighet uten at dette sier noe som helst om helsen i disse sonene. Statistisk sentralbyrå viser til at visse typer data bør standardiseres etter alder og kjønn og at dødelighet er en av disse (1). I tråd med gjengs fagtradisjon har vi derfor benyttet beregninger der sammensetningen av alder og kjønn i de forskjellige levekårsonene er hensyntatt. Statistisk sentralbyrå har imidlertid problematisert usikkerheten knyttet til beregning av dødelighet for små befolkninger (2). Til tross for at tallene våre er fremstilt etter en slik metode som skal medvirke til god reliabilitet, viser våre usikkerhetsberegninger at for drøye halvparten av levekårssonene kan vi ikke kan si med 95 prosent sikkerhet at faktisk dødelighet skiller seg fra forventet dødelighet. Resultatene i kartet må derfor tolkes med varsomhet.
NOU 2020:16 Levekår i byer viser til at levealderen har økt de siste tiårene. Forventet levealder var i 2017 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn. Utredningen viser det til at forskjellen mellom kjønnene har minsket gradvis siden 1987, men at ulikhet i forventet levealder etter utdanning og inntekt har økt betydelig i perioden 2005-2015. Videre framheves det er forskjeller i forventet levealder mellom bydelene. Bydeler er langt større enn de levekårsssoner vi bruker og kan tilsløre ulikheter. Forskjellen i forventet levealder i bydelene som scorer høyest og lavest er særlig fremtredende i Oslo (sju år), men vises også i Bergen og Stavanger (under tre år), samt til en viss grad i Trondheim (under ett år). Utredningen legger til grunn at forskjellene mellom bydelene må i stor grad forklares med ulikheter i sosioøkonomiske og sosiale forhold (3).
Vurdering av situasjonen i Trondheim
Vurdering av situasjonen i Trondheim
Blant områder med stor overdødelighet finner vi sentrumsområdene Lademoen (24,7 %), Tempe-Sorgenfri (25,1 %), Ila (23,1 %), Lilleby-Ladesletta (18,7%) Midtbyen (18,6 %), Møllenberg, Øya-Elgeseter (13,7 %), men også drabantbyområdene Brundalen (22,5 %) og Saupstad (22,5 %). Lavest dødelighet har Nedre Elvehavn med (÷28,2 %) som sammen med Bakklandet (÷14,4 %) er de eneste av sentrumsområdene med underdødelighet. Lav dødelighet er fremtredende i områder med mye småhusbebyggelse som Sjetnemarka-Okstad (÷26,2 %), Stavset (÷26,3 %), Kystad (÷24,8 %) og Stubban (÷21 %). Det er påvist i flere sammenhenger at levealderen øker med stigende inntekt (1). Mønsteret i kartet underbygger en slik tendens. Imidlertid vil også bygningstyper ha en betydning. Imidlertid er det også sannsynlig at boliger som er tilrettelagt med heis og andre livsløpskvaliteter vil tiltrekke seg personer som har redusert funksjonsevne, og dertil kortere forventet levealder.
Dødelighet. Aldersstandardisert. (2002-2019)
Intervallgrenser (2018) (fastsatt med åpne klasser øverst og nederst, og med lik bredde for de tre midtre klassene):
lav ÷28,2 - ÷14,4 %, middels lav ÷14,4 - ÷8,9 %, %, middels ÷8,4 - ÷2,2 %, middels høy ÷1,9 - 5,1 %, høy 9,7-27,4 %.
lav ÷28,2 - ÷14,4 %, middels lav ÷14,4 - ÷8,9 %, %, middels ÷8,4 - ÷2,2 %, middels høy ÷1,9 - 5,1 %, høy 9,7-27,4 %.
Kilder
Kilder
Datagrunnlag: Statistisk sentralbyråVariabelbeskrivelse: Tallene er fremstilt i tre trinn slik:
- Telle opp hvor mange i den enkelte levekårssone som faktisk døde i løpet av perioden 2002-2019. Det er lagt til grunn et såpass langt tidsspenn fordi antallet som dør hvert år blir lavt når tallene brytes ned på 60 levekårssoner. En sammenslåing av flere år er derfor nødvendig for å få et tilstrekkelig utvalg. Videre har vi forsøkt å motvirke effekten av hvor helseinstitusjoner er lokalisert, siden beboere her har dårligere helse og dertil høyere dødelighet enn befolkningen for øvrig. Alle som er døde i levekårssonen er derfor forsøkt tilordnet den levekårssonen de bodde i fem år før dødsfallet, i den grad tidligere adresse i Trondheim finnes.
- Bergene hvor mange i den enkelte levekårssonen som som forventet å dø i perioden 2002-2019 gitt den nasjonale dødeligheten som gjelder for hver alders- og kjønnskategori. Det er benyttet ni alderskategorier per kjønn: 0-49 år, femårige aldersgrupper 50-84 år, og 85 år og eldre.
- Til slutt er det beregnet hvor mange prosent faktisk antall døde (trinn 1) ligger over eller under forventet dødelighet (trinn 2). Dette gir da et bilde på henholdsvis over- eller underdødelighet. Det er relativt få som dør før fylte 50 og hos denne gruppen er faktisk antall døde satt lik forventet.
- Kristiansen, J. E. (2010): Raffinerte rater: endringer over tid. Statistisk sentralbyrå; 2010. Samfunnsspeilet 2010/1. Hentet fra nettet.
- Pedersen, H. E.. (2011): Bør forventet levealder beregnes for små befolkninger? Statistisk sentralbyrå; 2011. Økonomiske analyser 6/2011. Hentet fra nettet.
- NOU 2020:16 Levekår i byer. Hentet fra nettet.
- FHI (2019): Rike lever mykje lenger enn fattige. Gjengivelse fra en undersøkelse. Hentet fra nettet.
Page updated
Report abuse