Uføre

Uføretrygd er en økonomisk ytelse fra NAV rettet mot de mellom 18 og 67 år med en varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. Det kan gis helt eller delvis uføretrygd avhengig av hvor mye man kan jobbe (personens inntektsevne).

I aldersgruppen 18-67 år var 10,5 prosent av befolkningen mottakere av en uføretrygd i 2020 (1). Antallet med uføretrygd stiger med økende alder. De siste årene har likevel økningen blant unge uføre fått stor oppmerksomhet. Selv om det er relativt få unge som er uføre, er det blant unge at andelen uføretrygdede øker. Økningen skjer i gruppen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning (2).

Av de uføre har 32 prosent psykiske lidelser som diagnose, og 27 prosent har muskel- og skjelettlidelser. Siden 2010 har det vært en kraftig økning i andelen med psykiske lidelser, mens andelen med muskel-skjelettsykdommer har gått ned. I 2011 var andelen med psykiske lidelser for første gang høyere enn andelen med muskel- og skjelettsykdommer. I tillegg til de to store diagnosegruppene har 8,0 prosent av de uføre sykdommer i nervesystemet, og 5,2 prosent er uføretrygdet som følge av skader, forgiftninger og vold. Denne utviklingen henger sammen med at sammensetningen av populasjonen endres over tid ved at mange av de yngre som kommer inn i uføreordningen har en psykisk lidelse/atferdsforstyrrelse, mens de eldre som går ut oftere har en muskel-skjelettsykdom.

De uføretrygdedes diagnosemønster varierer med hensyn til kjønn og alder. Den vanligste diagnosen for uføretrygdede menn er en psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse (41 %), mens for kvinner var det omtrent like mange med psykiske lidelser (32,8 %) som med muskel- og skjelettsykdom (32,6 %) (3).