Driftsregnskapet
Driftsregnskapet i perioden 2014-2017
I dette kapitlet sammenlignes regnskapet for 2017 med regnskapet for perioden 2014-2016. Videre sammenlignes driftsregnskapet med vedtatt budsjett.
Kommunens samlede driftsinntekter økte med 5,8 prosent i 2017, mens driftsutgiftene økte med 6,7 prosent. Figuren under viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter i perioden 2011-2017. Inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer ble gradvis overført fra drift- til investeringsregnskapet fra og med 2010 og med full effekt fra 2014. Dette er med på å forklare inntektsutviklingen i perioden 2010-2014.
Figur: Utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter i perioden 2011-2017.
Figurene under viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter fordelt på ulike inntekts- og utgiftsarter.
Figur: Utviklingen i ulike utgiftsarter i perioden 2014-2017
I 2017 ble brutto driftsresultat (differansen mellom brutto driftsinntekter og driftsutgifter) 519 millioner kroner. Dette er 85 millioner kroner lavere enn i 2016.
Eksterne finanstransaksjoner (består av renter, avdrag og utbytte) viser en netto finansutgift på 484 millioner kroner i 2017. Dette er på om lag samme nivå som i 2016. Sammenlignet med 2016 er gevinsten på finansielle instrumenter (kraftfondet) økt med 40 millioner kroner, og renteutgiftene redusert med 33 millioner kroner. Avdragsutgiftene økte med 95 millioner kroner fra 2016 til 2017. Dette må sees i sammenheng med at kommunen, i samsvar med handlingsregelen for kapitalutgifter, økte de ekstraordinære avdragene i 2017.
Netto driftsresultat i 2017 ble 650 millioner kroner, og utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene. I perioden 2014-2016 har kommunen i gjennomsnitt hatt et netto driftsresultat på 2,8 prosent.
Driftsinntektene
Driftsinntektene ble 1040 millioner kroner høyere enn budsjettert i 2017. Det er spesielt inntektspostene salgs- og leieinntekter, overføringer med krav til motytelser, andre statlige overføringer og inntekts- og formueskatt som ble betydelig høyere enn budsjettert. Avviket på posten “overføringer med krav til motytelse” har blant annet sammenheng med sykelønnsrefusjoner, og overføringer fra staten ble høyere enn budsjettert. Inntektene fra refusjonsordningen for ressurskrevende brukere ble lavere enn budsjettert. Reduksjonen har sammenheng med økt innslagspunkt for å motta tilskudd og ny metode for å identifisere utgiftene til ressurskrevende tjenester. Avviket på salgs- og leieinntekter har blant annet sammenheng med høyere gebyrinntekter innenfor selvkostområdene enn budsjettert, og høyere aktivitet på fylkesvegene enn forutsatt.
Kommune-Norge fikk en skattevekst som var betydelig høyere enn budsjettert i 2017. Skatteveksten på årsbasis ble i statsbudsjettet for 2017 anslått til 1,5 prosent. Skattetallene fra desember 2017 viser at kommunene fikk en skattevekst på 4,5 prosent. KS antar at skatteveksten i 2017 har sammenheng med ekstraordinære store uttak av utbytter som følge av skattereformen. KS sier videre: “Merskatteveksten i 2017 må ses som ekstraordinære inntekter, og forventes ikke å påvirke det langsiktige inntektsnivået for kommunesektoren”.
Trondheim kommune fikk, i likhet med landet, ekstraordinære skatteinntekter i 2017. Kommunen fikk en skattevekst på 6,6 prosent i 2017. Skatteinntektene ble 187 millioner kroner høyere enn i vedtatt budsjett etter tredje økonomirapport, og 287 millioner kroner høyere enn opprinnelig budsjett. For nærmere omtale av skatteveksten, viser rådmannen til orienteringen for formannskapet 12. desember (sak 169/17). Høyere skattevekst enn anslått gjør at trekket gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet ble høyere enn budsjettert. Rammetilskuddet ble 47 millioner kroner lavere enn budsjettert. Eiendomsskatten ble fem millioner kroner høyere enn budsjettert.
Andre statlige overføringer ble 144 millioner kroner høyere enn budsjettert i 2018. Store deler av avviket har sammenheng med at flyktningeinntektene ble høyere enn budsjettert (86 millioner kroner). Flere andre tilskudd ble også høyere enn budsjettert, blant annet tilskudd til norskopplæring for innvandrere.
Driftsutgifter
Samlet var de totale regnskapsførte driftsutgiftene 583 millioner kroner høyere enn revidert budsjett. Det var spesielt utgifter til kjøp av varer og tjenester i kommunal tjenesteproduksjon og overføringer som ble høyere enn budsjettert. Lønnsutgiftene, inkludert sosiale utgifter, ble lavere enn budsjettert. Avvikene har i hovedsak sammenheng med at budsjetteringen ikke er fullstendig og avstemt mellom artsgrupper. De budsjetterte utgiftene til lønn og kjøp av varer i kommunal tjenesteproduksjon må ses i sammenheng. I budsjettet legges all budsjettert vikarinnleie på lønn, mens en andel av utgiftene kommer på posten kjøp av varer i kommunal tjenesteproduksjon da det gjelder ekstern innleie av vikarer. Disse utgiftene må også ses i sammenheng med at sykepengerefusjoner ikke er fullstendig budsjettert, jf kommentar ovenfor.
Sammenlignet med 2016 økte lønnsutgiftene (inkludert sosiale utgifter) med 5,4 prosent.
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Renteinntekter, utbytte og gevinst på finansielle instrumenter utgjør samlet 429 millioner kroner, mot budsjettert 300 millioner kroner. 348 millioner kroner er avkastning fra kraftfondet. Den budsjetterte avkastningen i kraftfondet var 224 millioner kroner, en avkastning 124 millioner kroner over budsjett. Dette tilsvarer en avkastning på 5,3 prosent av de plasserte midlene i fondet. Den største meravkastningen kommer fra aksjeinvesteringene. De resterende inntektene kommer fra renteinntekter på kommunens likviditet, intern byggelånsrente, renteinntekter fra videre utlån til startlånsordningen, Pirbadet og Trondheim parkering, og utbytte fra kommunale selskaper.
Netto driftsresultat
Trondheim kommune fikk et netto driftsresultat på 650 millioner kroner i 2017, eller 4,5 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat er nærmere omtalt under avsnittet om økonomiske handlingsregler og målsettinger.
Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet
Bruk av disposisjonsfond omfatter realavkastningen fra kraftfondet i 2016 som ble benyttet til drift og investeringer i 2017, ordningen med påpluss/inntrekk (at tjenesteområdene får med seg en andel av ubrukte midler fra året før) fra 2016 og tilskudd til idrettslag som bygger idrettshaller.
Bundne fond omfatter bruk av ubenyttede og avsatte statlige øremerkede midler fra tidligere år og bruk av selvkostfondene på byutviklingsområdet(vann, avløp, feiing etc.) Budsjettert bruk av bundne fond var 73 millioner kroner, mens det ble benyttet 189 millioner kroner. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes at bruken av de tidligere ubenyttede og avsatte statlige øremerkede midlene ikke budsjetteres.
Det er overført 299 millioner kroner til investeringsregnskapet. Posten omfatter overføring av egenkapital til pensjonskassene (Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) og KLP) på 33 millioner kroner, overføring av 13 millioner kroner av eiendomsskatten til finansiering av investeringer, overføring av 63 millioner kroner av realavkastningen i kraftfondet i 2016 til finansiering av investeringer i 2017 og overføring av 148 millioner kroner til kraftfondet for å opprettholde realverdien av fondet. I tillegg er det overført egenkapital til finansiering av enkeltprosjekt, blant annet belysning av Festningen, trådløst nett på helse- og velferdssenter og bygging av Helsevakta i Mauritz Hansens gate.
Avsetning til bundne fond omfatter statlige øremerkede tilskudd som ikke ble brukt i 2017. Dette er avsetninger som gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.
Resultat på tjenesteområdene og sentrale poster
Tabellen under viser avvik mellom budsjett og regnskap på tjenesteområdene og på sentrale poster. Regnskapet viser at tjenesteområdene hadde et overskudd på 167 millioner kroner i 2017. 62 millioner kroner av overskuddet er relatert til udisponerte avsetninger fra årsoppgjøret for 2016. Rådmannen vil i saken om årsoppgjøret legge fram en oversikt over udisponerte midler fra årsoppgjøret for 2016, slik at bystyret kan vurdere om de skal bevilges på nytt eller benyttes på annen måte. Avvik på tjenesteområdene er nærmere omtalt i kapitlene om tjenesteområdene. Avvik på sentrale poster er omtalt under tabellen.
Tjenesteområdene
Tjenesteområdene går samlet sett med et mindreforbruk på 167 millioner kroner, og alle tjenesteområdene er i tilnærmet balanse eller med et mindreforbruk.
Skoleområdet har et samlet mindreforbruk på 20 millioner kroner. Hovedårsaken til mindreforbruket er god økonomistyring på skolene. 70 prosent av skolene går i balanse eller med mindreforbruk, og mesteparten av mindreforbruket blir overført til 2018 gjennom ordningen med påpluss/inntrekk.
Barne- og familietjenesten hadde et mindreforbruk på 15 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett. Utgifter til opphold i fosterhjem og institusjon var fortsatt en utfordring, men mindreforbruk på andre områder førte totalt sett til et mindreforbruk for hele området.
Helse- og omsorgstjenestene hadde et samlet mindreforbruk på 50 millioner kroner i årsresultat for 2017.
Som beskrevet i økonomirapportene gjennom året, er totalt 11 millioner av mindreforbruket avsatte forvaltning-, drift- og vedlikehold- (FDV) og kapitalkostnader til å etablere Mauritz Hansens gt., 12 måneders vedtaket og mindre behov for dobbeltrom avsatt til ektepar og samboere (jf. samboergarantien). Mindreforbruket på utskrivningsklare pasienter ble på 17 millioner kroner. Trondheim kommune har aldri tidligere hatt færre ferdigbehandlede pasienter på St. Olav som venter på et kommunalt tilbud enn i 2017. Tolv millioner av mindreforbruket er avsetning i årsoppgjøret 2016 til etter- og videreutdanning.
Årsresultatet for tekniske tjenester i 2017 viser et mindreforbruk på 37 millioner kroner. I forbindelse med årsoppgjøret for 2016 ble det bevilget 35 millioner kroner til vedlikehold av kommunens gang-og sykkelvegnett. På grunn av kapasitetsutfordringer og tidlig tele ble bare 12,5 millioner av bevilgningen benyttet på formålet i 2017. I underkant av fire millioner kroner av mindreforbruket skyldes bedre resultat innenfor selvkostområdene enn budsjettert mens fagområdet brann fikk et mindreforbruk på i underkant av fem millioner kroner.
Det henvises forøvrig til kapitlet om tjenesteområdene for en mer utførlig beskrivelse av økonomi og resultater for det enkelte tjenesteområde.
Tilleggsbevilgninger og sentralt plasserte bevilgninger
Under tilleggsbevilgninger og sentrale bevilgninger er det i hovedsak budsjettert utgifter til lønnsoppgjøret, utgifter knyttet til pensjon og andre sentrale bevilgninger. Samlet ble utgiftene sju millioner kroner høyere enn budsjettert. Lønnsutgiftene ble lavere enn budsjettert, mens avsetning til mulige framtidige erstatningssaker ga et samlet merforbruk.
Sentrale poster, korreksjon 1A mm
Sentrale poster består blant annet av inntekter fra toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere, inntekter fra Trondheim parkering KF og merinntekter fra ordningen med piggdekkgebyr. Inntektene fra toppfinansieringsordningen ble lavere enn budsjettert, mens inntektene fra Trondheim parkering og piggdekkgebyr ble høyere enn budsjettert.