Tidlig innsats
Innledning
Samordnet innsats på oppvekst og utdanning
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har gjennomført helseundersøkelser og program i tråd med de statlige retningslinjene.Skolehelsetjenesten ble styrket betydelig i 2017, med fysioterapeuter og helsesøstre. I tillegg til individuelle kontroller og undersøkelser, gir vi også gruppetilbud til barn, ungdom og foreldre.
Barnevernet gikk i større grad inn med tiltak i familie og nettverk i 2017, som sikrer at flere barn får hjelp i sitt nærmiljø og som sikrer kontinuitet i skolegangen. Færre barn ble plassert i fosterhjem og institusjon.
Barnehagene har deltatt i et opplæringsprogram som gir faglig kompetanse i tråd med forskning og evidensbaserte metoder som bidrar til at barn får rett hjelp tidlig. Denne satsingen startet i 2009, og ble i 2016 oppdatert med kunnskapsgrunnlag og praksis. Det ble også startet en pilot for bruk av en ny metode for å evaluere tiltak og spesialundervisning i barnehagen, som bygger på tidlig innsats.
Det er satt i gang et arbeid med gode overgangsordninger mellom barnehage og skole. Dette arbeidet fortsetter i 2018 og blir fulgt opp med utarbeiding av planer for overganger innad i barnehage og skole, i tråd med Rammeplan for barnehagen og Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Intensive kurs i regning er et tiltak for at elever skal få mest mulig ut av ordinær opplæring. Utgangspunktet er måloppnåelse på andre trinn. Kurset er gitt som tilbud til alle skoler med småtrinn. Over halvparten av skolene har deltatt i dette.
I forbindelse med den statlige 10-årige satsingen på folkehelse fikk Trondheim kommune i 2017 innvilget støtte fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Rådmannen har valgt å prioritere foreldre til småbarn i alderen 0-6 år, med mål om at alle foreldre i Trondheim med barn i aldersgruppen skal få råd og veiledning tilpasset deres behov.
Økt helseinnsats for de yngste og deres familier
Opp mot hundre prosent av barnefamiliene benytter helsestasjonens program for helseundersøkelsene, fra hjemmebesøk etter fødsel og fram til skolestartundersøkelsen. Nesten alle barn har fått helseundersøkelser til rett tid. Det har imidlertid vært forsinkelser på toårs- og fireårs- undersøkelsene periodevis i to bydeler i løpet av året. Avviket er lukket gjennom omdisponering av ressurser.
Mange barn og familier har av ulike grunner fått ekstra målrettede konsultasjoner på helsestasjonen hvor temaene har vært søvn, døgnrytme og psykisk helse. Familier har et stort behov for helsefaglig veiledning, og det blir imøtekommet.
73 prosent av av gravide i Trondheim fikk konsultasjoner hos jordmor i 2017, mot 70 prosent i 2016.
Tilbud til barn av psykisk syke foreldre
Barn trenger sensitive, trygge og utviklingsstøttende omsorgspersoner. Foreldre trenger trygghet i foreldrerollen. Psykiske vansker/lidelser og/eller rusproblem hos foreldre kan forstyrre foreldreferdigheter, noe som representerer en risiko for barna, og som skaper bekymring og usikkerhet hos foreldre. Det er viktig å se barnet, foreldrene, samspillet mellom dem og miljøet familiene lever i.
Barne- og familietjenesten, Enhet for psykisk helse og rus, Kulturenheten og Røde Kors tilbyr hjelp og støtte til barn i alderen 7-12 år gjennom hele skoleåret. Ansatte møter barna en ettermiddag hver uke. Aktivitetstilbudet er knyttet til vanlige kultur- og sportsaktiviteter som for eksempel bading i Pirbadet, kino, tur til bilbanesenter, taekwondo med mer. I tillegg er det aktiviteter på ”Caos cafe” med bordtennis, biljard, tegning og maling. Målet er å lykkes i aktiviteter sammen med andre barn og voksne.
Den pedagogiske delen er knyttet til ”samlingstunder” med identifisering av og forståelse for ulike følelser vi har og utfordringer knyttet til en psykisk syk forelder. Målet er å dempe bekymringer hos barna og bidra til å forstå hva psykiske plager innebærer.
Ansatte har minst tre hjemmebesøk med barn og foreldre i løpet av et år, hvor det snakkes med foreldrene sammen med barna om utfordringer i hverdagen. Ansatte bidrar med å hjelpe familiene med å kommunisere med for eksempel skole, helsesøster, tiltak i Barne- og familietjenesten, familierådgivning og NAV.
Hvert år avsluttes tiltaket med en tre dagers tur, der både foreldre og barn deltar. Inntil 12 barn får tilbud hvert år.
Hverdagsmestring
Innenfor området psykisk helse og rus for voksne gis det tilbud til personer med lettere og moderate psykisk plager/lidelser om å delta på kurs om søvnproblemer, rusproblematikk, depresjon og angst. Brukerne får informasjon om tilbudet på kommunens nettside og kan melde seg på det tilbudet som de selv mener passer best. Mestringstilbud er et lavterskeltilbud, det kreves ingen henvisning, det er kort ventetid og det er gratis. I 2017 var det 693 personer (425 personer i 2016) som benyttet ulike kurs- og individuelle tilbud.
Hverdagsmestring gjennom tidlig innsats og hverdagsrehabilitering forutsetter sterk brukermedvirkning og et rehabiliterende tankesett hos de ansatte i både helse- og velferdskontor og utøvertjenestene. Tverrfaglige team samhandler med brukeren som har satt sine egne mål for å bli mest mulig selvstendig i hverdagen. Vår innsats skal ta utgangspunkt i spørsmålet “Hva er viktig for deg?” Det handler om å forlate den tradisjonelle hjelperrollen og å la brukeren utnytte sine egne ressurser best mulig. Vi skal "holde hendene på ryggen" og støtte brukerne til å klare og utføre aktivitetene selv. Hverdagsrehabilitering er nå implementert i alle bydeler høsten 2016. 126 brukere (i snitt 31,5 per bydel) ble vurdert og mottok hverdagsrehabilitering i 2017. Dette er en betydelig økning fra 2016 (44 brukere). Det er utviklet ny modell for tidlig innsats for personer med demenssykdom.
Tilrettelegging av møteplasser for inkludering
For at flyktninger og innvandrere skal integreres i lokalsamfunnet og i arbeidslivet er det vesentlig å legge til rette for møteplasser med innbyggerne.
Flyktningene som kommer representerer en ressurs som må utnyttes. Kommunen som samfunnsaktør må legge til rette for integrering, mens flyktningene selv har hovedansvaret for en vellykket integreringsprosess. Positivt og likeverdig samspill mellom flyktninger og den øvrige befolkningen på naturlige sosiale arenaer vil legge grunnlaget for en god integrering.
Flyktningesituasjonen høsten 2015 førte til et stort engasjement for integrering av nyankomne flyktninger i kommunen. Det er fortsatt et høyt engasjement hos innbyggerne gjennom blant annet innsats i regi av frivillige og ideelle organisasjoner. Etablering av mange språkkafeer flere steder i byen og andre aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner er klare tegn på dette. Det etablerte nettverket (våren 2016) ”Frivillighet og inkludering i Trondheim” bestående av flere frivillige og ideelle organisasjoner gjennomførte tre samlinger i 2017. Samlingene har hatt fokus på gjensidig informasjonsutveksling, fokus på koordinering og utvikling av nye tiltak i dialog med aktuelle kommunale utførerenheter. Nettverket fungerer godt med entusiasme og drivkraft for inkluderingstiltak i regi av lokale frivillige organisasjoner. Nettverket ser ut til å ha en viss positiv effekt på koordinering av tiltak på tvers av organisasjonene, og mer fokus på aktuelle behov gjennom informasjonsformidling og tettere dialog med kommunen.
Frivillighet og inkludering i Trondheim sin Facebook-side har fungert som et supplement for informasjonsformidling og dialog mellom bidragsyterne.
Etablering og gjennomføring av et sommerprogram for deltakere i kommunens introduksjonsprogram i 2017 i regi av frivilligsentralene har vært et positivt tiltak for inkludering i sommermånedene.
Det jobbes nå med videreutvikling av konseptet for gjennomføring av tilbudet for samme målgruppe sommeren 2018. Det ble også gjennomført et sommertilbud for enslige mindreårige flyktninger i et samarbeid med Barne- og familietjenesten, Omsorgsenheten og Redd barna. Kulturnettverket gjennomførte med støtte fra kommunen en kartlegging av fritidskulturlivets muligheter for å styrke nyankomne flyktninger og innvandreres deltakelse på deres aktiviteter. Funn og anbefalinger fra kartleggingen vil bli fulgt opp i 2018.