Mål og resultater

Mål: Utslippene av klimagasser i 2020 skal være minst 25 prosent lavere enn i 1991

Dette målet ble endret gjennom bystyrevedtak 76/17 da Kommunedelplan: Energi og klima 2017-2030 ble lagt fram til sluttbehandling 18. mai 2018. Målet er nå: I 2020 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim redusert med 10 prosent i forhold til 1991. I følge tall fra SSB var utslippene i 2016 ca 10 prosent høyere enn i 1991. Se også oversikt over utvikling i klimagassutslippene under Miljøbyen Trondheim

Indikatorer:

• I 2018 er CO2-utslippene fra transport i byen redusert med 20 prosent ift. 2008.
• I 2018 har Trondheim kommune 200 elbiler i den kommunale kjøretøyparken
• I 2017 er minst en stasjon for fylling av hydrogen etablert.

Resultat:

Mål om reduksjon av CO2-utslipp er tatt fra utslippsmålet i Miljøpakken, som fram til nå har omfattet klimagassutslipp fra personbiltrafikk. Tall fra SSB viser at utslippene fra lette kjøretøy har vært ganske stabile i perioden 2009-2015. Se også oversikt over utvikling i klimagassutslippene under Miljøbyen Trondheim.

Per 21.02.2018 er det 197 elbiler i den kommunal kjøretøyparken.

En fyllestasjon for hydrogen ble etablert i 2017. Stasjonen ble opprettet av Asko for fylling av bedriftens egne kjøretøy i Trondheim. Hydrogenstasjonen er basert på lokalprodusert hydrogen ved hjelp av energi fra solceller. Dette er en verdensnyhet. Det ble fra kommunens side lagt ned et betydelig arbeid som grunnlag for å etablere en kommersiell hydrogenstasjon i byen. 2018 vil vise om dette lar seg realisere

Status for klimaarbeid i 2017

I 2017 vedtok Trondheim kommune for første gang et klimabudsjett i handlings- og økonomiplan 2018-2021.

I 2017 begynte rådmannen arbeidet med en ny strategi for klimakommunikasjon. Arbeidet gjennomføres med en bred forankring i kommunen og Miljøpakken og skal ferdigstilles i 2018.

I 2017 ble det etablert en tilskuddsordning for ladeinfrastruktur for elbiler i borettslag og sameier. Tilskuddsordningen videreføres i 2018.

Trondheim kommune bidro i 2017 til Byutredningen, som er faggrunnlaget for forhandlinger med staten om en ny byvekstavtale. Riktig bruk av virkemidler for å begrense trafikkvekst og stimulere til overgangen til nullutslippskjøretøy vil være avgjørende for om klimamålene nås i 2020 og 2030.

Mål: Bedre folkehelse gjennom bedre luftkvalitet og mindre støy

Indikatorer:

• I 2017 skal luftkvaliteten være bedre enn gjennomsnittet de tre foregående år
• I 2017 skal piggfriandelen være minst 70 prosent.

Resultat:

NO2 nivåene var i 2017 lavere en gjennomsnittet av de tre foregående år. Støvkonsentrasjonene lå på omtrent samme nivå. Piggfriandelen var på 69 prosent.

Støy

I tråd med forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy har Trondheim kommune beregnet støybelastning fra veger, skinnegående trafikk, flyplasser og havner, samt større industribedrifter i 2017. Beregningene viser at cirka 89 000 personer bor i bygninger med fasade i gul eller rød støysone i Trondheim. Dette er en økning på opp mot 10 000 personer fra kartleggingen i 2012. Innbyggertallet har økt med ca 14 000 i samme periode - kilde SSB. Mange har imidlertid tilgang til en stille side, og dette forutsettes i nyere reguleringsplaner. Beregningene viser at 8 500 boenheter ligger i rød støysone, en økning på 700 boenheter fra kartleggingen i 2012. Omtrent 500 av økningen i rød støysone omfattes av boenheter som er etablert etter forrige kartlegging. Resten skyldes trafikkvekst ved eksisterende boenheter. Omtrent 14 000 skoleelever og barnehagebarn har utearealer ved sin skole/barnehage som delvis eller helt ligger i gul eller rød støysone. Dette er en økning på 2000 fra kartleggingen i 2012. Støyberegningene er vist som temakart “støysoner 2017” på kommunens kartsider.

Den viktigste støykilden er vegtrafikkstøy. Miljøpakken budsjetterer årlig en del midler til støyskjermingstiltak for eksisterende støyfølsom bebyggelse langs sterkt trafikkerte veger. Ved bygging av nye vegstrekninger blir støyskjerming for eksisterende bebyggelse ivaretatt av prosjektet.

Luftkvalitet

Forskriftskravene for lokal luftkvalitet ble overholdt med god margin på alle målestasjonene og for alle målte parametere i Trondheim. Det ble registrert 11 døgn over grenseverdien for støv (PM₁₀) ved E6-Tiller. Ved stasjonen på Elgeseter ble det bare registrert ett døgn med overskridelse. For både støv og nitrogendioksid (NO₂) ble de nye nasjonale målene oppfylt.

For første gang var årsmiddel for NO₂ mindre enn 30 µg/m³ på alle fire målestasjonene. Den positive trenden skyldes sannsynligvis mindre utslipp fra kjøretøyparken, mindre utslipp fra fyringsanlegg og mindre trafikk ved de tre sentrumsnære målestasjonene.

For PM₁₀ var årsmiddel også noe lavere. Den positive trenden for PM₁₀ de siste årene skyldes primært god effekt av renhold og støvdemping på hovedvegnettet og i sentrum. I tillegg ble piggdekkgebyr innført 1. november 2016, som et virkemiddel for å få flere til å kjøre med piggfrie vinterdekk som gir mindre vegslitasje og støvproduksjon. Årlige kampanjer med piggdekkrefusjon ved overgang til piggfrie vinterdekk er også et positivt virkemiddel. Tellinger viste at piggfriandelen var cirka 69 prosent i 2017.

Mål: Bærekraftig og langsiktig forvaltning av naturmiljøet og matproduserende areal

Indikatorer:

• I 2017 skal rådmannen undersøke størrelsen av produksjonen av sjøørret i Trondheim kommunes bekker i forhold til naturtilstand. Forholdet mellom dagens tilstand og naturtilstanden skal brukes videre som indikator.
• I 2017 skal det være etablert fem nye felles urbane dyrkingsprosjekt i Trondheim.
• I 2017 er Renere havn ferdigstilt og etterkontrollen skal vise at sjøbunnen i havna skal tilfredsstille tilstandsklasse 3.

Resultat:

Det er kartlagt 37 historiske sjøørretbekker og dagens produksjonsevne er kvantifisert. Beregningene viser at 70 prosent av bekkeareal er tapt for ørreten og hele 90 prosent av produksjonsevnen er tapt for sjøørreten som følge av menneskelig påvirkning. Denne nye kunnskapen vil bli brukt i forvaltningen av bekkene for å vurdere nye inngrep og for å gjennomføre tiltak for å bedre situasjonen.

I 2017 er det bevilget tilskudd til 12 ulike tiltak for urban dyrking, av disse er fire nye i 2017.

Renere havn er ferdigstilt og tilfredsstiller tilstandsklasse 3. Det er satt i gang et treårig overvåkningsprogram for å følge utviklingen de første åra etter ferdigstilling.

Mål: Ivareta byens kulturminner og spre kunnskap om dem

Indikatorer:

• Årlig tap av verneklassifiserte bygg skal ikke overstige 0,5 prosent
• Årlig tap av verneklassifiserte bygg i klasse B og A bygg skal være 0
• Innen 2020 skal historiske brygger i Kjøpmannsgata være på et normalt vedlikeholdsnivå
• I perioden 2017-2020 skal synlige tiltak i veiter og bakgårder gjennomføres iht. strategi

Resultat:

2017 er det registrert riving av åtte bygninger med antikvarisk klassifisering, som utgjør et tap på 0,13 prosent.

Det er registrert riving av ett bygg med antikvarisk klasse B.

I 2017 er det gjort en rekke tiltak for og på bryggene i Kjøpmannsgata og i byrommet. Sikring av Huitfeltbrygga er gjennomført, Kjøpmannsgata 55-57 er restaurert og restaurering av Kjøpmannsgata 27 pågår. Det muslimske samfunn, Kurs, seminarer og bruktmarked har vært godt besøkt. Byromskonkurransen for Kjøpmannsgatas byrom ble gjennomført i høst. I samarbeid med eier er det søkt midler til Huitfeltbrygga der det legges opp til restaurering over en treårsperiode. Det er avholdt møte med Riksantikvaren om behovet for tilskudd. Bystyret signaliserte at de vil bevilge 5 millioner kroner til bryggene fra årsoppgjøret i 2017.

I regi av prosjektet Vitalisering av veiter og gårdsrom er det gjennomført en rekke tiltak og aktiviteter i Nerbyn rundt Brattørveita, og det er etablert godt samarbeid med næringsdrivende, huseiere, Næringsforeningen, Midtbyen Management med flere. Byantikvaren har samarbeidet med NTNU om kurs i veitene for studenter i blant annet arkitektur og kulturminneforvaltning. Det er satt i gang prosesser for lyssetting og oppgradering av veitene i Nerbyn i samarbeid med aktuelle etater i kommunen.