Mål og resultater

Plan- og bygningstjenester

Mål: Oppfylle nasjonale mål om bærekraftig byutvikling

Trondheim kommune vil følge opp Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging av 26.9 2014. Der legges det føringer for fremtidig bærekraftig byutvikling som har betydning for hvordan Trondheim skal utvikle seg.

Indikatorer:

I 2017 skal samordnet areal - og transportplanlegging være fulgt opp i henhold til vedtatt planstrategi og Klima – og energihandlingsplanen.
I 2017 skal det foreligge en byutviklingsavtale.
I 2017 er organiseringen av samarbeid om innføring av superbuss i Trondheim etablert.
I 2017 er det nullvekst eller reduksjon i biltrafikken, og økning i andelen som går, sykler og reiser kollektivt.
I 2017 er tiltak og system for måling av arealutvikling som bygger opp rundt nytt kollektivsystem etablert.
I 2017 er planer som er nødvendig for å iverksette tiltak for å få etablert nytt kollektivsystem fulgt opp i tråd med fastlagt prioriteringsliste.
I 2017 er Miljøpakkens mål om 80 prosent av nye bosatte lokalisert innenfor tettstedsavgrensningen (SSB 2008) og 60 prosent av arbeidsplasser i arbeidsintensive virksomheter lokalisert innenfor ”kollektivbuen” fulgt opp.

Resultat:

Arbeidet med kommunestruktur og samordnet bolig- areal- og transportplanlegging ble fulgt opp i tråd med kommunal planstrategi som ble vedtatt i bystyret desember 2016, sak 175/16. Byanalyse og en byutviklingsstrategi for overordnet byutvikling er godt i gang. I tillegg skal hovedgrepene i Kommuneplanens arealdel 2012-2024 med utvikling av lokalsentrum følges opp.

Bymiljøavtale og nasjonale mål om reduserte klimautslipp er fulgt opp gjennom å bistå i arbeidet med Miljøpakken. Byutviklingsavtale ble utsatt fra statens side, og innholdet forutsettes innarbeidet i byvekstavtale i 2018.

Nasjonale føringer om NTNUs videre utvikling er fulgt opp gjennom arbeid med campusutvikling og Kunnskapsaksen. Sak om planprogram for bycampus ble ferdig høsten 2017, men ble holdt igjen til over jul av NTNU, og ble behandlet politisk i 2018.

Indikatorene viser at vi er på rett vei. I 2017 er Miljøpakkens mål om 80 prosent av nye boliger lokalisert innenfor tettstedsavgrensningen (SSB 2008) og 60 prosent av nytt areal til arbeidsplassintensive virksomheter lokalisert innenfor Kollektivbuen fulgt opp. Vi oppnår riktig lokalisering av arbeidsplassintensiv virksomhet og boligutbygging, og har god utvikling i kollektivtransporten. Biltrafikken har økt noe i perioden.

Mål: Styrke Trondheim som en attraktiv by med god folkehelse og trivsel i hverdagen.

Trondheim kommune vil legge til rette for gode, trygge og inspirerende omgivelser der byens befolkning bor og ferdes. Det er god byutvikling, og et viktig grunnlag for å sikre god folkehelse og forslag til mål for trivsel i hverdagen.

Indikatorer:

I 2017 er vedtatt planstrategi fulgt opp.
I 2017 er områderegulering og bruk av stedsanalyser og føringer i planprogram evaluert.
I 2017 foreligger det reguleringsplaner for et tilstrekkelig antall boliger i tråd med prognostisert befolkningsvekst, og kvalitet er fulgt opp i tråd med Veileder for byform og arkitektur.
I 2017 foreligger det reguleringsplaner for offentlig tjenestetilbud som fremgår av kommunens investeringsbudsjett i tråd med Plan for areal til offentlig tjenestetilbud.
I 2017 er utviklingen av anlegg til friluftsliv og grønnstruktur fulgt opp i tråd med kommende Plan for friluftsliv og grønnstruktur.

Resultat:

I 2017 er det satt i gang plan for langsiktig byutviklingsstrategi, plan for sentrumsutvikling, kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkt. Avklaring av plan for Tiller er vedtatt.

Indikatorene viser at Trondheim er en by i vekst. Folkemengden i Trondheim har økt hvert år siden 1984. Siste år var veksten på 3 111 personer (1,6 prosent).

2017 foreligger det reguleringsplaner for et tilstrekkelig antall boliger i tråd med prognostisert befolkningsvekst, og kvalitet er fulgt opp i tråd med Veileder for byform og arkitektur.

I 2017 foreligger det reguleringsplaner for offentlig tjenestetilbud som fremgår av kommunens investeringsbudsjett i tråd med Plan for areal til offentlig tjenestetilbud. Det er vedtatt planer for ett helse- og velferdssenter, fire idrettsanlegg, en skole, en barnehage og ett bofellesskap.

I 2017 er utviklingen av anlegg til friluftsliv og grønnstruktur fulgt opp i tråd med Plan for friluftsliv og grønnstruktur. Planen har blitt benyttet blant annet i planprogrammet for Leangen travbane.

Mål: Styrke Midtbyen som regionens identitetsbærer og viktigste handels- og kultursentrum.

Trondheim kommune vil at Midtbyen skal fortsette å være det naturlige midtpunktet i Midt-Norge slik det har vært i mer enn 1000 år. Da må det være et sted for handel, næringsvirksomhet og kulturtilbud som folk vil oppsøke, men også et levende sentrum der byens befolkning kan arbeide, bo og få opplevelser i hverdagen.

Indikatorer:

I 2017 er det en økning i antall innbyggere som bor og jobber i Midtbyen.
I 2017 er andelen som går, sykler og reiser kollektivt inn og ut av Midtbyen økt.
I 2017 er det flere som bruker og oppholder seg i Midtbyen.
I 2017 er planlegging av superbuss gjennom sentrale byområder påbegynt.
I 2017 er planlegging av ny bycampus fulgt opp i tråd med mål og framdriftsplan.
I 2017 er byromsstrategien fulgt opp i henhold til vedtatt handlingsplan.

Resultat:

Indikatorene for Midtbyen er vist i Midtbyregnskapet, som ble gjennomført for tredje gang. Stadig flere bruker og reiser til og fra Midtbyen på en bærekraftig måte, og folk er tilfredse og trives i Midtbyen. Selv om handelsomsetningen er stabil i Midtbyen, øker handelen mer andre steder i Trondheim. Målinger viser at flere går i Nordre gate og i Thomas Angells gate, og at det er gjennomført langt flere arrangementer i Midtbyen enn i 2016.

Arbeidet med midlertidige stasjoner for Metrobuss og gatebruksplan for Midtbyen er i gang.

I 2017 ble det gjennomført byromsundersøkelser i Trondheim sentrum. 2 000 forbipasserende ble intervjuet. Den vanligste tilbakemeldingen var ønske om flere sitteplasser i byrommene. Det er kjøpt inn 100 nye benker som skal plasseres ut våren 2018. Bakklandstorget ble utpekt som pilot for den politiske bestillingen om "Barnas byrom", men vil ikke bli etablert før våren 2018.

Mål: Være effektive og tilgjengelige for alle gjennom økt bruk av digitale verktøy for å sikre god kommunikasjon med innbyggerne.

Trondheim kommune følger opp det nasjonale satsningsområdet for å effektivisere de kommunale tjenestene slik at det blir en enklere hverdag for innbyggerne i tråd med forventningene i samfunnet. Bruk av IKT er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.

Indikatorer:

I løpet av 2017 er fullversjon av ny digital arbeidsplattform for byggesaksbehandling på plass og tatt i bruk med en ny digital søknadsportal for å søke om byggetillatelse, tilgjengelig for innbyggere og næringsliv.
I 2017 er publikum selvbetjent med dokumenter og saksinformasjon i bygge-, dele- og plansaker via innsyn i kart.
I 2017 er saksbehandlingstida for deling og oppmåling av tilleggsareal redusert med 10 prosent.
I 2017 foreligger rutiner for bruk av den digitale og fysiske 3D-modellen i saksbehandlingen.

Resultat:

Plan for sentrumsutvikling fikk tilskuddsmidler fra kommunaldepartementet for en satsing på medvirkning i byutvikling gjennom bruk av sosiale medier. Virkemidlene er egen nettside og facebookside for de strategiske byutviklingsplanene, samt aktiv bruk av Trondheim2030. Byplankontoret har også fått tilskuddsmidler til byutviklingsvisjoner for sentrum, for å øke forståelsen for foreslått byutvikling, og midlertidige gatebrukstiltak i Midtbyen, for å teste ut tiltak i praksis og evaluere før større investeringer i gateprosjekter.

I 2017 er publikum selvbetjent med dokumenter og saksinformasjon i bygge-, dele- og plansaker via innsyn i kart.

Løsning for enkelt innsyn i saksdokumenter for plan-, bygge- og delesaker ble satt i drift i 2017.

I 2017 er det etablert løsning for projisering av digitale kart over den fysiske bymodellen, slik at publikum selv kan velge ønsket visning ved å trykke på ulike valg på et nettbrett.

I 2017 er saksbehandlingstida for deling og oppmåling av tilleggsareal redusert med 10 prosent.

Report abuse