Mål og resultater

Periodemål

De felles periodemålene for oppvekst og utdanning, som ble vedtatt av bystyret i 2014, er videreført i 2017. Rapportene for de fire felles målene er gode, og felles mål for oppvekstfeltet gir mulighet for tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skole, barnehage og BFT.

Vi er nå inne i siste del av denne perioden, og arbeidet med videreføring/nye mål og indikatorer er i gang. Vi har sett at det er behov for bedre kjennetegn for måloppnåelse.

Dette arbeidet skal bidra til en helhetlig virksomhetsstyring. Tall og data benyttes sammen med refleksjon på enhetene for å kartlegge hvordan situasjonen er i dag, og for å gi indikasjoner på hva som må utvikles videre. Indikatorene gir grunnlag for å vurdere måloppnåelse i 2017, og enhetenes vurderinger av denne er lagt til grunn i årsrapporten.

Mål 1: Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter

Kjennetegn/resultatindikatorer:

• Andelen elever som fullfører det 13-årige skoleløpet øker fra 74 prosent i 2016 til 80 prosent innen 2020
• Andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 grunnskolepoeng reduseres fra sju prosent i 2014-15 til fem prosent innen skoleåret 2019-20
• Guttenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng øker til jentenes nivå innen skoleåret 2019-20
• Alle elever som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver på 1.-3.trinn skal følges opp gjennom målrettede tiltak
• Elevenes resultater på kartleggingsprøven i digitale ferdigheter følges opp gjennom målrettede tiltak knyttet til bruk av digitale verktøy i opplæringen

De undersøkelsene som viser hvordan elevene presterer i de grunnleggende ferdighetene, viser liten reduksjon på de lavere trinnene og motsatt på ungdomstrinnet. Eksamen i matematikk viser både i 2016 og 2017 et historisk høyt resultat med snittkarakter 0,5 høyere enn tidligere.

Engelsk skriftlig viser en liten fremgang, mens det for norsk er samme snitt som året før. Det er ingen stor endring i de muntlig fagene sammenlignet med årene før. Unntaket er fransk, der elevene de siste to årene har vist stor framgang med økning på 0,7 i 2016 og ytterligere opp 0,1 i 2017.

Det er til dels forskjeller på resultat på den enkelte skole.

Alt sett under ett viser grunnskolepoengene (summen av alle karakterer) fortsatt økt læringsutbytte.

Det har de siste årene vært en positiv tendens for gjennomføring av videregående skole for elever fra Trondheim kommune. 70 prosent av 2007-kullet fra Trondheim gjennomførte videregående skole. Tilsvarende tall for 2009-kullet er 74 prosent. Denne gjennomføringsgraden er over det nasjonale snittet. Tall for 2011- kullet viser at 73 prosent har gjennomført og dette er likt med nasjonalt snitt (SSB). Med andre ord ligger Trondheim på det nasjonale snittet over tid.

Gjennomføring av videregående skole er en viktig indikator på om vi lykkes med det helhetlige læringsløpet. Alle studier peker på at elever med frafall fra videregående skole er overrepresentert i negative statistikker.

De grunnleggende ferdighetene som måles ved nasjonale prøver viser noe reduksjon i lesing og regning på 5. trinn. På 8. trinn ser vi fortsatt fremgang i grunnleggende ferdigheter mens det for 9. trinn er tendens til litt færre elever på de høyeste nivåene. Det er viktig å forsterke det arbeidet som gjøres i skolen og støtte skolen i sin satsing på de grunnleggende ferdighetene i fireårsperioden.

Resultatene viser at det er variasjon i resultat fra år til år på den enkelte skole. Disse variasjonene kan forklares med skolens bidrag, men kan også være elevens forutsetninger. Dette betyr at et år med lave resultat for en skole, kan likevel bety at elevenes læringspotensial er løftet.

Gjennom satsingen på IKT i trondheimsskolen har vi fortsatt med målrettede tiltak for å øke de grunnleggende digitale ferdighetene. I løpet av 2017 har skolene hatt både fagdager og kurs knyttet til IKT-plan og opplæring i bruk av verktøy og programvare.

I henhold til realfagssatsing finansierer Trondheim kommune en 50 prosent stilling maker/triggerlærer på Vitensenteret fra høsten 2017. Formålet er å utdanne egne triggerlærere i skolene, og å utarbeide et opplegg for to hele årskull elever på Vitensenteret. l 2017 er det gjennomført fire dager kursing og sertifisering av totalt tolv triggerlærere.

I samarbeid med Starmusfestivalen, NTNU og en rekke andre samarbeidspartnere, arrangerte vi sommeren 2017 Science Camp for første gang, med over 1000 tilbud til elever fra 5. til 10 trinn. Science Camp blir et årlig tilbud. Begrepet “Science” dekker de fleste fagene i grunnskolen og betegner en tilstand preget av undring og nysgjerrighet som vi mener er dekkende for det tilbudet vi ønsker å tilby.

Nyankomne minoritetsspråklige barn starter skolegangen i Trondheim kommune i egne mottaksgrupper ved en av følgende skoler: Ila, Kattem, Saupstad, Bispehaugen, Rosenborg eller Huseby. De siste årene har antall nyankomne minoritetsspråklige barn i skolealder økt, slik at mottakskapasiteten ved skolene sprengtes i løpet av 2017. På bakgrunn av dette forlenges ordningen med mottaksgrupper på Bispehaugen skole. I tillegg starter Lade skole opp med mottaksgrupper på barnetrinnet allerede våren 2018, altså tidligere enn planlagt planlagt.

Måloppnåelsen på grunnleggende ferdigheter vurderes i hovedsak som god til tross for ulikheter mellom skolene.

Mål 2 : Barn og unge har gode læringsmiljøer

Kjennetegn/resultatindikatorer:

• Alle elever møter fysiske læringsmiljø som fremmer helse, læring og trivsel
• Alle elever møter et trygt psykososialt læringsmiljø, der ingen elever krenkes av voksne
• Alle elever opplever gode relasjoner til og støtte fra lærerne og andre ansatte
• Alle skoler møter meldinger om brudd på retten til et trygt psykososialt miljø med god forvaltningspraksis
• Alle skoler skal iverksette tiltak som stimulerer til utforskende, praktiske og varierte arbeidsmåter

Fysisk læringsmiljø

Alle kommunens grunnskoler er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Sterk elevtallsvekst, og vedvarende høyt elevtall ved flere enkeltskoler, utfordrer likevel det fysiske læringsmiljøet. Som en oppfølging av arbeidet med skolebehovsplanen arbeider rådmannen med en bystyresak om videre investeringsrekkefølge for skoleanlegg. Denne saken skal bidra til at bystyret kan vedta å øke kapasiteten i de områder der kapasiteten er lavest.

Praktisk og variert

En stor andel av skolene jobber systematisk med realfag og IKT, hvor elevene stimuleres til praktisk arbeid og kreativitet. Nytt digitalt utstyr, programmering som valgfag og koding inn på flere trinn er også tiltak som stimulerer til utforskende, praktiske og varierte arbeidsmåter i skolene.

Ungdomsundersøkelsen - “Ung i Trondheim” 2017

Trondheim kommune har gjennomført ungdomsundersøkelsen hvert 4.år siden 2001. I 2013 ble det inngått en avtale med NOVA om bruk av “Ungdata”. Dette ble gjort for å kunne sammenligne data med øvrige kommuner. Vi har hatt en økning i svarprosent, og fjorårets tall var 87% på ungdomsskole, og 72% på videregående. Nasjonale tall er henholdsvis 84% og 68%. Denne økningen skyldes systematisk arbeid, politisk og administrativ forankring og skolenes interesse for gjennomføring og oppfølging.

På lik linje med resten av landet, har vi en veltilpasset og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Relasjoner mellom ungdom og foreldre er tette, og foreldre har oversikt. Derimot ser vi at hjemmet svekkes som arena for samvær med venner. Få ungdommer opplever svært dårlig familieøkonomi.

Det er en økning i høyt skolepress og skolestress. Jenter har dårligere psykisk helse enn gutter. Flere enn tidligere opplever ensomhet selv om de gir uttrykk for at de har venner. Vi har en økning i utestengelse, krenkende atferd og mobbing. Elevundersøkelsen viser til tilsvarende resultat.

Vi ser en nedgang i bruk av tobakk og alkohol, men ikke hasj eller regelbrudd.

Ungdom er opptatt av å være sunn, men likevel ser vi en nedgang i organisert idrett, og tradisjonelle fritidsaktiviteter taper terreng. Den organiserte idretten mister ungdom tidligere enn før.

Ungdom er mindre fornøyd med tilbud i sitt eget lokalmiljø sammenlignet med tidligere undersøkelser.

Gjennomgang av skolevise data viser til dels store forskjeller mellom skolene. Dette gjelder både tema knyttet til skole- og fritid.

Skolemiljø

Elevundersøkelsen viser at for mange barn opplever utenforskap og mobbing, gjennom antall 9a-saker som skolene og Fylkesmannen jobber med.

Skolene uttrykker gjennom undersøkelsen “Desentralisert kompetanseheving” i 2018, at de aktivt jobber med læringsmiljøet knyttet til å skape et trygt og godt skolemiljø for elevene. 33 av 59 skoler uttrykker at de spesifikt jobber med tema klasseledelse og læringsmiljø. Skolene melder om at det er særlig utfordrende med elever som viser psykiske vansker og atferdsvansker, og at det er ønskelig at kommunen satser på kompetanseheving for å kunne arbeide spesielt med dette fremover. Trondheim kommune har satt igang SAFE-talk for alle ansatte i skolen.

Tilbudet ved Dagskolen/skoleteamet evalueres for å kartlegge hvorvidt dette dekker behovet for tilpasset tilbud. I noen saker har enkeltelever et såpass utagerende atferdsuttrykk, at det utfordrer skoler internt og kommunens støtteapparat.

Det er satt igang et prosjekt med Lianvatnet i forhold til elever med behov for ekstraordinær tilrettelegging. Lianvatnet og Ugla ungdomsskole har en pilot med Livsmestring på timeplanen.

I perioden 2006-2016 var de fleste skolene involvert i ulike skolebaserte program knyttet til læringsmiljø og disse har skolene i ulik grad implementert og videreført prinsipper, metoder og verktøy ut i fra disse. Flere skoler deltok i flere program i løpet av denne perioden. Alle ungdomsskolene har i perioden gjennomført Ungdomstrinn i utvikling i regi av Utdanningsdirektoratet.

I det siste skoleåret har Trondheim kommune utvidet samarbeidet med MOT, i henhold til at enkelte ungdomsskoler med tilhørende barneskoler er i oppstarten av programmet “Skolen som samfunnsbygger”. Det er også et samarbeid med Forandringsfabrikken hvor hele oppvekst er involvert. I år jobbes det frem måter for hvordan vi i Trondheim kan samarbeide med Forandringsfabrikken og prosjektet “Mitt liv skole, Forandre med varme!”. Målet med “Forandre med varme” er at elever, lærere og ledelse sammen skal bidra til å utvikle en skole som kjennes trygg og nyttig. Opplegget er ikke igangsatt ute på skolene i Trondheim ennå, men testes ut i to andre kommuner i landet.

I tillegg opprettholdes program som går kontinuerlig, som Zippys venner (for 1. - 4.trinn), MOT med Robust ungdom og Trivselslederprogrammet. Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing. Trivselsprogrammets mål er å:

● fremme økt og mer variert lek/aktivitet i friminuttene hvor aktivitetene foregår

● legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner

● redusere konflikter blant elever

● fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt

Programmet Zippys venner setter fokus på å lære barna å mestre dagliglivets problemer, å identifisere og snakke om følelser, og å støtte andre som har det vanskelig. Skolene som deltar i programmet gir tilbakemelding om at de opplever dette som svært nyttig i arbeidet med barn, både sosialt og i forhold til psykisk helse.

Alle skolene har lokal handlingsplan mot mobbing. I tillegg skal alle skoler ha utarbeidet varslingsplan og arbeidsrutiner i henhold til endring i kap 9A i Opplæringsloven. Skoleeier har utarbeidet felles arbeidsløype og mal for aktivitetsplan.

I 2018 har Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet invitert Trondheim kommune til å delta i pulje fire i forhold til satsning på Bedre læringsmiljø, hvor flere skoler med tilhørende barnehager deltar. I tillegg har 26 skoler uttrykt gjennom undersøkelsen “Desentralisert kompetanseheving” i 2018, at de ønsker å etablere blant annet nettverk for å styrke arbeidet med læringsmiljø.

Vi vet at et program i seg selv ikke kan gi en garanti for en positiv effekt, og at det kan være flere faktorer som påvirker resultatet. Likevel kan vi anta at slike prosesser vil utvikle en viss kollektiv kultur, men at utbyttet av selve programmet kan variere ut ifra ståsted, styring/ledelse, organisering og situasjon ute ved enhetene. Selv om det gjøres mye bra for å nå målet om godt læringsmiljø, må dette jobbes med kontinuerlig, både på skoleeiernivå og ved hver enhet. Skoleeier har et ansvar for at det skjer kvalitetsutvikling og kvalitetssikring ute på skolene og har på ulike måter innsikt i og oppfølging av skolene. Skoleeier jobber i dette skoleåret med å koordinere innsatsen mellom programmer/satsinger som skolene deltar i og oppfølging i den sammenheng. I tillegg vil vi styrke samarbeidet mellom skole og barne- og familietjenesten. Med bakgrunn i resultatsamtalene på skolene og annen oppfølging, vil skoleeiere i samråd med skolene vurdere hva det kan være nyttig å satse på i kommende år.

Mål 3: Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene

Kjennetegn/resultatindikatorer:

• Alle elever involveres i vurderingsarbeidet og melder at opplæringen er i tråd med prinsippene i vurdering for læring
• Alle elever får tilpasset opplæring innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet
• Alle skolene har en praksis som er i tråd med den nye håndboka for spesialundervisning
• Spesialundervisning gis bare til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet
• Spesialundervisning gis som hovedregel i fellesskap med andre elever

Indeksen “Vurdering for læring” i Elevundersøkelsen for skoleåret 2016/17, kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring:

• Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
• Får råd om hvordan de kan forbedre seg
• Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Samlet sett er det små eller ingen endringer fra det foregående året. Elever på 7. trinn i trondheimsskolen melder gjennomgående om en noe mer positiv opplevelse av prinsippene enn elever i ungdomsskolen. På den andre siden er det en positiv trend i ungdomsskolen at flere elever enn foregående år, melder om positive opplevelser av prinsippene i vurdering for læring. Tallene ligger i nedre del av landsgjennomsnittet for barneskolen og omtrent på snittet i ungdomsskolen. Sammenliknet med kommunegruppen, er tallene liknende. Gutter melder gjennomgående om en noe mer positiv opplevelse av prinsippene enn jentene. Deltakelse i kompetansehevingstiltak om vurdering i skolen, klasseledelse og læringsmiljø, har ført til at skolene vurderer måloppnåelsen som god.

Nedgangen de siste årene i andelen elever som får vedtak om spesialundervisning i Trondheim kommune, har nå snudd, men totalen er fremdeles noe under nasjonalt snitt. Fra 8,0 prosent i skoleåret 2013/14 til 7,2 prosent i skoleåret 2016/2017, er andelen nå totalt 7,7 prosent for hele grunnskolen. I samme periode har andelen elever med vedtak om spesialundervisning nasjonalt gått ned fra 8,3 til 7,8 prosent, med en svak økning i 2017 til 7,9 prosent.

Det er spesielt på 1. - 3. trinn vi ser en økning av elever som får vedtak om spesialundervisning.

8. trinn er det eneste trinnet hvor det ikke er en økning fra forrige skoleår. Og økningen på de øverste trinnene er mindre enn for de laveste. Fra 1. til 10. trinn er andelen jenter i forhold til gutter omtrent den samme, en tredjedel av elevene.

I tillegg ser vi forskjeller mellom skoler når det gjelder andel elever med enkeltvedtak. GSI tall viser at det også er store variasjoner i hvilket personell skoler velger å bruke.

edgangen som har vært i andel elever med vedtak om spesialundervisning, har skyldtes innsats på mange områder. Samarbeidet mellom skolene og Barne- og familietjenesten (BFT) har ifølge skolene blitt bedre i perioden. Særlig trekkes BFT sitt arbeid med systemrettede tiltak, veiledning og tverrfaglig deltakelse i fagteam frem som viktig. Dessuten er det grunn til å anta at skolenes arbeid med grunnleggende ferdigheter, læringsmiljø, relasjoner og klasseledelse har hatt god effekt på den ordinære undervisningen. Ungdomsskoler melder at deltakelse i “ungdomstrinn i utvikling” har økt kvaliteten på den ordinære undervisningen. Det er en klar sammenheng mellom kvaliteten på ordinær undervisning og andelen elever som trenger vedtak om spesialundervisning.

Hvorfor vi nå ser en økning igjen, kan også skyldes flere faktorer. Det kan være en konsekvens av arbeidet med tidlig innsats i barnehage og skole de siste årene. Tidlig innsats kan føre til at elever som en antar kan få problemer, gis økt oppmerksomhet. Testing og kartlegging synliggjør klarere hvem som trenger ekstra oppfølging

Det har over flere år vært større vekt på læringsutbytte og økt vekt på elevenes måloppnåelse.

Økende bruk av diagnoser og snevrere normalitetsbegrep og mindre felles fokus enn tidligere når forvaltningsarbeidet var fremhevet rapporteres også fra ulike hold i Trondheim kommune.

Trondheim kommune har også kull med flere barn med medfødte vansker og en økt tilflytting av flyktninger med barn som trenger ekstra oppfølging og spesialundervisning.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gir tilbakemelding om at enkelte bydeler har hatt en økning i antall henvisninger og en økning i barnehagene. De gir også uttrykk for at det ser ut for å være en økning i voldsproblematikk ute i skolene, noe som påvirker barns tilbud i de ordinære skoletilbudene.

Til tross for tiltak og at tallene ligger omtrent på nasjonalt nivå, kan vi ikke si oss fornøyd med måloppnåelsen.

Mål 4: Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv

Kjennetegn/resultatindikatorer:

• Foresatte er fornøyde med kommunikasjonen mellom hjem og skole, herunder med felles foreldremøter, foreldremøter på trinn og utviklingssamtaler
• Foresatte er engasjert i elevenes skolearbeid, foreldrefellesskapet og i skolens brukerutvalg
• Meldeboka er den primære kommunikasjonskanalen for skriftlig kommunikasjon mellom skole og hjem
• Samarbeidet skole-hjem forsterkes rundt elever som viser faglige eller atferdsmessige vansker
• Alle ansatte i skole kjenner til og overholder meldeplikten til barnevernet
• Alle elever med stort fravær følges opp i tråd med handlingsløypa for elevfravær

Siden 2016 har trondheimsskolen brukt digital meldebok, Meldeboka, som foretrukken kommunikasjonskanal mellom skole og hjem. Denne fungerer meget godt, og har samlet det som ble kommunisert via sms, e-post og ranselpost på samme sted.

Et godt samarbeid og en god dialog mellom hjem og skole er viktig for elevenes læring. Dette har derfor vært et av periodemålene og et satsingsområde for Trondheim kommune.

I noen enkeltsaker ved noen skoler er likevel foresattes erfaring at dialogen og samarbeidet ikke fungerer godt nok. Også fremover blir det viktig å fokusere på å bedre skolenes tilrettelegging for samarbeid med foresatte og øke skolenes forvaltningskompetanse.

KFG (kommunalt foreldreråd for grunnskolen) er fast høringsinstans i alle saker som angår skole, og bidrar til å gi et nyansert bilde i denne sammenheng.

Nye og mer egnede digitale verktøy har gitt en bedre kommunikasjonskanal mellom skole og hjem, og dette anses som vellykket og bidrar til måloppnåelse. Gode og målbare data for å evaluere indikatorene som gjelder samarbeidet med foresatte, er fortsatt en utfordring.

Generelt vurderes måloppnåelsen i hovedsak som god , til tross for noen enkeltsaker hvor foresatte ikke opplever at samarbeidet og dialogen er god nok.

Avviks og forbedringssystemet

Det ble registrert 1109 hendelser i avvikssystemet TQM i 2017. 346 av meldingene er avvik, mens 731 er skader/nestenulykker på medarbeiderne. Meldingene omfatter i tillegg 32 forbedringsforslag. Fordelingen av avvik, forbedringsforslag og skader/ulykker varierer svært mye mellom enhetene og viser ulik praksis og bruk av systemet. Bruken av dette systemet vil derfor være en prioritert oppgave for rådmannen og enhetene også i 2017.