Mål og resultater

Periodemål

De felles periodemålene for oppvekst og utdanning som ble vedtatt av bystyret i 2014, er videreført i 2017. Arbeidet med mål og indikatorer skal bidra til en helhetlig virksomhetsstyring. Tall og data benyttes sammen med refleksjon på enhetene for å kartlegge hvordan situasjonen er i dag, og gi indikasjoner på hva som må utvikles videre. Indikatorene gir grunnlag for å vurdere måloppnåelse i 2017, og enhetenes vurderinger av denne er lagt til grunn i årsrapporten.

Mål 1: Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter

Indikatorer:

• Alle barn og unge får helseundersøkelser til rett tid
• Foreldre, barn og unge med psykiske vansker får tidlig og effektiv hjelp gjennom forsterket helsestasjon (barnehagealder) og psykososialt team (grunnskolealder)
• Barne- og familietjenesten styrker samhandlingen med barnehage, skole og helse og velferd
• Andelen elever som fullfører det 13-årige skoleløpet øker fra 74 prosent i 2016 til 80 prosent i 2020
• Andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 grunnskolepoeng reduseres fra sju prosent i 2014-15 til fem prosent innen skoleåret 2019-20
• Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) benytter vurderingsverktøyet TI-PP til å gi anbefalinger til skolene om hvordan opplæringen skal justeres slik at læringsutbyttet øker
• Større andel barn med tiltak fra barnevernet gjennomfører ordinær grunnskole og fullfører videregående opplæring

I 2017 ble skolehelsetjenesten tilført 5,5 millioner kroner etter bystyrets budsjettvedtak. I tillegg mottok kommunen tre millioner kroner i prosjektmidler. Tjenesten ble styrket med fysioterapeuter og helsesøstre. Sammen med prosjektmidler skal dette sørge for økt bemanning og nødvendig utviklingsarbeid fremover. Bemanning av helsesøstre i skolehelsetjenesten på ungdomsskolen og på videregående skole følger Helsedirektoratets norm for bemanning av helsesøstre (2010 Helsedirektoratets IS-1789 Utviklingsstrategi for helsestasjon og skolehelsetjenesten). Tilgjengelighetene til skolehelsetjenesten har blitt bedret i 2017.

Gjennom året gjorde helsestasjonen og skolehelsetjenesten en omfattende innsats innen helsefremmende og forebyggende arbeid og i å medvirke til barns mestring i hverdagen, barnehage og skole.

Antall fødsler i Trondheim var 2103. Det var 1538 nye svangerskap registrert hos kommunejordmor, som gir en dekning på 73 prosent, mens måltall i 2016 var på 70 prosent. Tjenesten rapporterer om knappe ressurser ut fra anbefalt norm i nasjonale retningslinjer.

Helseundersøkelsene på helsestasjon og skolehelsetjenesten ble gjennomført i tråd med de nye retningslinjene. To av bydelene hadde periodevis et etterslep på to- og fireårsundersøkelsene, men ved hjelp av ulike tiltak så ble avvikene lukket i løpet av året. I tillegg til de faste helseundersøkelsene ble det utført et betydelig antall ekstra målrettede konsultasjoner i forhold til fysisk og psykisk helse.

I tillegg til kontroller og konsultasjoner ga helsestasjonene ulike gruppetilbud til barn, foreldre og ungdom. Det var lav terskel for å få hjelp på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten, som hadde en tverrfaglig bemanning. Foreldre og barn fikk konsultasjon av ansatte med sosialfaglig kompetanse og psykolog, i tillegg til grunnbemanningen helsesøster, ergorterapeut, fysioterapeut og lege.

Det er inngått samarbeidsavtale mellom den enkelte skole og skolehelsetjenesten i bydelene, og det er tatt initiativ overfor private skoler. Formålet med avtalen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet/folkehelsearbeidet gjennom et forpliktende samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skolen. Avtalen har et særlig fokus på hvordan partene sammen kan bidra til å fremme psykisk helse og livskvalitet og det rusforebyggende arbeidet.

Det var registrert ca. 20-30 prosent gutter til samtale hos helsesøster. Gutter som oppsøkte skolehelsetjenesten ønsket info om søvn, avspenning, kosthold, seksualitet og tema til klasseromsundervisning. På enkelte skoler var det flere timer med undervisning der det var en større andel gutter enn jenter. I skolehelsetjenesten var psykisk helse et hovedtema i samtalene med elevene. Total var det flere jenter enn gutter, men det er en stigende andel gutter som tar kontakt med skolehelsetjenesten.

MEST er et helsefremmende lavterskel-tilbud fra skolehelsetjenesten til alle elever ved videregående skole med fokus på mestring av hverdagsutfordringer. Elevene fikk tilbud om seminar for hele skolen og på klasseromsseminar. Tema var søvn, stressmestring, selvbilde/sjef i eget liv og tankemestring. Elevene møtte en tverrfaglig tjeneste med hovedvekt på helsesøstre og fysioterapeuter, men møtte også psykologer, ungdomskontakter og rådgivere fra skolene. Tilbudet ble utvidet til fire ungdomsskoler i 2017, og enda flere blir med i 2018. NTNU forsker på tilbudet.

“En som lytter” (ESL) er et lavterskel samtaletilbud for ungdommer i alderen 16-25 år. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse Ungdom, Trondheim kommune (BFT og Helse og velferd) og Psykologisk Institutt ved NTNU. Prosjektet, som eies av den ideelle organisasjonen Mental Helse Ungdom, og støtte av Extrastiftelsen, er basert på frivillig arbeid. Tilbudet innebærer at ungdom kan komme på samtaletimer hos psykologistudenter. ESL tilbyr opp mot fem samtaletimer. Studentene velges ut av Trondheim kommune i samarbeid med NTNU, basert på søknad, CV og intervju. 107 ungdommer har tatt kontakt, og av disse har 62 personer (58 %) hatt timer hos “En som lytter.” Av de 62 ungdommene som har hatt timer hos ESL i 2017 var jenter (59.7 %) og 25 gutter (40.3 %). Aldersspredningen var fra 16-25 år. Gjennomsnittsalder var 19,9 år. 55 ungdommer har etnisk norsk bakgrunn. De andre var innvandrere fra Syria, Iran og Burma.

Barneverntjenesten i bydelene er organisert med barnevernadministrasjon og mottak og familietiltak. Utvikling av barns grunnleggende ferdigheter forutsetter en god og stabil omsorgssituasjon. Barnevernet gikk i større grad inn med tiltak i familie og nettverk i 2017, noe som sikret at flere barn fikk hjelp i sitt nærmiljø og bedre kontinuitet i skolegangen. Færre barn ble plassert på annet bosted, og antallet akuttplasseringer ble redusert med rundt 50 prosent sammenlignet med 2016. Antallet barn med barneverntiltak økte med cirka åtte prosent i 2017, og 62 prosent av alle barn med barnevernstiltak fikk tiltak i hjemmet.

Det byomfattende barnevernet har ansvar for barn plassert i institusjon og fosterhjem, og er lagt til Omsorgsenheten. Enheten har også ansvar for arbeidet med fosterhjems adopsjon, utredning av fosterhjem i slekt og nettverk og barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger. I forhold til grunnleggende ferdigheter la enheten i 2017 særlig vekt på å etablere barnehagetilbud tilpasset fungering og på skoletilbudet til plasserte barn. Interne kartlegginger i 2016 viste at 76 prosent av disse barna lå an til å fullføre det 13-årige skoleløpet. Det er et meget godt resultat for en gruppe barn og unge som historisk sett har hatt mangelfull skolegang, og kan blant annet tilskrives at Omsorgsenheten har lagt spesielt vekt på samarbeidet mellom fosterhjemmene og skolen om fosterbarna.

For øvrig involveres BFT tidlig i saker der fraværet hos enkelte elever er bekymringsfullt, i henhold til Trondheim kommunes handlingsplan ved skolefravær.

Det ble etablert gode bo-, omsorgs- og dagtilbud til 43 nye enslige mindreårige flyktninger i 2017. Gode omsorgstilbud er en viktig forutsetning for å lære grunnleggende ferdigheter i en ny kultur.

Måloppnåelsen vurderes som god.

Mål 2: Barn og unge har gode læringsmiljøer

Indikatorer:

• Alle barn og unge med særlige behov får tilrettelagt opplæring/aktivitet og helsehjelp
• PPT gir barnehager og skoler bistand i kompetanse- og organisasjonsutvikling
• Fagteam gir systemrettet veiledning i barnehage og grunnskole

Strukturene mellom barnehage, skole og BFT med regelmessige fagteam og faste kontaktpersoner og psykososiale team på bydel mellom BFT og skole, ble videreført i 2017. Teamene er tverrfaglig sammensatt. På disse arenaene drøftes både utfordringer i læringsmiljøene og særlig innsats for enkelte barn og unge i barnehage og skole. Teamene er ulikt organisert, og av den grunn ble det gjennomført en evaluering av teamene sitt mandat på slutten av året. Oppsummeringen skal danne grunnlag for en justering slik at teamenes funksjon blir mer tydelig og at det blir lik praksis mellom bydelene i 2018.

Ungdomstjenestene i BFT i 2017 spente fra oppsøkende sosialt arbeid, sosialfaglig oppfølging, psykologisk råd og veiledning, ulike aktivitetstilbud og prosjektarbeid mot radikalisering. Om lag 24 ansatte arbeidet innenfor ungdomstjenestene i BFT, 16 av disse ved den byomfattende Uteseksjonen. Innenfor aldersgruppen 12-18 år var 386 ungdommer i kontakt med BFT familietiltak på bydel. Uteseksjonen startet opp et prosjektarbeid rundt radikalisering i 2017, og ga ulike tiltak til 140-160 ungdommer.

PP-tjenesten har hatt få fristoverskridelser på forvaltningsmessige krav i 2017. Dette har ført til at alle tilmeldte barn med antatt behov for spesialpedagogiske tiltak, har fått utredet sin sak innen rimelig tid. Førskolebarn har vært prioritert. På grunn av denne prioriteringen har PP-tjenesten hatt mindre tid til systemrettet arbeid i skoler og barnehager, men de har bidratt med faglige utredninger, råd og veiledning. Antallet spesialpedagogiske tiltak har økt, særlig i barnehage og for barn som har færrest antall timer. Det er jobbet systematisk for å vurdere forholdet mellom det allmennpedagogiske tilbudet og det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagen. 8,4 prosent av barn og unge hadde aktiv sak hos PPT ved utgangen av året. I 2017 var det 959 helt nye saker hos PP-tjenesten, noe som er en betydelig økning fra tidligere år.

Siden 2012 har "Flerfaglig blikk" vært i drift på BFT sine enheter, og det følges et årshjul med forelesninger på våren og observasjon i barnehagene på høsten . Ut fra kapasitet har det vært ca. to nye barnehager i året som har fått tilbud om oppstart. Pr. i dag har 52 barnehager fulgt fullskala opplæring i flerfaglig blikk. 30 barnehager har i tillegg fulgt opplæringen gjennom deltagelse av leder, pedagoger, fagleder, spesialpedagog. Det har vært ca. 3000 barn i de barnehagene som har praktisert modellen. Barnehagene som har deltatt, gir tilbakemelding om at det er det flerfaglige systemblikket som gir mest læring. Dette gjelder refleksjoner rundt/dialog om organisering av barnegrupper, kommunikasjon mellom barn og voksne og pedagogisk tilrettelegging av materiell og aktiviteter. Trondheim kommune jobber med å utvikle modellen i tråd med barnehagenes behov, ny rammeplan, endringer i barnehageloven og barnekonvensjonen. Arbeidet skjer i samarbeid med barnehagene og BFT.

Dagskolen og skoleteamet skal bistå nærskole, elevene og deres foresatte med å skape en god og varig opplæringssituasjon, der det er bekymring knyttet til elevenes skolefungering. Dette med utgangspunkt i utfordrende atferd og samspillsvansker. Det ble gitt støtte til alle skoletrinn, og i 2017 var det 119 henvendelser. Dagskolen inkluderer medelever i opplegget, og på denne måten styrkes også læringsmiljøet i elevenes nærskole. Tilbudet skal evalueres i 2018.

Måloppnåelsen vurderes som god.

Mål 3: Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene

Indikatorer:

• Flere familier får praktisk hjelp og timebasert avlastning
• Flere foreldre får hjelp og bistand gjennom lærings- og mestringstilbud
• Flere barn får hjelpetiltak i opprinnelig familie
• Andelen barn med tiltaksplan i barnevernet øker fra 68 prosent i 2016 til 100 prosent innen 2018
• Andelen barn med omsorgsplan i barnevernet øker fra 92 prosent i 2016 til 100 prosent innen 2018
• Andelen fosterhjemsbarn med oppfølging øker fra 85 prosent i 2016 til 100 prosent innen 2018
• Oppholdstiden i institusjon, beredskapshjem og akuttinstitusjon reduseres fra 13 300 døgn i 2016 til 10 000 døgn innen 2018

Helse- og habiliteringstjenesten har i 2017 gitt helsehjelp i hjemmet til 79 familier, og omfanget av timebasert avlastning har økt betydelig. Familiene har i større grad fått støttekontakt, praktisk bistand og ulike typer avlastning til hjemmet. Målet er at barna i størst mulig grad skal få støtte i familien og bo hjemme så lenge som mulig. Flere familier har benyttet ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), totalt 14 familier.

En ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Etter bestemmelsen skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. BFT har sammen med fysioterapitjenesten gjennomført START-kurs for foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser. På disse kursene får foreldre møte andre foreldre og dele erfaringer, og kommunen gir veiledning og informasjon om deres rettigheter.

BFT har bidratt i ulike prosjekter for å støtte opp under det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole. Dette er prosjekter som Tidlig innsats i PPT som brukes for å vurdere effekten av tiltak og spesialundervisning. Andre prosjekter/program er for eksempel Gode lærer-elevrelasjoner og Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen). I barnehagene er Flerfaglig blikk blitt en del av driften i flere barnehager.

I oppfølgingen av fosterbarn i førskolealder har en over tid arbeidet med å øke barnehagenes forståelse for hva disse barna trenger, og det er utarbeidet en egen veileder til barnehagene på temaet. I tillegg har mange fosterhjem fått bistand til å bedre samspillet med sine fosterbarn, og for å øke sine ferdigheter som fosterforeldre.

BFT har gjennom hele 2017 arbeidet med utvikling av en ny barnevernsstrategi, med hovedvekt på å styrke og systematisere innsatsen og tiltakene for barn og familier som lever i alvorlige omsorgs- og livssituasjoner der flytting av barn tradisjonelt har vært løsningen. Både nyere forskning og studier viser at hjelp og støtte i hjemmet har bedre effekt også for disse familiene. Tallene for 2017 viser at dette arbeidet allerede har hatt effekt på barnevernets praksis, gjennom reduksjon av akuttplasseringer og at en større andel barn får hjelpetiltak i egen familie.

De byomfattende hjelpetiltakene Link og Gartnerhaugen har jobbet tett opp mot bydelene også i 2017, og ga tilbud til 203 barn og unge i løpet av året. 87 av barna fikk tilbud fra LINK, og bare åtte av disse ble plassert utenfor hjemmet. Gartnerhaugen har hatt for høy aktivitet i forhold til budsjett, og tilbudet til ungdom må sees i en sammenheng og endres i løpet av 2018.

Arbeidet med akuttsaker og kriser skjer både i bydelene og ved barnevernvakta utenfor kontortid. Akutteamene på bydel, med barnevernadministrasjon og familietiltak, samarbeider etter hvert godt når det oppstår kriser i familier. Det har virket forebyggende i flere tilfeller, og gitt bedre kontinuitet i den videre oppfølgingen for å trygge omsorgen.

Antallet enslige mindreårige flyktninger med tiltak fra BFT økte fra 197 i 2016 til 216 ved årsskiftet 2016/2017. Tiltakene skal sikre ungdommene en basis for videre integrering i ordinære tilbud. Det skjer gjennom opplæring, tilrettelagte boligtiltak og individuell oppfølging. Nå som den massive bosettingen er over, venter et betydelig arbeid med kvalitet på oppfølging av de bosatte.

Det har vært en økning av voldssaker. Dette er bekymringsfullt, og det har blitt iverksatt flere tiltak for å forebygge negativ utvikling. Det er igangsatt et arbeid rettet mot fire hovedgrupper ungdom som tidvis opptrer samlet og tidvis hver for seg. Disse gruppene er fra under ti personer til over tyve personer.

Arbeidet med forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme er godt organisert og er et samarbeid mellom politiet, PST, Ressurssenteret mot Vold Traumatisk Stress og Selvmordsforebygging (RVTS) ved St. Olavs hospital. Det er laget rutiner for varsling og håndtering av bekymringer. Det er en svak tendens til høyreekstreme strømninger i enkelte ungdomsmiljø, og trusler fra ekstreme islamister er fortsatt bekymringsfullt. Det er gitt opplæring til mentorer som benyttes kun der bekymringen er høy, og all annen intervensjon håndteres av det ordinære hjelpeapparatet som også har fått verktøy for å forebygge problemene.

Den registrerte kriminalitet på unge under 18 år har de siste ti årene gått mye ned. I perioden 2016 til 2017 har vi imidlertid sett en økning i særlig vold- og narkotikaanmeldelser. Vold har fra 2016 til 2017 økt med 35,7 prosent, og det er særlig bekymringsfullt at gjerningspersonene har blitt yngre. Narkotika har i samme tidsrom økt med 104 prosent. Dette er imidlertid avhengig av politiets innsats til enhver tid, men utviklingen er bekymringsfull. Det totale bildet over en ti-årsperiode er tross denne økning likevel positivt.

Trondheim kommune arrangerte konferansen Storbyens hjerte og smerte som samlet mer enn 300 deltagere fra Norden i oktober 2017. Gjennomgående tema gjennom konferansen var utfordringer for velferdsstaten sett med dagens øyne. Titlene på foredragene var rasisme, utenforskap, psykisk helse, radikalisering, utsatte boligområder, ghettofisering, kriminalitet og segregering. Temaene ble formidlet av kjente forskere og foredragsholdere som formidlet kunnskap, forskning og erfaringer som inspirerte deltagerne på konferansen.

Konferansen fulgte opp tema fra en tilsvarende konferanse arrangert av og med ungdom i januar 2017.

Måloppnåelsen vurderes som god.

Mål 4: Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv

Indikatorer for måloppnåelse:

• Familier med annen etnisk bakgrunn får tilpasset informasjon, råd og veiledning fra barnevernet
• Alle familier med behov for koordinerte tjenester har en personlig koordinator
• Foreldrene rapporterer gjennom brukerundersøkelser og dialogmøter at de mottar et fleksibelt tjenestetilbud tilpasset deres behov
• Fra 2016 til 2017 dobles bruken av familieråd og samarbeidsavtaler med foresatte

BFT har samarbeidet med flere brukerorganisasjoner, og hatt egne brukerråd for helse- og avlastningstjenesten og for enslige mindreårige flyktninger. BFT samarbeider med andre offentlige instanser for å sikre at familier får tilpasset informasjon, råd og veiledning i sin sak. Det benyttes tolk i samtaler med de fremmedspråklige.

Koordinatorrollen i habiliteringstjenesten er innført, og dette har styrket samarbeidet med foresatte. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse på området i 2017, men tjenesten la til rette for en individuell evaluering blant sine familier. Den årlige evalueringen gjennomføres med at foreldre kontaktes, og BFT etterspør om tjenesten som utføres er i henhold til vedtak og om den fungerer tilfredsstillende ut fra barnets og familiens behov. Det er tjenestemottakers egen vurdering av tjenestetilbudet. De aller fleste tilbakemeldingene var positive. Negative tilbakemeldinger handlet vanligvis om behov for økte tjenester.

Habiliteringstjenesten hadde registrert totalt 457 brukere ved årsskiftet. Helse- og avlastningstjenesten har gitt helsehjelp og avlastning til 79 familier og har prioritert samarbeidet med NAV, fysio- og ergoterapitjenesten og Kulturenheten i arbeidet med familiene. 17 barn bodde i barnebolig. Helseteamet i helse- og avlastningstjenesten yter tjenester til 16 barn. Fire barn i barnehage og skole mottar helsetjenester fra teamet, og teamet gir veiledning til andre barnehager og skoler.

I barnevernet er kompetanseutviklingen rundt samtaler med barn utsatt for vold, videreført i 2017. Det er inngått et et samarbeid på nivå tre med “Mitt Liv” - Forandringsfabrikken. Det forplikter kommunen i første omgang til å styrke barns medvirkning i kommunalt barnevern, og til å innføre “Mitt Livs” anbefalinger for forsvarlig barnevernpraksis i styringsdokumentene for BFT. Samarbeidet med Mitt Liv vil etter hvert utvides til skoleområdet (skoleproffene) og psykisk helsearbeid (helseproffene). Forandringsfabrikken bisto kommunen i en pilotundersøkelse i barnevernet høsten 2017. Resultatet viser….

Samtaletilbudet for biologiske foreldre som har fått barna plassert i barnevernet, er videreført, men planlegges lagt om med mer oppmerksomhet på praktisk foreldrestøttende innhold. I 2016 ble det også inngått nye rammeavtaler med Kirkens bymisjon og Frelsesarmeens barne- og familievern Hegglia for å gjennomføre gode og trygge samvær mellom plasserte barn og biologiske foreldre.

Samarbeidsavtalene med Kirkens bymisjon, Barnas stasjon - Blå Kors og Kontaktsenteret 22B omfatter et bredt spekter av tilbud til barn, ungdom og familier med utfordringer med omsorg, rus, psykiatri, ungdomsproblematikk og samarbeid mellom foreldre og barn. Tilbudene har lav terskel og ble brukt etter direkte henvendelse, eller etter oppfordring og/eller henvisning fra helsesøstre, barnevern og Ressursteamet for gravide i BFT.

39 minoritetsspråklige barn har fått tilbud gjennom kulturprogrammet Barnas INN. Programmet skal bidra til at nybosatte flyktning- og innvandrerbarn deltar mer i fritidsaktiviteter. Disse familiene er også aktive brukere av andre lavterskeltilbud, eksempelvis i Kirkens bymisjon. I nettverksprosjektet ved Link og Gartnerhaugen hadde 20 prosent av de som fikk bistand i 2016, minoritetsbakgrunn.

Bruken av familieråd er mer enn doblet i 2017. Familierådet er benyttet i 42 saker mot ti i 2016.

Måloppnåelsen vurderes som god.

Avvik og forbedringssystemet

Det er registrert totalt 163 hendelser, hvorav 49 hendelser er nestenskader/ulykker og seks er uheldige hendelser.

Alle enheter har registrert hendelse i fjerde kvartal 2017. Totalt er det 38 hendelser som ikke er avsluttet selv om fristen er utgått..

Hendelsene som registreres er

• avvik fra rutinen for samarbeid mellom enheter
• arkiv-saksbehandling/systemsaker som fører til forsinket tilbud til tjenestemottakere
• fristbrudd innen forebyggende helse

På bydelsnivå er det registrert 209 hendelser, hvorav sju er nestenskader/ulykker og tre er uheldige hendelser. Det er stor forskjell mellom bydelene i hvor stor grad de bruker avvikssystemet. Det varierer fra ni til 132 registrerte hendelser i de ulike bydelene.

Det er tilsvarende antall registrerte hendelser i BFT-bydelene i fjerde kvartal 2017 som foregående år. Det er få skader/nestenulykker i bydelsadministrasjonene, men det registreres hendelser hvor ansatte blir utsatt for til dels alvorlige trusler fra brukere og foresatte.