Mål og resultater

Periodemål

Periodemålene for oppvekst og utdanning, som ble vedtatt av bystyret i 2014, er videreført i 2017 og 2018. Indikatorene som ble utarbeidet i 2016, er de samme i 2017. Indikatorene skal gi et grunnlag for vurdering av måloppnåelse i 2017, og enhetenes vurderinger av disse er lagt til grunn i årsrapporten. Det rapporteres at målene er gode, mens indikatorene oppleves som lite spisset og at de derfor er vanskelige å vurdere opp mot måloppnåelse. Vurderingene blir i stor grad en oppsummering av de ulike tiltakene som er gjennomført. Enhetene er i 2018 inne i siste fase av enhetsavtalen, og arbeidet med å utarbeide nye mål og indikatorer er i gang. Felles mål for hele oppvekstsektoren gjør at arbeidet blir mer helhetlig og forståelsen for hverandres fagfelt blir større.

Mål 1 Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter

Indikatorer for måloppnåelse

• Barn inkluderes i fellesskapet og utvikler vennskap i barnehagen
• Barn har et godt utviklet hverdagsspråk

Arbeidet med barns språk har vært en prioritert satsing i flere år. Barnehagene rapporterer om god systematikk og om et stort omfang av tiltak for å videreutvikle barnehagen som en god arena for barns språk og språkutvikling. Det fysiske miljøet har stort fokus i barnehagene, med bevisste valg av tilgjengelige materialer og rom for samtaler, utforsking og undring. De barnehagene som har vært deltakere i kommunens realfagsprosjekt, rapporterer om en høyere bevissthet rundt riktig begrepsbruk og også om hvordan språket brukes for å få barna til å undre seg over og utforske ulike fenomener.

Kommunens språkstrategi ble vedtatt i bystyret i april 2017. Tolv barnehager har vært med i prosjektet. Deltakerne har forpliktet seg til å bruke språkløyper.no, et verktøy som gir kompetanseheving til alle barnehagens ansatte. Alle barnehagene startet med å gjøre en ståstedsanalyse for så å utarbeide en plan for arbeidet og også for å kunne evaluere arbeidet ved prosjektets slutt. Barnehagene rapporterer om en høyere bevissthet rundt bruk av høytlesing, tekstskaping, sanger, rim og regler. Språkarbeidet har fått større fokus i de barnehagene som har deltatt. En plan for hvordan strategien skal implementeres i flere barnehager er under utarbeidelse.

De seks barnehagene som har deltatt i realfagsprosjektet, gjennomførte en erfaringskonferanse i januar 2018. Alle ansatte i barnehagene deltok. Erfaringene viser at det er sammenheng mellom realfags- og språksatsingen i kommunen. Barnehagene har utviklet en stor bevissthet rundt språkets betydning for utforskende dialoger, både når det gjelder realfag spesielt og hverdagsaktiviteter generelt.

For å kunne møte barn og familier med flerspråklig bakgrunn, er det arrangert kurs for barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i barnehagene. Tema var ”Barnehagens verdigrunnlag og oppdragelse til fellesskap”. Kurset fokuserer blant annet på hvordan det kan være ulike syn på hva som er «barns beste» og hvordan ansatte praktisk kan arbeide med å møte kulturelt og språklig mangfold i barnehagens hverdagsliv. Det er også sett på forholdet mellom foreldrenes oppdrageransvar og barnehagens danningsmandat, personalets forpliktelser og ansvar for barnehagens pedagogiske arbeid og hvilke rettigheter foreldre har for medvirkning i barnehagen.

I ny rammeplan for barnehagen er det satt krav til at barnehagene skal utarbeide en plan for ulike overganger i barnehagen. Arbeidet med å utarbeide en plan for overgangen barnehage/skole er påbegynt og blir ferdigstilt i løpet av våren 2018.

På bakgrunn av barnehagenes egne beskrivelser og vurderinger vurderes måloppnåelsen som god.

Mål 2 Barn og unge har gode læringsmiljøer

Indikatorer for måloppnåelse

• Barn har stabile og trygge tilknytningsrelasjoner i barnehagen
• Barn møter et læringsmiljø som stimulerer til medvirkning, utforskning, lek og læring

Gjennom dokumentasjon og rapportering viser barnehagene at det jobbes systematisk med de ansattes kompetanse og betydningen av den ansatte som viktig for barns tilknytning. Barns mestring og medvirkning står sentralt i arbeidet. Mange barnehager har system for at spesielt de yngste barna har faste tilknytningspersoner i barnehagen. Likevel er det en tendens til at tiltak som beskrives i sakkyndig vurdering fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) går i retning av at det er behov for mer kunnskap om hvor betydningsfull god tilknytning til voksne er for barnet, og hvordan man kan tilrettelegge et godt og ivaretakende system rundt de yngste barna. Forskning viser at det er kvalitetsforskjeller mellom barnehager knyttet til hvor gode læringsmiljøer som tilbys barn. Rådmannen ser derfor et behov for en kompetanseheving innenfor barnehagens grunnkompetanse gjennom barnehagebasert kompetansetiltak. Dette vil sikres gjennom bemanning og rekrutteringsplan for barnehagene som ferdigstilles i løpet av 2018.

Godt over halvparten av barnehagene i Trondheim deltar i kompetansetiltak gjennom nettverksarbeid, der de ansatte jobber systematisk med refleksjon og vurdering av eget arbeid. Barnehagene rapporterer at dette er en arbeidsform som støtter opp om og utvikler barnehagen som en lærende organisasjon, der medarbeidere involveres og deltar aktivt med utviklingen i egen barnehage.

Pedagogisk dokumentasjon, materialvalg og kompetanse om betydningen av gode fysiske læringsmiljø er godt forankret blant ansatte i trondheimsbarnehagene. Nettverkene Reggio Emilia og Barn og rom bidrar sterkt til dette, og interessen for deltakelse er fortsatt stor.

Måloppnåelsen rapporteres som god, selv om flere barnehager gir uttrykk for at høyt sykefravær er utfordrende for å kunne gi et godt pedagogisk tilbud til enhver tid.

Mål 3 Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene

Indikatorer for måloppnåelse

• Barnehagen har gode interne system for tidlig innsats
• Barn har tilpasset læringsmiljø som fremmer faglig, sosial og personlig utvikling

Barnehagene rapporterer at det arbeides systematisk og målrettet med å gi alle barn støtte i de ordinære tilbudene. Møtestrukturer, interne fagteam og handlingsplaner trekkes fram som eksempler på dette arbeidet.

Det legges til rette for kompetanseutvikling gjennom prosjekter og nettverksarbeid, hvor refleksjon i fagfellesskapet står i fokus.

For å oppdage og hjelpe barn som har særskilte behov tidligst mulig, anvendes ulike verktøy og metoder. Siden 2009 har Trondheim kommune satset på kompetanseutvikling og tidlig innsats i barnehagene gjennom “Flerfaglig blikk”. Dette er en tverrfaglig satsing hvor barnehagene følges opp i to år. Trondheim kommune benytter Flerfaglig blikk som arbeidsmodell for samarbeid mellom barne- og familietjenestene, fysio- og ergoterapitjenestene og barnehagene.

Per i dag har 52 barnehager fulgt fullskala opplæring i Flerfaglig blikk. 30 barnehager har i tillegg fulgt opplæringen gjennom deltagelse av leder, pedagoger, fagleder og spesialpedagoger. I barnehagene som har praktisert modellen, er det om lag 3000 barn.

Barnehagene gir tilbakemelding om at det er det flerfaglige systemblikket som gir mest læring. Dette innbefatter refleksjoner rundt og dialog om organisering av barnegrupper, kommunikasjon mellom barn og voksne og pedagogisk tilrettelegging av materiell og aktiviteter.

Rådmannen har gjennomført flere tiltak som skal støtte opp om barnehagenes arbeid med å gi flere barn hjelp innenfor det ordinære tilbudet. Utviklingen viser imidlertid at antallet vedtak om spesialpedagogisk hjelp øker noe, og at det er ulikheter mellom enheter og bydeler. Antallet barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp i 2017 varierer, fra 0 - 14 prosent av det totale antallet barn per barnehage i private og kommunale barnehager. Samtidig var det 24 barnehager som ikke hadde barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Disse forskjellene kan tyde på at det er behov for ytterligere styrking og utvikling både innenfor det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske arbeidet.

Rådmannen startet derfor høsten 2017 et arbeid i alle trondheimsbarnehagene for å avklare grenseoppgangen mellom det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske tilbudet og hvilke vansker som skal utløse tilråding og vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter barnehagelovens §19a. Et bredt utvalg deltakere og profesjoner har bidratt i arbeidet, som blant annet viser at barnehagenes primærkompetanse generelt er for dårlig. Rådmannen vil i det videre arbeidet legge til rette for et godt faglig innhold i det ordinære tilbudet gjennom å styrke denne kompetansen hos barnehageansatte. Her vil veiledning, inkludering, læringsmiljø og samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen stå i fokus.

Måloppnåelsen vurderes som god selv om andelen barn med enkeltvedtak øker.

Mål 4 Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv

Indikatorer for måloppnåelse:

• Foresatte får tilbud om samtaler og/eller veiledning ved behov
• Foreldre får tilgang på relevant og flerfaglig kompetanse ved behov

Foreldrene er barnas viktigste ressurs. Barnehagens samhandling med foreldre til barn med behov for ekstra støtte og foreldre som selv trenger støtte og veiledning, kan være avgjørende for hvordan barndommen til barna blir.

Barnehagene rapporterer om systematisk arbeid for å koordinere innsatsen rundt barnet og familien.Det legges vekt på å etablere et godt samarbeid og god dialog med foreldrene. Det legges videre til rette for gode foreldremøter og foreldresamtaler. Tiltakene for å styrke samarbeidet med foreldrene har i noen grad vært veiledning i foreldregrupper (ICDP), bruk av oppstartsveilderen “Se meg” og Flerfaglig blikk. Det er ikke satt av ressurser til foreldreveiledningskurs (ICDP) for foreldre i ordinære barnehager, noe barnehagene opplever som utfordrende. Barnehagene rapporterer at samarbeidet med Barne- og familietjenesten (BFT) er godt, selv om dette varierer noe. Fagteamene i BFT oppleves som god støtte for barnehagene.

Regjeringens ti-års satsing på Folkehelse gir muligheter for ytterligere styrking av arbeidet med tidlig innsats gjennom å innrette tilbud til alle familier med barn i alderen 0-6 år. Etter en oppstartskonferanse i desember 2017, hvor det var deltagelse fra foreldre, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), ansatte i barnehager og fra helseområdet, er det besluttet å sette i gang ICDP-grupper i bydelene. Forskning viser at ICDP foreldreveiledningsgrupper gir resultater i godt foreldreskap og tryggere barn.

Med tildelte midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har det for foreldre som deltar i introduksjonsprogrammet vært gjennomført 14 foreldreveiledningsgrupper (ICDP) , fem på arabisk, to på somali, fire på tigrinja, én på dari og to på norsk.. Målet var å gjennomføre 20 grupper, men kommunen har ikke hatt tilgang på nok veiledere med de nødvendige språkene. Veiledningen administreres fra Øya barnehage, avdeling Tellus. Øya barnehage har, som mottaksbarnehage for nybosatte flyktninger, en veilederrolle overfor andre barnehager som mottar flyktningbarn.

Trondheim kommune har knutepunktfunksjoner med spisset og flerfaglig kompetanse på noen særskilte vansker: Hørsel og syn (Statlig spesialpedagogisk tjeneste), sosialspektervansker (BFT Lerkendal) og alternativ supplerende kommunikasjon (Elgeseter barnehage). Knutepunktene bidrar med veiledning og kompetanse til andre barnehager. Knutepunktene gjennomfører råd og veiledning i tråd med intensjonen og innenfor ressursrammen som er avsatt til dette. Det legges til rette for et godt samarbeid med foreldre som trenger ekstra hjelp og støtte. Etterspørselen kan i perioder være større enn barnehagenes kapasitet og dette oppleves som en utfordring.

I løpet av 2017 er det utarbeidet mandat for arbeidet med samisk barnehagetilbud og Ferista barnehage har fått knutepunktfunksjon for barn og familier med samisk bakgrunn. Dette er et nybrottsarbeid og krever samarbeid med andre kommuner og fagmiljøer for å høste erfaringer som kan brukes i oppstartsfasen på Ferista barnehage.

Det er vanskelig å vurdere grad av måloppnåelse. Dette er et mål det må jobbes kontinuerlig og godt med over tid.

Avviks- og forbedringssystemet

På barnehageområdet ble det registrert 478 hendelser i avvikssystemet TQM i 2017. Dette er en nedgang på 107 hendelser fra 2016.

Hendelsene fordeler seg på følgende måte;