Miljøbyen Trondheim

Klima

Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 ble vedtatt i 2017 med visjonen om at “Trondheim kommune skal være en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima- og miljøløsninger.” Utslippsmålene er satt til 10 prosent reduksjon av klimagasser i 2020 og 80 prosent i 2030, sammenlignet med utslippene i 1991. Et handlingsprogram angir om lag 100 tiltak som skal bringe Trondheim til målet for 2020. I 2017 vedtok også kommunen for første gang et eget klimabudsjett som gjelder for 2018-21. De viktigste tiltaksområdene for reduserte utslipp er utfasing av olje til oppvarming, reduserte utslipp fra transport og reduserte utslippene fra avfallsforbrenning. Kommunens klimaarbeid vektlegger også grønn verdiskaping og utvikling av klimavennlig teknologi og levemåter.

Utvikling i klimagassutslipp i Trondheim

Figuren viser klimagassutslipp i Trondheim fra 1991 til 2015 fordelt på sektorene energiproduksjon, bygg, veitrafikk, anleggsmaskiner og andre. Tallene viser en liten reduksjon i utslipp fra forrige rapporteringsår i 2013. Miljødirektoratet og SSB vil presentere oppdaterte utslippstall i første halvår 2018.

  • Utslipp fra veitrafikk har økt betraktelig siden 1991. Fra 2010 har disse utslippene stabilisert seg. Fram mot 2020 må flere tiltak innføres for å begynne å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. I tillegg til omlegging til gange, sykkel og kollektivtransport er det nødvendig med en rask utskifting til nullutslippskjøretøy. Tiltakene i Miljøpakken skal kutte køer og utslipp av klimagasser fra persontrafikken, slik at alle skal komme seg lett og trygt fram i byen. Indikatorene viser at vi er på rett vei. I 2017 er Miljøpakkens mål om 80 prosent av nye boliger lokalisert innenfor tettstedsavgrensningen (SSB 2008), og 60 prosent av nytt areal til arbeidsplassintensive virksomheter lokalisert innenfor kollektivbuen fulgt opp. Siden Miljøpakkens oppstart har persontrafikken endret seg som følger:
  • Siden 2008: Andelen bilreiser har falt fra 58 til 52,9 prosent.
  • Siden 2008: Bussbruken har økt med om lag 60 prosent.
  • Siden 2010: Biltrafikken har gått ned med om lag 17 prosent i bomsnittene (soner med bom som dekker store deler av byen).
  • Siden 2010: Sykling i Midtbyen har økt med 51 prosent, gåing har økt med 28 prosent.
  • Siden 2013: Andelen barn som blir kjørt til barneskolen har falt fra 21 til 13 prosent.
  • Miljøpakkens reiserådgivere har utvidet og systematisert arbeidet mot virksomheter i byen.

Trondheim kommune bidro i 2017 til byutredningen, ledet av Statens vegvesen, som er faggrunnlaget for forhandlinger med staten om en ny byvekstavtale. Byutredningen tar utgangspunkt i nullvekstmålet for personbiltransporten. Riktig bruk av virkemidler for å begrense trafikkvekst og stimulere til overgangen til nullutslippskjøretøy vil være avgjørende for om klimamålene nås i 2020 og 2030.

Arbeidet med midlertidige stasjoner og gatebruksplan for Midtbyen gir grunnlag for innføring av Metrobuss og fossilfri kollektivtransport fra august 2019. Arealbruken skal legge til rette for minst mulig bruk av privatbil.

Klimagassutslipp fra energiproduksjon kommer i all hovedsak fra avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal. Her har utslippene har økt betraktelig siden 1991. Å redusere utslippene fra fjernvarmeproduksjon er en stor og viktig oppgave fram mot 2030. Samtidig har innføringen av fjernvarme har ført til en markant reduksjon i utslipp fra oljefyring i bygg siden 1991. Det er nasjonalt forbudt mot oljefyring fra 2020, og dette vil bidra til både redusert klimagassutslipp og bedre luftkvalitet i Trondheim.

Siden 1991 har klimagassutslippene fra anleggsmaskiner også økt betraktelig. Som et av tiltakene i handlingsprogrammet 2017-2020 for kommunedelplan energi og klima 2017-2030 vil Trondheim kommune bruke sin rolle som byggherre til å stille krav til fossilfrie anleggsplasser. Okstad skole er plukket ut som en pilot for gjennomføring av en fossilfri byggeplass.

Kategorien “andre” utslippskilder omfatter utslipp fra prosessindustri, jordbruk, metan fra avfallsdeponering med mer som ikke stammer fra forbrenning Den betydelige reduksjonen siden 1991 skyldes hovedsakelig nedleggelsen av smelteverket på Lilleby. Utslipp fra deponi minsker stadig, i tråd med at nedbrytbart avfall ikke lenger legges på deponi.