Mål og resultater

Kvalifisering og velferd

Periodemål

Mål

Sosialhjelpsmottakere har arbeidsrettede tiltak

Målet er å redusere antallet langtidsbrukere som mottar økonomisk sosialhjelp mer enn seks måneder. Brukere som av tungtveiende grunner ikke kan delta i aktivitet og har mottatt sosialhjelp i mer enn seks måneder, skal få en grundig vurdering/oppfølging for blant annet å kartlegge om de har helseutfordringer som tidligere ikke har kommet fram. Personer under 30 år er en prioritert gruppe for hjelp til å komme i utdanning eller arbeid. NAV arbeider med å redusere det samlede antallet ungdommer som mottar sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Det gjør de ved å sikre deltakelse i arbeidsrettede tiltak og annen aktivitet. NAV organiserer arbeidet med ungdommen i såkalte ”Jobbhus”. I forbindelse med at ressursene til aktivitet i NAV er styrket, utvider kontorene antallet tiltak. NAV- kontorenes oppfølging av risikoutsatt ungdom skal gjennomføres i tett dialog med andre kommunale enheter og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Oppfølgingen skal bidra til at færre ungdommer mottar sosialhjelp og at varigheten på ytelsen reduseres.

Indikatorer

80 prosent av alle som mottar økonomisk sosialhjelp, er i aktivitet innen to uker

Ti prosent færre brukere som har mottatt sosialhjelp i mer enn seks måneder per år

Resultat

Det ble ikke registrert hvor lenge sosialhjelpsmottakere under 30 år ventet før de var i aktivitet. NAV-kontorene prioriterer å finne riktig tiltak til bruker som kan gi rask overgang til arbeid, heller enn å iverksette tilfeldige tiltak for å nå målet om aktivitet innen to uker. Generelt mottar ungdom sosialhjelp i mindre enn 4 måneder. Antall sosialhjelpsmottakere ble redusert med 1,2 prosent fra 1244 (2016) til 1229 brukere (2017), og målet om ti prosent færre brukere ble ikke nådd.

Figur 1 viser utbetalinger av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad per måned

Tabell 1 viser utbetaling av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad per måned i 2016 og 2017.

Utbetaling av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad økte fra 265,2 millioner (2016) til 273,3 millioner (2017).

Mål

God tilgang på bolig for vanskeligstilte

Tilgang på kommunale utleieboliger har endret seg de to siste årene. Det har vært en større utflytting fra kommunale utleieboliger siden 2016, og tendensen fortsatte i 2017. Årsakene er flere. Vi ser nå resultater av innskjerpede retningslinjer for søknadsbehandling og tildeling av kommunal utleieboliger. De mest vanskeligstilte på boligmarkedet blir prioritert. Boligsøkere som kan dra nytte av andre boligvirkemidler, eks startlån eller leie på det private boligmarkedet, skal gis avslag på søknad på kommunal bolig. Videre skal søknader om å forlenge leieforhold behandles som en ny søknad. Det private leiemarkedet i Trondheim har også endret seg de siste årene, og det er blitt enklere å skaffe leiebolig enn tidligere. Nav og helse– og velferdskontorenes hjelp på det private boligmarkedet, gjennom råd, veiledning og praktisk bistand til å skaffe bolig, er også av stor betydning. Økt antall utflyttinger fra kommunal utleiebolig skyldes også en gjennomgang av tidsubestemte leiekontrakter i 2014. I alt 440 leieforhold ble gjennomgått, og i underkant av 200 leietakere fikk tidsbestemte leiekontrakter (3 år). Noen av disse leietakerne har allerede flyttet ut, eller har leiekontrakt som gikk ut i løpet av 2017.

Indikatorer

Gjennomsnittlig ventetid på ordinær kommunal bolig er redusert fra 6 til 5,5 måneder

Ti prosent årlig økning i antall personer som har flyttet fra kommunal bolig

40 prosent av flyktningene bosettes i det private boligmarkedet per år

Resultat

Gjennomsnittlig ventetid er tiden fra boligsøkere har fått innvilget sin søknad til bolig er tildelt og leiekontrakt er inngått. Gjennomsnittlig ventetid for å få kommunal bolig ble redusert fra seks til 3,4 måneder, og målet ble nådd.

Antallet personer som flyttet ut fra kommunal bolig fortsatte å øke i 2017. 22 prosent av det totale antallet kommunale boliger ble fraflyttet. Antall innflyttinger i kommunale boliger har gradvis økt de siste tre årene fra 2015: 14,1 prosent (565 innflyttet), 2016: 16,9 prosent (686 innflyttet), 2017: 18,2 prosent (743 innflyttet).

Av 231 bosettinger i 2017 ble 70 prosent bosatt i kommunal bolig og 30 prosent bosatt i det private boligmarkedet. Privat bolig omfatter både bofellesskap, små leiligheter og bosetting av barnefamilier i større leiligheter. Målsettingen om å bosette 40 prosent av alle flyktninger i det private boligmarkedet ble ikke nådd i 2017.

Mål

Deltakere i norskopplæring skal oppnå gode resultater.

Norskopplæring er en sentral del av introduksjonsprogrammet, og gode norskferdigheter er viktig for at den enkelte innvandrer skal komme over i jobb eller videre utdanning. Norskprøvene er gjort obligatoriske fra 2014.

Indikatorer

Deltakerne fra Trondheim kommune skårer bedre enn landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i norsk

Resultat

Trondheim har lavere skår på andelen elever som har bestått prøve på nivå B2 og B1 enn landsgjennomsnittet. På nivå A2 og A1 er skåren bedre.

Tabell 2 viser andelen elever som har bestått ulike prøver i Trondheim sammenlignet med landet.

B2 er det høyeste nivå og er anbefalt for høyere utdanning, mens nivå B1 og A2 er anbefalt nivå for å søke videregående utdanning.

Report abuse