Mål og resultater

Mål for tjenesteområdet

Helse- og omsorgstjenestene har ansvar for følgende delmål i kommuneplanen:

3.2: I 2020 er Trondheim en god by å bli gammel i

3.6: I 2020 er sosiale helseforskjeller i Trondheim redusert

Periodemål

Mål: Folkehelsesatsingen er godt integrert i helse- og omsorgstjenestene

Helse- og omsorgstjenestene skal fremme helse, forebygge sykdom og stimulere til livsglede og mestring. Brukerne skal ha innflytelse i planleggingen av eget tilbud, og møtes med tiltak som fremmer helse og mestring. Lærings- og mestringsvirksomhet er en ny arbeidsform som krever samarbeid mellom flere enheter. For å fremme dette, etablere rådmannen et nettverk for enheter som samarbeider om lærings- og mestringstilbudet i Trondheim kommune.

Indikatorer

• Friskliv og mestring gir tilbud til ti prosent flere brukere
• Antall deltakere i kommunens aktivitetstilbud øker med fem prosent

Resultat

Friskliv og mestring ga tilbud til 710 personer i 2017 mot 624 personer i 2016. Dette er en økning på 13,7 prosent. Økningen skyldes først og fremst at det ble etablert flere kurstilbud: kostholdskurs ved diabetes type 2 og kreftsykdom (Bra Mat-kurs) og Endrings- og mestringskurs for familier (utfordringer med overvekt).

Etterspørselen etter dagopphold har gått ned i 2017 sammenlignet med 2016.

Mål: Brukere og pasienter får rett behandling på rett sted til rett tid

Tidlig innsats handler om å sette inn tiltak tidlig for å fremme helse og mestring. Hjemmetjenesten foreslås styrket slik at flere kan velge å bo hjemme lenger. Tilbudet skal være fleksibelt og forutsigbart. Brukerne skal få god informasjon om kommunens tjenester, særlig rehabilitering og kultur- og aktivitetstilbud for eldre. Hjemmetjenesten skal organiseres slik at det blir færrest mulig forskjellige hjelpere til hver bruker. God kvalitet inkluderer også god og rask oppfølging ved akutt sykdom eller forverring av helsetilstanden. Innsatsen innenfor Hverdagsmestring styrkes og implementeres i alle bydeler. Det startes forsøk med hverdagsmestring for personer med demenssykdom som ny målgruppe. Velferdsteknologitjenester skal bidra til økt mestring og trygghet i uplanlagte situasjoner.

Indikatorer

• Alle skal få muligheten til å bo hjemme og få tjenester opp til 25 timer i uken før heldøgns omsorg i helse- og velferdssenter blir vurdert
• 30 brukere per bydel per år får tilbud om hverdagsrehabilitering
• 240 brukere får tilbud om tidlig innsats per år innenfor satsingsområdet hverdagsmestring
• I hjemmetjenestens brukerundersøkelse for 2017 har temaene forutsigbarhet, informasjon og kultur- og aktivitetstilbud økt skår
• 90 prosent av brukerne av kommunens hjemmetjenester skal ha 10 eller færre hjelpere
• Aktivitetstilbudene for seniorer har 100 prosent belegg og bruken av lavterskeltilbudene øker med 10 prosent
• 100 brukere har tilbud om GPS-tjeneste i løpet av 2017

Resultat

126 brukere (i snitt 31,5 per bydel) ble vurdert og mottok hverdagsrehabilitering. Dette er en betydelig økning fra 2016 (44 brukere). Hverdagsrehabilitering ble innført i alle enheter for hjemmetjenester. Oversikt over resultatet finner du i kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen.

https://tkweb.no/kvalitet/hv/index.php?tema1hv=Hverdagsmestring&tema2hv=Hverdagsrehabilitering

380 brukere fikk oppfølging gjennom tidlig innsats. I 2016 var tallet 355 brukere. Det er utviklet ny modell for tidlig innsats for personer med demenssykdom.

Oversikt over resultatet finner du i kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen. https://tkweb.no/kvalitet/hv/index.php?tema1hv=Hverdagsmestring&tema2hv=Tidlig%20innsats

Aktivitetstilbudene for seniorer har 100 prosent belegg

Det var færre eldre som etterspurte tilbud om dagopphold i 2017 (1104 personer) enn i 2016 (1133 personer). I 2016 ble det fakturert for 42 708 dager fordelt på 1022 brukere, mens det i 2017 ble fakturert for 40 910 dager fordelt på 977 brukere. Brukere som ikke benytter dagtilbudet blir ikke fakturert for opphold. I 2016 ble det fakturert fravær for 1690 dager fordelt på 536 brukere, mens det i 2017 ble fakturert fravær for 1634 dager fordelt på 502 brukere.

Det ble gjennomført flere workshops med ulike faggrupper og egne møter med brukere og pårørende. De mener det er behov for å differensiere aktivitetstilbudene for hjemmeboende eldre og særlig for personer med demens. Kartleggingen viser at det er behov for ulike tilbud til personer med ulikt funksjonsnivå og alder.

Økning i bruken av lavterskeltilbud/aktivitetstilbud med 10 prosent for eldre uten vedtak

Miljøverter/aktivitetskoordinator samarbeider med ansatte i helse- og velferdssenter, Kulturenheten og frivillige om større arrangementer. Mellom 10 og 25 brukere deltar ukentlig på hver av de 16 aktivitetsarenaene.

Kvaliteten på innhold og variasjon i aktiviteter er økt. Flere brukere deltar på fysisk aktivitet og turer. Flere tilbud er tilrettelagt for fysisk aktivitet, varierte aktiviteter som stimulerer til bruk av sosiale og kognitive funksjoner, og opplæring i kosthold og ernæring. Tiltakene skal føre til økt grad av mestring. Det er utfordrende å rekruttere tilstrekkelig antall frivillige som kan ivareta kontinuitet i samarbeidet med ansatte og brukere.

I hjemmetjenestens brukerundersøkelse for 2017 har de fleste enhetene økt skår på temaet forutsigbarhet. To av enhetene har lik skår som i 2015, to har lavere skår. Gjennomsnittsskåren er 5,0 (6 er høyest mulig skår). Dette er samme gjennomsnittsskår som i 2015, så målet om høyere skår er ikke nådd. Oversikt over resultatet finner du i kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen. https://tkweb.no/kvalitet/hv/index.php?tema1hv=Brukerunders%F8kelser&tema2hv=Hjemmetjenesten%20-%20brukere&tema3hv=Forutsigbarhet

De fleste enhetene har også økt skår på temaet informasjon. Fire av enhetene har lik skår som i 2015, en har lavere skår. Gjennomsnittsskåren har økt fra 4,5 til 4,6, så målet er nådd. Oversikt over resultatet finner du i kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen. https://tkweb.no/kvalitet/hv/index.php?tema1hv=Brukerunders%F8kelser&tema2hv=Hjemmetjenesten%20-%20brukere&tema3hv=Informasjon

For temaet aktivitets- og kulturtilbud ble spørsmålene endret for å få mer presise svar. Dette gjør at resultatet ikke er direkte sammenlignbart med forrige undersøkelse. Vi har spurt brukerne om de har tilstrekkelig aktivitets- og kulturtilbud de kan bruke. 56,3 prosent sier at de har nok tilbud. 43,7 prosent svarer nei på spørsmålet.

Gjennomsnittlig antall hjelpere per bruker i hjemmetjenesten har økt fra 10,4 høsten 2016 til 10,8 høsten 2017.

Målet om at 90 prosent av brukerne i kommunens hjemmetjenester skal ha 10 eller færre hjelpere er ikke nådd. Det var 52 prosent (57 prosent i 2016) av brukerne som hadde 10 eller færre hjelpere. Gjennomsnittlig antall hjelpere for alle brukere som inngikk i målingen høsten 2017 var 10,79 hjelpere (9,82 hjelpere i 2016). Målingen ble foretatt blant 20 tilfeldige brukere ved hver enhet over en periode på to uker. Oversikt over resultatet finner du i kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen. https://tkweb.no/kvalitet/hv/index.php?tema1hv=Bemanning%20p%E5%20sykehjem%20og%20i%20hjemmetjenesten&tema2hv=Antall%20hjelpere%20per%20pasient

100 brukere har tilbud om GPS-tjeneste i løpet av 2017

19 brukere hadde tilbud om GPS-tjeneste pr 31.12.2017 og målet ble ikke nådd.

Mål: Full sykehjemsdekning

For å nå målet om full sykehjemsdekning må hele tjenestekjeden utnyttes optimalt gjennom hele pasientforløpet. Selv om de fleste delmålene for full sykehjemsdekning er nådd, er det en stor utfordring å opprettholde måloppnåelsen i takt med befolkningsutviklingen.

Indikatorer

• Alle hjemmeboende med vedtak om langtidsopphold i helse- og velferdssenter får dette innen seks uker
• Ingen utskrivningsklare pasienter i sykehus venter på kommunalt tilbud mer enn fem dager
• Gjennomsnittlig liggetid ved korttidsopphold reduseres med ett døgn i 2017
• Ingen skal ligge på Øya helsehus mer enn seks uker i påvente av heldøgns omsorgstilbud i helse- og velferdssenter

Resultat

Alle hjemmeboende med vedtak om langtidsopphold i helse- og velferdssenter får dette innen seks uker.

Alle hjemmeboende som har vedtak om langtidsopphold har i 2017 fått dette innen seks uker.

Ingen utskrivningsklare pasienter i sykehus venter på kommunalt tilbud mer enn fem dager:

Her har vi ikke oppnådd målsettingen. Totalt er det 48 personer som har ventet fra seks til ti dager, og elleve personer har ventet mer enn ti dager.

Gjennomsnittlig liggetid ved korttidsopphold reduseres med ett døgn i 2017:

Målsettingen er ikke oppnådd. Antall korttidsopphold var 1392 i 2016, og dette økte til 1502 opphold i 2017. Gjennomsnittlig liggetid gikk fra 21 døgn i 2016 og økte til 23 døgn i 2017.

Antall rehabiliteringsopphold økte fra 507 til 666 i 2017. Gjennomsnittlig liggedøgn var 27 i begge årene.

Ingen skal ligge på Øya helsehus mer enn seks uker i påvente av heldøgns omsorgstilbud i helse- og velferdssenter

Vi har ikke tall for 2017 for de som har ventet lengre enn seks uker på Øya helsehus fordi rutinen for denne registreringen startet i perioden.

Pr 02.03.2018 er det fire pasienter som har ventet mer enn seks uker på plass i et helse- og velferdssenter.

Trondheim kommune vedtok 1. juli 2017 en ny kommunal forskrift om kriterier for hvordan vi tildeler langtidsopphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester. Denne forskriften understreker rettigheter og ventetidsgaranti som forplikter kommunen å skaffe langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig innen 6 uker. I ventetiden skal pasient eller bruker ivaretas med faglig forsvarlig hjelp og kompenserende tiltak.

Det er kommunen som vurderer om det skal tildeles bolig eller sykehjem. Trondheim kommune har 15 helse- og velferdssenter med omsorgsboliger særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester. Alle skal kunne bo i boligen sin livet ut. Hvis helsetilstanden endrer seg slik at den kommer inn under kriterier for opphold i sykehjem, vil en flytting til et sykehjem være nødvendig.

Oversikt over ventetid finner du i kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen.

https://tkweb.no/kvalitet/hv/index.php?tema1hv=Ventetid%20p%E5%20kommunale%20tjenester

Det er behov for å styrke den flerfaglige kompetansen i hjemmetjenesten, i helse- og velferdssentrene og i helsehus. Det er tilsatt to psykologer i 100 prosent stilling som skal jobbe med målgruppen eldre. Fokus skal være veiledning og kompetansebygging og om lag 20 prosent klinisk arbeid. I tillegg er det tilsatt to ernæringsfysiologer i 100 prosent stilling som skal jobbe med veiledning og kompetansebygging innen kost og ernæring.

Mål: Forutsetningene for å yte og utvikle gode helsetjeneste er til stede i alle enheter

Forutsetningene er tilstrekkelig kompetanse, tid til kompetanseutvikling og refleksjon, kultur for læring, tjenesteutvikling og forbedringsarbeid, tillit og godt omdømme.

Indikatorer

• Alle enheter har kompetanse- og rekrutteringsplan og egen plan som sikrer virksomhetskritiske områder
• Andel høyskoleutdannede ved institusjoner og hjemmetjenester økes til 40 prosent
• Alle fast ansatte i mer enn 25 prosent stilling har helse- og sosialfaglig utdanning
• Alle nye medarbeidere unntatt de som er i student- og rekrutteringsstillinger, tilsettes i 100 prosent stilling

Resultat

Alle enhetene har en kompetanse- og rekrutteringsplan, og de fleste enhetene reviderte denne i 2017. Alle enhetene har en plan som sikrer virksomhetskritiske områder og inngår som en del av enhetsavtalen.

40 prosent av alle ansatte ved institusjoner og hjemmetjenester har utdanning fra høyskole eller universitet, og målet ble nådd (for landet: 34 prosent). I helsehusene er andel høyskoleutdannede 47 prosent og dermed betydelig høyere enn i hjemmetjenesten som har 31 prosent, og helse- og velferdssentre med 32 prosent. Andel høyskoleutdannede har vist en økende trend de siste årene. Det er særlig viktig å utjevne forskjeller mellom enhetene.

Andel ansatte i 100 prosent stillinger har vært økende de siste årene; helse- og velferdssentre: fra 44 prosent i 2014 til 52 prosent i 2017, hjemmetjenesten: fra 61 prosent i 2014 til 72 prosent i 2017, helsehusene: fra 40 prosent i 2014 til 54 prosent i 2017.

De siste årene har det ikke vært mulig å tilsette ufaglærte i stillingsandeler over 25 prosent. Andelen med helse- og sosialfaglig utdanning økte i institusjonene og i hjemmetjenesten. Andelen med helse- og sosialfaglig utdanning for hele Trondheim er på 81 prosent.

Oversikt over ansattes fagutdanning finner du i kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen. https://tkweb.no/kvalitet/hv/index.php?tema1hv=Ansattes%20fagutdanning

Her finner du også en oversikt over heltids- og deltidsansatte.

https://tkweb.no/kvalitet/hv/index.php?tema1hv=Heltids-%20og%20deltidsansatte