Sykefravær og ledelse

Økt ledernærhet

I tråd med kommunenes reviderte arbeidsgiverpolitikk, skal rådmannen sørge for at alle medarbeidere blir fulgt opp av én ansvarlig leder. Personalansvaret for den enkelte skal være tydelig definert. Ledere med personalansvar skal ha tilstrekkelig kompetanse og verktøy til å ivareta sitt ansvar. I løpet av 2017 har rådmannen innført en ny ledelsesmodell på alle de store virksomhetsområdene. For helse- og velferdsområdet har antallet avdelingsledere økt med om lag 50 prosent sammenlignet med det antall fagledere som var ansatt før omleggingen. Dermed er antallet medarbeidere som følges opp av en enkelt leder redusert for å gi bedre rom for oppfølgning. Avdelingslederne har dessuten fått et tydeligere og mer helhetlig ansvar for personal, fag og økonomi. Rollebeskrivelsene og kompetansekravene til lederstillinger er nå samkjørt på tvers av kommunen. I tillegg organiseres lederteamene på enhetene slik at lederen, også for turnusbaserte tjenester, har bedre forutsetninger for å se og ha dialog med alle medarbeiderne.

Alle enhetsledere og avdelingsledere får ledelsesutvikling gjennom Ledelsesskolen. Den startet opp i mars 2017, og vil fortsette i sin nåværende form til utgangen av 2018.

Styrket medarbeiderskap

Rådmannen har i løpet av 2017 utviklet en ny opplæringspakke i “medarbeiderskap”, som speiler innholdet i kommunens ledelsesutvikling. Denne pakken består av to komponenter. Gjennom e-læring (levert gjennom kommunens kursportal, TK-læring, får medarbeidere en grunnleggende innføring i hvordan kommunen fungerer, og hva det vil si og være medarbeidere (ansvar og muligheter). I tillegg er det laget en pakke for enhets- og avdelingsledere som gjør det lettere for ledere med personalansvar å sette veiledning av egne medarbeidere i system. Denne veilederkompetansen er dessuten noe som trenes i Ledelsesskolen. Den nye opplæringen er så langt prøvd ut på enkeltenheter på skoleområdet og byutvikling. En justert versjon vil bli innført for alle virksomhetsområder i løpet av 2018.

Sykefraværsutvikling i Trondheim kommune

Sykefraværet i Trondheim kommune var i 2017 på 9,2 prosent. Dette er det laveste sykefraværet som er registrert i kommunen på årsbasis de siste 20 år. Både Oppvekst og utdanning og Helse og velferd, som er de desidert største områdene i Trondheim kommune, reduserte sitt sykefravær i 2017 sammenlignet med 2016, med henholdsvis 0,3 og 0,4 prosentpoeng.

Byutvikling reduserte sykefraværet med hele 0,9 prosentpoeng, fra 8,6 til 7,7 prosent. Det er skolesektoren, helse- og velferdssentre, helse (hjemmetjenester, helsehus ), Trondheim eiendom og Bydrift som står bak det aller meste av reduksjonen for disse områdene. Organisasjon er det området med størst reduksjon i sykefraværet, med en nedgang fra 8,4 til 6,1 prosent. Dette tilsvarer en relativ endring på hele 27,4 prosent.

Finansforvaltning hadde en økning (fra 9,6 til 10,1 prosent), mens Kultur og næring hadde en økning fra 6,1 til 6,8 prosent. De to sistnevnte områdene er også de to minste områdene, noe som gjør de mer utsatt for statistiske svingninger. Det var 224 nye tilfeller av uførhet i Trondheim kommune i 2017. Dette er ni færre enn i 2016. Antallet nye uføre har vært stabilt de siste årene.

Figuren nedenfor viser utviklingen i kommunen for perioden 1998-2017.