Språk i forfall

Noen høres ut til å tro at tekniske framskritt øker vår evne til kommunikasjon, organisering, samarbeid og læring. Samtidig med en rivende teknisk utvikling skjer det et meget bekymringsfullt forfall av språket vårt som er selve grunnmuren for kommunikasjon. Tragisk nok er det de profesjonelle mediefolkene, heriblant journalister, som er de verste synderne.

Noen av gjengangerne som ergrer meg, er disse:

Det er ofte snakk om målsetting eller målsetning, som begge er avledet fra verb. Hvorfor ikke bruke det konsise, korte og gode substantivet mål?

I kategorien ”erasmus montanisering” kommer også problemstilling. Dette er i grunnen et problem (!)

Mange (kanskje helst trønderske) idrettsfolk poengterer stadig at de ”må nødt til” noe. Her kunne gjerne lektor Eggen bidra til forståelse for at man enten må, eller er nødt til, som faktisk er det samme.

For å understreke hvor sikker man er i sin sak, understreker mange at ”det er ikke snakk om annet”, som faktisk betyr det stikk motsatte av hva man kanskje ønsker å få sagt.

Fjernsynsmediet gir fantastiske muligheter til å demonstrere sine manglende språkferdigheter slik politimannen Arne Huse gjorde i en nyhetssending nylig da han sa: ”her skal jeg være varsom med (pause) og dramatisere...” - med sterk vekt på og.

Databransjen ser ut til å ha spesiell glede av å ødelegge språk. Derfra kommer blant annet (det gamle) nyordet ”drifte” som helt har erstattet drive. Fra gammelt av var drift knyttet til drift av kveg, særlig fra et dalføre til et annet. Det het nok driftekar, men å drive.

Et annet ødelagt ord er ”teknologi” som har endret betydning til teknikk eller teknisk utstyr. Den opprinnelige betydningen er knyttet til endelsen -logi som betyr ”læren om”, slik at teknologi altså er læren om (eller kunnskap om) teknikk.

Så har vi den fordømte dott’en, som har hatt greie betydninger på norsk. Vi har egentlig et godt norsk ord for en prikk.

Aftenposten tok i desember 2009 opp dataspråk i en artikkel med tittelen "Mail? - Det heter e-post" (vedlagt).

I artikkelen foreslår Norsk Språkråd blant annet å bruke:

  • Direkteavspilling for streaming

  • Nettprat for chat

  • E-post for mail

  • Punkt/punktum for dot

  • Omvendt skråstrek for backslash, (\)

  • Nettlogg, nettdagbok for blog

  • Kyber – for cyberspace

  • Nettforfølgelse, nettsjikane, netterror, for cyberstalking

  • Nettside, for webside

  • Nettskredder, nettsidearkitekt, for web designer

I forbindelse med den såkalte kvalitetsreformen i høyere utdanning i Norge (også kalt keiserens nye klær), ble det blant annet innført nye gradsbetegnelser. Og fint skulle det være, så den gamle ”Cand. mag.” ble erstattet av ”Bachelor”. Om svært få i det hele tatt hadde noen anelse om hva Cand. mag. var for noe, så fikk man nå hjelp av en norsk TV-kanal, slik at hele landet har fått utmerket kjennskap til hva en Bachelor er.

Slurvete uttale er ofte komisk som i kromprins (ev. krumprins), stasminister (statsminister), foppall (fotball) eller jaffall (i alle fall).

Et spørsmål kan også være hva som er svaret på ”det store spørsmålstegnet” (gjenganger i TV-sport)? I sport tituleres også en som assisterer treneren (trenerassistent) som om han trener assistenter (assistenttrener).