”When nations grow old, the arts grow cold and commerce settles on every tree”.
--William Blake, poet, engraver, and painter (1757-1827)
Enhver nasjonalstat som vil hevde seg i den internasjonale konkurransen i en kunnskapsintensiv verden, må ha en hensiktsmessig strategi for forvaltning og utvikling av den primære ressurs som er oppmerksomheten, og utvikle institusjoner som er formålstjenlige i så henseende.
Når en dagligdags hendelse som en barnefødsel beslaglegger alle mediekanaler i dagesvis med repriser i det uendelige, så er dette en så stor og totalt unyttig belastning på nasjonens samlede oppmerksomhet at monarkiet rett og slett blir for kostbart, samfunnsoppmerksomhetsmessig sett.
Nå er ikke denne trasige situasjonen skapt av monarkiet alene, men i en symbiose med media. Dette skjøre samlivet er i ferd med å bli et snylteforhold der mediegribbene flakser skrålende opp rundt hver ørlille bevegelse som kan anes innen et sterkt utvidet kongehus, og sender enhver spire til fornuftig tanke på lamslått flukt.
Hvis det nå er riktig slik det hevdes at informasjon, innsikt, kunnskap og forståelse skal utgjøre fundamentet for nasjonens velstand i de kommende århundre, så er denne situasjonen åpenbart katastrofal og kan ikke fortsette. Det mest tragiske er at det ikke bare er den kulørte ukes- og dagspresse som hyler og jager, men også selvoppnevnte seriøse kanaler som NRK Fjernsyn.
Det finnes paralleller på mange områder, der medier spiller siamesisk tvilling med politikere, politi- og retsvesen, eller i sport. Et lokalt eksempel er Adresseavisen og Rosenborg Ballklubb (RBK), som ikke ser ut til å kunne eksistere uten hverandre. Store kulturbegivenheter i Trøndelag får ofte ingen dekning i det hele tatt pga. "ressursmangel" i avisen, noe som aldri er noe problem når RBK spiller treningskamp i Sør-Afrika og får dekning av to fotografer og tre journalister...
Noe tilsvarende fant sted i England ved et kongelig bryllup som medførte sammenbrudd av BBCs nettsted. Folkets oppmerksomhet ble kun brukt på fjas i flere dager, kanskje uker.
For noen idretter blir avhengigheten til mediet ganske livsviktig. Skøyteløp var i sin tid en umåtelig spennende radiosport (mye takket være glimrende reportere), men er dødsens kjedelig på fjernsyn, noe som også reflekteres i interessen for skøytesporten.
Det er også symbioser mellom ulike medier slik som mellom fjernsyn og aviser/ukeblader. Nye fjernynsserier får sidevis med forhåndsdekning i hele den lettkledde pressen. Deretter går serien på lufta, og hver episode dekkes til overmål fra alle ulike vinkler. Når serien er over, kan gribbene kaste seg over åtslene etter personene som deltok og utleverte seg under seriens gang.