Cyberspace

Dette er den første beretningen om cyberspace:

"Cyberspace. A consensual hallucination experienced daily by billions of legitimate operators, in every nation, by children being taught mathematical concepts "........"A graphic representation of data abstracted from the banks of every computer in the human system. Unthinkable complexity".

Slik skrev William Gibson i Science Fiction-romanen Neuromancer som utkom i 1984. Denne romanen har senere vært inspirasjonen for Matrix-filmene, og i denne boka ble ordet "Cyberspace" brukt for aller første gang.

Gibson beskrev cyberspace som "a graphic representation of data abstracted from the banks of every computer in the human system", framsto som virkelighet i 1993 da den grafiske nettleseren Mosaic (senere Netscape) ble lansert. The World Wide Web hadde da eksistert i noen år allerede, men det var først den grafiske nettleseren som gjorde det forholdsvis enkelt å få oversikt og å navigere i weben.

Noen norske språkfanatikere vil gjerne at vi skal kalle den for "Kyberrommet" eller "verdensveven", men det er jo bare helt tåpelig.

I engelsk språk er det to ord for rom; space og room. "Room" er et lukket, avgrenset rom, mens "space" er det komplementære, åpne og ubegrensede rom.

På norsk har vi ikke noe ord som tilsvarer det engelske "space", og navnet blir naturligvis "nettet" eller "weben" fordi vi økonomiserer med språket.

Cyberspace i form av World Wide Web kom til Norge i 1994-95. Skaperen av selve konseptet og programvaren heter Tim Berners-Lee, og lagde det hele allerede i 1989 ved det kjernefysiske forskningslaboratoriet CERN i Sveits. 30. april 1993 donerte CERN World Wide Web til Public Domain, og WWW gikk som en vind over verden!

Tim Berners-Lee rettet oppmerksomheten mot et problem: Hvordan holde oversikt over forskningsgruppers informasjon. Han forstod at indekserte biblioteks- og arkivsystemer ikke fungerte, og valgte heller hypertekst, hvor informasjonselementer som har en logisk sammenheng, blir knyttet sammen gjennom (hyper-)lenker.

Den første som foreslo dette prinsippet var Vannevar Bush, i en artikkel i tidsskriftet Antlantic Monthly for Juli i 1945. Artikkelen hadde tittelen ”As We May Think”, og setter nettop søkelys på hvordan vi kan bruke ny teknologi til å gjøre mennesker bedre til det de kan best!

Vannevar Bush sine tanker ble fulgt opp av noen kloke og dyktige mennesker, først og fremst Douglas C. Engelbart, som er mest kjent for å ha funnet opp datamusa, mindre for mer enn 80 patenter i samme gate, men av enda større betydning!

Allerede i september 1991 sto ordet "Cyberspace" på forsiden av det amerikanske tidsskriftet Scientific American (temanummer "How to live and thrive in Cyberspace"). Her gikk det altså bare åtte år fra Science Fiction til Science. Til sammenligning skrev Jules Verne boka "En reise til månen" i 1866; her fulgte virkeligheten etter først i 1969.

For å kunne spå noe om hvordan framtida kan bli, er det sikrest å følge med i Science Fiction. Det mest usikre, er å lytte til såkalte "eksperter". For eksempel uttalte Ken Olson (President of Digital Equipment Corporation, den gang en av verdens største produsenter av datamaskiner) på Convention of the World Future Society i Boston i 1977: "There is no reason for any individual to have a computer in their home". Kanskje er det ikke så merkelig at selskapet hans ikke eksisterer lenger. Likeledes uttalte styre¬formannen i IBM, Thomas J. Watson i 1943: "I think there is a world market for about five computers".

Lær av framtida: Les Science Fiction!