Homo Sapiens

Sir David Attenborough har i boka Livet på jorden beskrevet hvordan Homo Sapiens ganske plutselig - i løpet av noen få titusen år - har blitt den fullstendig dominerende arten på jorden.

Årsaken kan delvis være en smart evne til å lage og bruke redskaper - steinøkser den gang og datamaskiner nå - men mer grunnleggende var nok evnen til å kommunisere, og dermed organisere kampen for tilværelsen og jakten på andre dyr.

Attenborough hevder at evnen til å spre og motta informasjon har hatt tilsvarende betydning for menneskets utvikling som art som finnene har hatt for fiskene og fjærene har hatt for fuglene.

Homo habilis som levde for to millioner år siden var i stand til å lage og bruke enkle redskaper (slik noen primater fortsatt kan i dag), men de hadde dessuten en særlig utviklet ansiktsmuskulatur som gjorde det mulig å lage grimaser, og de lærte å uttrykke ønsker og hensikter ved å lage lyder.

Evnen til å snakke er et særtrekk som bare finnes hos mennesker. Andre arter kan nok også kommunisere ved hjelp av ulike utrykksformer, men ingen er istand til å sette navn eller symboler på andre ting. Dette er en form for abstrakt tenkning som er meget krevende, og som representerer et stort sprang i menneskets framgang som art.

Symboler som ligner på det som symboliseres slik som hulemaleriene (fra før siste istid, dvs 15-20000 år gamle) viser noen av de første avbildninger laget av mennesker.

Et større sprang i evne til abstrakt tenkning er nok bruk av symboler som ikke er avbildninger, slik som talespråk; her er det bare onomatopoetika (dvs. lydmalende ord) som ligner på den lyden ordet betegner, f. eks. surre, visle. Noen slike ord kan gå over til å betegne subjektet som lager lyden, f. eks. kan en gris bli omtalt som ”nøff-nøff” når voksne snakker til barn barn. I Thailand finnes en type motorsykkeldrosje som kalles tuk-tuk etter lyden den lager.