E-ord flagrer rundt som (døgn-)fluer; E-handel, E-læring , E-Business, osv, osv.
Vær på vakt! Dette er farlig fordi det er både innholdsløst og forvirrende!
Forrige gang vi hadde en E-pidemi her i landet var for på 1970 og 1980-tallet. Den gangen het det E212, E224, osv; betegnelser på tilsetningsstoffer i matvarer. Et typisk eksempel er E231 Difenyl, som ble brukt (og brukes) til overflatebehandling av frukt (særlig sitrusfrukt), slik at frukten skulle se pen og delikat ut, selv om det kunne være både mugg og råte inni! På samme måte er det lett å la seg forføre av pen innpakning og forgylte slagord fra sleipe dataselgere med kofferten full av Elendighet.
E står for ”elektronisk” kjent fra tidligere i edb elektronisk databehandling, som etterhvert har gått av moten og blitt erstattet av IT og IKT. Ordet stammer fra det greske ordet for rav (elektron). Nå er forresten både telegraf, telefon og elektrisitet også basert på elektroners bevegelse, uten at noen har funnet på å kalle disse for E- (e-tale, e-lys og e-varme...).
Som teknologi for informasjonsbehandling er nok også elektronikken i ferd med å bli erstattet av andre teknologier; man snakker allerede om kvantedatamaskiner (Q-), og molekyldatamaskiner (M-), og lenge har jo mye av datakommunikasjonen foregått i optiske kabler ved hjelp av fotoner; så kanskje vi skulle snakke om p-post eller f-post framfor e-post?
Det er derfor umåtelig viktig å konsentrere seg om det som er vesentlig; som læring, handel, eller hva man nå enn ønsker å oppnå, uten å bli forvirret over hvordan det oppnås. Dernest er det smart å forstå hva teknologien faktisk kan bidra til, framfor å la seg forvirre av hvordan det blir gjort.
Som regel består ikke problemet i å finne E- eller IT-løsninger, men heller om å kvitte seg med byråkratisk stupiditet.