Ingenting som er noe

Alle symboler refererer til eller navngir noe annet, noe som er. Dette gjelder både bokstaver, billedsymboler (piktogrammer), og tall.

Det finnes imidlertid ett unntak, nemlig tallet 0 (null).

Påfunnet av symbolet for ingenting må representere et av de største sprang i evne til abstrakt tenkning; symboler for ting som er kan nok være vanskelig nok, men et symbol for det som ikke er synes ganske umulig å finne på.

Igjen finner vi de første sporene av symbolet for ingenting i restene av Sumerkulturen i Mesopotamia. Symbolet ble også brukt i posisjonstallsystem for å vise at det ikke var noe i en bestemt posisjon (slik som vi skriver 305, der "0" viser at det ikke er noe på tierens plass). Symbolet og posisjonsystemet kom til Babylon, og reiste videre via grekerne til India, mens det ikke finnes spor etter null i Romerriket. Arabiske handelsmenn tok nullen de fant i India med seg tilbake til vesten, og etter en del tumulter fant symbolet fotfeste, konseptet ble utbredt, og har siden spilt en sentral rolle i utvikling og bruk av matematikken.

Null er en forutsetning for posisjonstallsystem der regnereglene er uavhengige av verdien på tallene som inngår i en regneoperasjon.

Romertallsystemet er ikke slik, og er antakelig ubrukelig som basis for informasjonshåndtering i et imperium som det romerske, som dermed var dømt til undergang. Det ble umulig å drive forsyningstjeneste, og skatteinnkrevingen ga lettvinte muligheter for korrupte stattholdere med moralsk forfall som følge.

Det er i grunnen også underlig å tenke på at det er nettopp ingenting (eller 0) vi legger til for å lage større tall ( som fra 10 til 100.)

Verdens fremste ekspert på tallet null er matematikeren Dr. Robert Kaplan. I boka "The Nothing That Is: A Natural History of Zero" beskriver han symbolets opprinnelse og reiser rundt i verden. Han diskuterer også hvor vårt symbol (den litt ovale rundingen) kom fra, og avviser i grunnen at det er fra første bokstav i det greske ordet for ingenting, "ouden". Han antar derimot at grekere og indere brukte regnebrett til å regne med; disse ble dekket med sand, og småstein ble brukt som telleobjekter. Når småstein ble fjernet fra brettet, etterlot de seg små fordypninger. Det var en slags minne; der det hadde vært noe, var det ingenting symbolisert av en oval fordypning.