Informasjon

Den stadig økende kapasiteten på hjelpemidler for produksjon og distribusjon av informasjon, medfører naturligvis at informasjonsflommen bare øker og øker.

Årsaken til at informasjonsmengden bare øker er enkel: kostnadene for produksjon og distribusjon av informasjon faller dramatisk år etter år. Problemet ble særlig merkbart etter at det ble enkelt å sende epost med vedlegg (ca 1995), men fenomenet er mye eldre; kopimaskinen ble alminnelig utbredt i Norge omkring 1985, og gjorde det lettvint å lage 25 kopier. Før det var det forholdsvis greit å lage inntil fire kopier med skrivemaskin, gjennomslags- og blåpapir. Mer enn fire kopier var noe man kvidde seg for. Da måtte nemlig en annen teknikk tas i bruk – et beist som het stensilmaskin. Enhver som har bakset med et slikt utyske, gjør det nødig om gjen, hvertfall ikke til stadighet.

Følgelig tenker man seg nøye og grundig om før man setter igang en slik informasjonsproduksjon.Men informasjon er ikke noe ”nøytralt gode” slik noen later til å tro.

Tvert imot, informasjon er en frekkas, som spiser av den viktigste ressursen vi har!

Den amerikanske nobelprisvinner i økonomi (1978), Herbert A. Simon sier det slik: ”What information consumes is rather obvious: it consumes the attention of its recipients. Hence a wealth of information creates a poverty of attention, and a need to allocate that attention efficiently among the over-abundance of information sources that might consume it."

Informasjon spiser altså opp eller forbruker den mest verdifulle ressursen vi har, nemlig oppmerksomhet. Denne ressursen er kanskje den mest demokratiske som finnes; vi har alle like mye, og vi kan selv bestemme oss for hvordan vi vil bruke den. Det er dessuten en ressurs som fornyes hele tiden ved at vi hviler og sover.

For å kunne forstå og lære noe må oppmerksomheten konsentreres og brukes, både av enkeltpersoner, organisasjoner og samfunn.

Foruten oppmerksomheten, er det en annen ressurs som er kritisk i informasjons(overflods-)samfunnet; nemlig kompetanse i å kunne skille raskt og sikkert mellom skitt og kanel, eller hvilken informasjon som ikke fortjener oppmerksomhet og hvilken som gjør det.

Mitt enkle råd her er:

bruk mye oppmerksomhet på det som er viktig, og absolutt ingen oppmerksomhet på alt annet. Kutt ut innholdsløse møter og konferanser, kast all post som ikke er adressert til deg personlig!