MEMEX

Vannevar Bush (1890-1974) var en uvanlig klok ingeniør, som blant annet var vitenskapelig rådgiver for president Roosevelt og leder for “The Office of Scientific Research and Development”, OSDR, i USA under den andre verdenskrig. Bush var utdannet elektroingeniør og hadde blant annet arbeidet med analoge regnemaskiner i mellomkrigstiden. Mot slutten av krigen tenkte han nok over hva vitenskapen burde konsentrere seg om når krigen var vunnet, og skrev en artikkel med tittelen ”As We May Think” som stod på trykk i tidsskriftet Atlantic Monthly i juli 1945. Der står det blant annet:

”Professionally our methods of transmitting and reviewing the results of research are generations old and by now are totally inadequate for their purpose. If the aggregate time spent in writing scholarly works and in reading them could be evaluated, the ratio between these amounts of time might well be startling.”“Consider a future device for individual use, which is a sort of mechanized private file and library. It needs a name, and to coin one at random, “memex” will do. (i ettertid kan vi tenke at memex kanskje står for “memory expander”).

A memex is a device in which an individual stores all his books, records, and communications, and which is mechanized so that it may be consulted with exceeding speed and flexibility. It is an enlarged intimate supplement to his memory.”“Wholly new forms of encyclopedias will appear, ready-made with a mesh of associative trails running through them, ready to be dropped into the memex and there amplified”.

Dette er den første beskrivelsen av det mange idag kaller hypertekst (et ord som ble lansert av Ted Nelson på 1960-tallet), dvs. sammenkobling av beslektede (assosierte) emner ved hjelp av lenker.

YouTube har en animert video av Vannevar Bush' MEMEX

Vannevar Bush beskriver sin Memex i ganske stor detalj som et elektromekanisk, individuelt hjelpemiddel med mikrofilm som lagringsmedium. Memex har størrelse som et skrivebord, med en opak glassplate for projisering av mikrofilmen og spaker for sammenlenking av beslektede emner.

Hans tanker har inspirert mange av de som senere har hatt stor betydning for utviklingen mot det som i dag har blitt til et verdens¬omspennende nettverk i the World Wide Web. Selve grunnkonseptet er så enkelt at det gjør det mulig å skape noe svært sammensatt og komplekst.

I dette informasjonsuniverset, er det kanskje på tide å omskrive Descartes utsagn om tilværelse til:

”Jeg lenker, altså er jeg” eller ” Connecto ergo sum”

Dette kan utlegges både som at jeg setter ting i sammenheng og derved forstår dem, eller at jeg knytter meg til andre og således blir en del av et fellesskap.