Johann Gutenberg tilkjennes æren for boktrykk med løse typer (ca. 1450). Kineserne hadde da drevet med boktrykk i mange hundre år.
Mile Shangsheng Jing fra 927 er visstnok det nesteldste trykte dokument som er funnet i Kina.
Trykte utgaver av Diamantsutraen er enda eldre, og en kopi befinner seg i British Museum.
Boktrykk med løse typer er praktisk såfremt man kan danne alle ord av et lite antall tegn (alfabet), men ikke dersom det finnes titusenvis av skrifttegn slik som i kinesisk.
Nå hadde likefullt kineserne trykk med løse typer av tre allerede under Ming-dynastiet (1368-1644) med henblikk på å bevare stamtavler og jordbruksinformasjon. Teknikken har vært i bruk helt fram til nyere tid i Hunan-provinsen.