Babels tårn

Etter at menneskene hadde utviklet språket som et svært effektivt middel for kommunikasjon og dermed organisering, satte de seg fore å bygge et tårn som skulle rekke helt til himmelen. Dette gjorde at Gud ble litt engstelig; kanskje ville det sosiale mennesket ta hans plass og frata ham makten? Slik står det i første Mosebok kapittel 11, vers 1-4:

"Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale. Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der. Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk. Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden! Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar seg fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre. La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden."

I dag ville man naturligvis ha nedsatt en granskingskommisjon for å finne ut hva som gikk galt.

Som prosjekt betraktet hadde imidlertid Babeltårnet alle forutsetninger for å lykkes:

    1. Et klart mål; om kanskje noe naivt og med en viss usikkerhet om hvor høyt himmelen befant seg.

    2. Nok ressurser; leire og jordbek var det godt om i Mesopotamia på den tiden, og alle menneskene på jorden ville delta.

    3. Kjent og ganske trygg teknologi; et tårn i kjegle eller pyramideform kan bygges svært høyt uten stabilitetsproblemer bare grunnflaten er tilstrekkelig stor.

    4. Ingen tidsnød; så vidt vi vet.

Prosjektet endte likevel med fiasko, fordi kommunikasjonen og dermed samarbeidet brøt sammen. Dermed endte også historien om at alle snakket samme språk. Dette har ironisk nok blitt skjebnen til de fleste store byggeprosjekter siden Babels tårn: Prosjektene havarerer fordi kommunikasjonen svikter. Mange (særlig teknologer) ser på dette i dag som et teknisk problem som har en teknisk løsning i form av datamaskiner og datanett, mens problemet dypere sett er av en helt annen natur: Mennesker utvikler ulike språk fordi de lever i ulike situasjoner, arbeider med ulike ting og har ulike interesser.