Aldus Manutius

Det finnes mange historiske paralleller mellom databehandling og boktrykking. Før Gutenberg var de håndskrevne bøkene i Europa i det store og hele eid av institusjoner som kirker og kongehus. Slik var det også med de første datamaskinene på 1950-tallet; eid av store institusjoner og pleid av teknikere som minnet om presteskap.

Gutenbergs bibel ble visstnok utgitt 23. februar 1455…

På sin tid omkring 1450 var Gutenbergs trykkpresse kanskje tilsvarende minidatamaskiner eller arbeidstasjoner som kom på 1970- og -80-tallet. Fortsatt kostbart utstyr, så bare rike folk kunne eie en trykkpresse, og de få bøkene som ble trykket var kostbare. En Gutenberg-bibel var heller ikke noe man reiste rundt med, stor og tung som den var.

Gutenberg selv var mest opptatt av å lage inkunabler, eller imitasjoner av håndskrevne bøker, både hva form, innhold, språk og typografi angikk.

Inkunabler og paleotyper - de eldste trykksakene vi har, På Høyden, 2019-01-04

Det som kanskje gjorde aller mest for å frigjøre teknikken fra inkunabelens tvangstrøye var Aldus Manutius(1452-1516). Han fikk finansiell bistand til å starte et trykkeri i Venedig, og bidro sterkt til å trykke klassiske, greske verker på latin, og til utvikle nye, enkle typer slik vi kjenner fra moderne typografi. Han forsto dessuten at skriftlærde ville ha bøker med seg når de reiste, og han utviklet den bærbare boka som var liten nok til å få plass i en saltaske.

Fortsatt gikk det nok et hundreår eller så før forfattere og boktrykkere virkelig fant ut hva teknologien var god for. Med opplysningstiden og interessen for naturvitenskap og teknologi la den vestlige verden grunnlaget for den industrielle revolusjon og dermed det økonomiske overtak som den førte med seg.