Det er lett å bli imponert over utviklingen av kapasiteten i det digitale mediet enten det er snakk om lagring, prosessering eller overføring av data. I nettsammenheng snakkes det gjerne om "båndbredde" (egentlig bitrate) på Mega- eller Gigabit/sek.
Hvilken nytte kan man egentlig ha av en slik kapasitet når vår oppmerksomhet overfor informasjon kun har en kapasitet på noen få bit/sek. ? (Encyclopædia Britannica antyder at den bevisste oppmerksomhet har en kapasitet på 50 bit/s)
I tidsskriftet Psychological Review, 1956, Vol 63 (pp 81-97) sto artikkelen “The Magic Number Seven, Plus or Minus Two: Some Limits On Our Capacity to Process Information”. I denne artikkelen påviste Dr. George Miller at det maksimale antall elementer vi samtidig kan være oppmerksomme på er sju, pluss/minus to. Dette betegnes ofte som Miller's lov.
Uansett hvor stor kapasitet som tilbys i det digitale mediet, vil det være Miller's lov som bestemmer hva man kan ha nytte av!