Om kunnskap
"Where is the wisdom we have lost in knowledge? Where is the knowledge we have lost in information?"
Informasjon er et ganske kinkig begrep. Den amerikanske antropolog og filosof Gregory Bateson definerer det slik: "Informasjon er en forskjell som gjør en forskjell for noen". Slik sett er informasjon en relasjon, og ikke noe objekt.
Sanseapparatet vårt er faktisk slik innrettet at det kun reagerer på forskjeller (eller forandringer), noe som var en biologisk forutsetning for å kunne overleve som art (en brå bevegelse i krattet betyr fare...). Dette fungerer fortsatt i det dagligdagse; Utrykningskjøretøyer har lys som blinker. De fleste mennesker som kommer inn i et rom der det er et påslått TV-apparat, vil uvilkårlig kaste blikket på dette, selv om veggene skulle være prydet av de mest storslåtte malerier (som ikke beveger seg...).
Batesons definisjon innebærer også at informasjon er noe som skaper forandring; det du allerede vet inneholder ikke informasjon (f.eks. sjette gangs reprise i Dagsrevyen med navnet på vinneren av en sportskonkurranse).
Hva så med kunnskap, som er enda vanskeligere å fatte? Jeg har min egen lille regel for å kunne skille mellom informasjon og kunnskap: Kunnskap kan ikke lagres! Så hvis du har noe som er lagret eller kan lagres på et eller annet medium, da er det informasjon (som f.eks. i et leksikon).
Jeg har funnet det nødvendig å betrakte informasjon og kunnskap som to ulike kvaliteter, mens de fleste forsøk på definisjon bare beskriver kunnskap som kvantitativt mer informasjon (”informasjon satt i sammenheng”, e.l.).
Mitt kunnskapsbegrep handler om en prosess der informasjon omdannes fra en tilstand til en annen, og derigjennom trekker ut eller danner mening. Og, siden kunnskap er en prosess, er den knyttet til tid, og tid kan som kjent ikke lagres!
Denne måten å betrakte informasjon og kunnskap på, har jeg hentet fra en analogi med energi. Det tok svært lang tid før menneskene forsto hva energi egentlig var, men da det først var forstått, kunne også energien utnyttes ved at energiomdanningsprosesser kunne skapes kunstig (verden er full av slike prosesser i naturlige fasonger). Energi finnes i ulike former, og kan lagres. Selve nyttiggjøringen av energi skjer imidlertid i prosesser som nettopp omdanner energi fra en form eller tilstand til en annen, og fra slike prosesser kan vi hente ut effekt, som er energiomsetning pr tidsenhet (elektrisk effekt måles f.eks. i kW eller kilWatt, mens energi måles tilsvarende som kWh eller kiloWatttimer).
Slik er informasjon å ligne med energi, mens kunnskap er å ligne med effekt. Det hjelper ikke å ha all verdens energi lagret som varme i havet; det må energiforskjeller til for å kunne ta ut effekt. Like lite nyttig er det å ha oseaner av informasjon i arkiver eller biblioteker; det må informasjonforskjeller til for å drive kunnskapsprosesser!
En annen måte å betrakte kunnskap på er som "informasjonsbasert tro". Denne definisjonen kan ha gyldighet også for religiøs tro og overtro, men også for vitenskap. Fred Dretske er en av de epistemologer som har arbeidet grundig med slike tanker over lang tid, se også RAT (Relevante alternativers teori)