Internett

Tanken om et verdensomspennende nett er omtrent like gammel som telegrafen.

Allerede i 1851 skrev Nathaniel Hawthorne i The House of the Seven Gables:

“Then there is electricity, the demon, the angel, the mighty physical power, the all-pervading intelligence!” … “Is it a fact — or have i dreamt it — that, by means of electricity, the world of matter has become a great nerve, vibrating thousands of miles in a breathless point of time? Rather, the round globe is a vast head, a brain, instinct with intelligence! Or, shall we say, it is itself a thought, nothing but a thought, and no longer the substance which we deemed it!”

I 1938 skrev Herbert George Wells om World Brain, og han vektla behovet for en slik nyskapning.

Den britiske matematikeren Alan Turing fant at Boolsk algebra kunne brukes til å utføre alle slags matematiske operasjoner, og dermed var gullegget lagt. John von Neumanns arkitektur la grunnlaget for alle binære, digitale datamaskiner vi siden har sett.

Opprinnelsen til internett kan spores tilbake til 1960-tallet. Ambisjonsnivået var ikke til å kimse av; man diskuterte det "intergalaktiske datanettet".

29. oktober 1969 ble den første meldingen sendt mellom to datamaskiner på kom ARPANET: fra University of California, Los Angeles til Stanford Research Institute.

ARPANET var et pakkesvitsjet nett, dvs. informasjon deles opp i pakker som samles hos

Norge ble koblet til i 1973 via satelitt. Grunnen var at amerikanerne skulle ha data fra NORSAR som drev seismisk lytting etter bombesprengninger i USSR.

Utover 1970-tallet dukket det opp stadig nye nett for ymse formål, men også TCP/IP, og "Internet" ble betegnelsen på sammenkoblede nett.

Ted Nelson lagde ordet hypertekst, mens konseptet er fra artikkelen "As We May Think" av Vannevar Bush i tidsskriftet Atlantic Monthly, juli 1945.

Vannevar Bush tok opp et problem, nemlig at den vitenskapelige produksjon langt oversteg menneskenes evne til å gjøre nytte av den. Han innså at publikasjonsmåten var helt avlegs. Som en løsning forslo han en MEMEX ("Memory Expander"); et personlig hypertekst-system der man kunne oppbevare sin informasjon med innebygde lenker basert på assosiasjon. I dag har problemet vokst over alle grenser, men teknikken brukes mest til å gjøre det enda større.

Lenking kan gi dybde og mening, slik Marvin Minsky skriver i boka The Society of Mind: "...hva en ting betyr for oss avhenger av hvordan vi har knyttet det samen med alle andre ting vi kjenner. Det betyr at det er galt å søke "den virkelige meningen" med noe. En ting som bare har en mening har knapt noen mening i det hele tatt" (vår oversettelse).

Apples tidlige datamaskiner Lisa og Macintosh var basert på teknologi fra Xerox PARC som igjen hentet inspirasjon fra Douglas C. Engelbarts tenkning og arbeid. Hans store tanke var å lage datamaskiner som kunne utvide menneskenes evne til å forstå og løse de store problemene man hadde skapt. Engelbart er mest kjent som oppfinner av datamusa, men han viste også videokonferanser, samskriving på nett, mm. i en legendarisk demonstrasjon i 1968. Noen av Alan Kays tanker ble publisert i Scientific American i 1977.