Kommunikasjon og organisering
"Speech is conveniently located midway between thought and action, where it often substitutes for both".
Effektiv kommunikasjon er en forutsetning for å kunne organisere arbeid slik at mange kan bidra til å utføre en oppgave som ingen kan klare alene. For effektiv kommunikasjon mellom mennesker er språket av uvurderlig betydning. Ingen vet riktig hvor gammelt det eldste språket er eller hvordan det oppsto.
Ganske sikkert var det et utkomme av mange samtidige eller påfølgende utviklinger av hjerne, lunger, strupe, munn og tunge, samt evne til å kontrollere disse. Sikkert er det også at det ikke var slik at et menneske sto opp en dag og plutselig sa: "hør, jeg kan snakke".
Hva er så dette vi kaller språk, og som de fleste av oss tar for gitt? La oss si at det er et (muntlig) uttrykk for noen slags intern prosess, en intern fornemmelse av noen sanset ytre aktivitet, slik at det skapes en syklus; snakke-høre-forstå. Språket blir en relasjon mellom det som skjer "i hodet vårt" og en lydbasert aktivitet som kan sanses og fortolkes av andre.
Språket er vårt fremste hjelpemiddel til å endre den mentale tilstanden hos andre.
Vi tenker ofte på "språk" som ord, og de mønstre som ord kan kombineres i. Tale og språk er imidlertid ikke det samme; språk kan uttrykkes gjennom tale, eller gjennom tegn eller håndbevegelser. Hva som er mest praktisk, kommer ikke an på senderen, men på mottakeren av budskapet. Dersom vedkommende er døv, er nok håndbevegelser (døvespråk) mer praktisk enn tale.
Språk og tenkning henger nært sammen; kanskje er det to ulike former for ett og samme fenomen. Gjennom tenkning (og språk) kan vi danne oss bevisste oppfatninger (mentale modeller) av verden omkring oss. Hensiktsmessig kommunikasjon mellom individer bidrar til at flere kan dele de samme oppfatningene slik at det skapes en felles, sosial bevissthet, som i sin tur utgjør grunnlaget for all sosial organisering og arbeidsdeling.
Språk og bevisst tenkning henger nøye sammen, slik den franske filosof og matematiker Rene Descartes (1596-1650) uttrykte det: "Cogito ergo Sum", eller "Jeg tenker, altså er jeg".