X/Å - Diverse produsenter

X - X

YBO - S

Svensk vogn med produksjonsstart 1966, laget av en liten verkstedbedrift, Lindstrøms Husvagnar, i Ystad. Vognene ble laget i et lite antall etter håndverksmessige prinsipper, og ble av samtiden ansett som luksusvogner med klare tyske forbilder.

Modellåret 1967 sto en versjon på programmet. Denne hadde betegnelsen 500, og var 5 meter lang, med egenvekt 960 kilo og pris 17.800 svenske kroner.

Denne ble videreført også 1968.

Til 1969 ble 500 modellen levert i to varianter, LB og TB, med pris på 19.800 svenske kroner. Disse ble videreført også 1970.

Produksjon av ordinære campingvogner startet 1971, og da hovedsakelig på spesialbestilling.

1971 ble produksjonen overtatt av firmaet Fritidsbostäder AB i Everød i nærheten av Kristianstad i Skåne. Lederen av firmaet, Kjell Karlsson, hadde lang erfaring med campingvogner med 10 år på SMV, 5 år på Selg og Opio samt to år på Rohab. Antall ansatte var i begynnelsen 2 personer, men steg raskt til 5.

Til 1972 besto programmet av modellen 440 Exclusive, med en lengde på 4.3 meter og egenvekt 830 kilo. Prisen var 12.500 svenske kroner.

Til 1973 fikk Exclusive modellen en søstermodel kalt 440 S, og man utøket også med modellen 475 de Luxe. Antall ansatte var nå oppe i 21 personer. Produksjonen lå da på ca 300 vogner på årsbasis.

Foran 1974-sesongen inngikk man en avtale med en ny distributør, nemlig ingen ringere enn Scandinavian Caravan Center, som vel da var mer kjent som importør av Adria. Til 1974 hadde man to nye modeller på programmet, Trapper 455 på 4.45 meter, og Vagabond 480, på 4.75 meter. Prisene var henholdsvis 14.050 og 15.150 svenske kroner. Målsettingen med vognen var å bygge en vogn av høy kvalitet og man satset på en bevisst utdannelse av produksjonsstaben.

Ambisjonene var høye foran 1974-sesongen, og man var samtidig ute etter nye større lokaliteter, og det ble reist spørsmål om man ikke nå snart ville ta opp konkurransen med de store, Polar, Cabby og Kabe. Det hele endte imidlertid med at produsenten gikk konkurs høsten 1974, hvoretter det en periode var snakk om å gjenoppta produksjonen, uten at dette resulterte i noe konkret.

YC - N

YC campingvogner ble laget av firmaet Yngvar Christensen på Elverum. Dette ble opprinnelig etablert som en rørleggerbedrift i 1935 med fem ansatte, et antall som frem mot krigsutbruddet 1940 steg til 11. Etterkrigsårene medførte naturlig nok en sterk etterspørsel etter rørleggerprodukter og 1956 bygget man den første fabrikk for prefabrikasjon av dette på Frydenlund i Elverum. Stor etterspørsel etter produktene medførte at man to år senere byggde et nytt og større verksted og spesialiserte seg på stålkonstruksjoner og oljetanker, i tillegg til deleproduksjon for andre bedrifter og lansering av flere nye produkter innen bygningssektoren. Vinteren 1963/64 fikk man oppført en fabrikk på 1800 kvm, som senere ble utvidet til 6000, på Glommas vestside, i et område kallt Texas. For ytterligere å diversifiere produktspekteret utvidet man med å lage campingvogner. Det først året, 1966, hadde man en modell på programmet med en lengde på 4 meter, egenvekt 740 kilo og pris 16.800 norske kroner. Som hoveddistributør hadde man firmaet Brødrene Rabo i Drammen, med Bil og Caravan i Ryensvingen som Oslo-forhandler. Vognene ble også eksportert til Sverige der importør var firmaet Dalu Bolagen i Norrkøping.

Året etter ble modellspekteret utøket til to, Kurir, på 3.26 meter, og Diplomat, med en lengde på 4.56 meter. Vognene var isolert med et stoff kalt Divinycell, et materiale som skulle ha egenskaper som gjorde det velegnet i campingvogner. Det hadde stor styrke, var selvslokkende, lav fuktdiffusion og ytterst alderdomsmotstandig. Prisen for Kurir var 14.500 norske kroner og for Diplomat 21.000 kroner. Vognene ble også importert til Sverige der de kostet 9.800 og 14.400 svenske kroner. Produksjonsrettighetene ble 1967 solgt til firmaet Chr.Thaulow & Sønn i Trondheim.

1968 medførte ingen modellmessige endringer, men Kurir ble gjort 58 cm lengere.

Produksjonen ble til 1969 overtatt av Thaulow Industri A/S & Co, beliggende på Elverum, og vognmerket omdøpt til Thauco.

Til 1970 ble det kun satset på Diplomat modellen som nå hadde et karrosseri som målte 4.4 meter, og en prislapp i Sverige på 15.150 svenske kroner.

YELLOWSTONE - USA

Amerikansk produsent som laget bobiler, caravans og semitrailere ved fabrikken i Elkhart, Indiana. Produksjonen ble startet på slutten av 1940-tallet.

1988 hadde man en serie alkovebiler med betegnelsen Country Club. Disse var byggd på Ford og kunne fåes i lengder mellom 23 og 27 fot. Ramme og takplate var i aluminium med vegger i glassfiber. Den største utgaven hadde en pris på 42.540 Dollar.

Fabrikkens campingvogner omfattet modeller i størrelser på 25 til 35 fot. Rammeverket var utført i tre med karrosseri i aluminium, og isolasjon i form av glassfiber-matter. Den største utgaven hadde en pris på nesten 20.000 Dollar.

Semitrailerne hadde modellbetegnelsen Camino og lå i størrelser mellom 20 og 29 fot, med samme oppbygging som vognene. Prisen for den minste modellen var 10.850 Dollar.

YNGSJØVAGNEN - S

Svensk vogn produsert av Heides Karrosserifarikk i Yngsjø, et firma som ble etablert i 1922 og i første omgang laget ulike hestevogner. 1925 laget man det første påbygget på et bilchassis, nemlig en ambulanse til bruk av Sydvästra Skånes Sjuktransport- og Räddningsselskap i Kristianstad. Før 2. verdenskrig omfattet produksjonsspekteret karrosserier til drosjer, ambulanser, likbiler og ulike lastebiler. Midt på 1960-tallet var man også sysselsatt med ombygging av busser foran den svenske overgangen til høyrekjøring. 1959 startet man produksjon av campingvogner og 1963 besto programmet av fire modeller fordelt på 300, 365 i to utgaver samt 450.

Det samme programmet ble beholdt 1964 og prisnivået lå da mellom 5.950 og 8.025 svenske kroner.

Til 1965 var det bare modellene 365 og 420 som ble videreført. Selve konstruksjonen adskilte seg også noe fra det "normale" på den tiden. Man bygget nemlig veggene i elementer som senere ble sammensatt til en hel vegg.

Til 1966 utøket man med modellen 485, et program det også ble satset på 1967. Prisene var da 10.200 for 465, 12.900 for 420 og 21.200 svenske kroner for 485.

Til 1968 ble 365 modellen strøket, men til gjengjeld kom 420 nå i en de Luxe variant.

Dette programmet holdt seg også 1969. Vognene hadde nå skaffet seg et rykte for å være solid bygget og av høy kvalitet. Selve produksjonsteknikken adskilte seg også litt fra det konvensjonelle. Man bygget veggelementer i en lengde på 1.22 meter, som deretter ble sammensatt for å danne en hel vognvegg. Isloeringen, i isopor, ble under trykk limt sammen med ytter- og innervegg samt reisverk. Veggene blir deretter montert sammen med gulv og tak og innmontert innredning. Utvendig var de kledd med aluminium, og helt til slutt ble den ferdige bodelen montert på chasisset.

Til 1970 ble det kun satset på 485 modellen, og til 1971 hadde man gjenintrodusert 365 som det eneste alternativ.

YSIN

Hollandsk produsent av sammenleggbare vogner.

Vakte enorm oppmerksomhet med modellen Opera på caravanutstillingen i Düsseldorf høsten 2010, noe som resulterte i at man ble tildelt caravan Design Award 2010.

De første kundevognene hadde sommeren 2010 vært i bruk i Europa og ifølge produsenten var det kun positive tilbakemeldinger. Den eneste negative ytringen var klage på litt for harde madrasser, slik at man umiddelbart også inkluderte en mykere variant på utstyrslisten.

Vognas batteri dekket strømbehovet i et par dager, men man lanserte også en brenselcelle for de som ville oppholde seg noe lenger i områder uten tilgang til strøm.

Høsten 2010 lanserte man også et solseil/fortelt som ytterligere skulle utøke boarealet.

ZICHNER - D

Tysk vogn som 1972 ble produsert i versjonen Zida 300, med en karrosserilengde på 3.3 meter, egenvekt 400 kilo og pris på 6.900 tyske mark.

ZIEGLER - D

Tysk firma beliggende i Heidenheim som midt på 1960-tallet startet produksjon av vogner med et aerodynamisk design og modellbetegnelsen Futura. 1972 hadde man to versjoner på programmet med lengder på 3,77 og 5 meter og priser på henholdsvis 8.650 og 12.800 DMark.

ZILVERMEEUW - NL

Hollandsk vogn laget av firmaet Reudink i Voorschoten. 1970 hadde man fire vogner på programmet, i størrelsene 310, 325, 350 og 405.

ZWARTJES - NL

Firmaet Carrosseribedrijf Zwartjes skaffet seg på 1950-tallet et ry som produsent av stabilisatoren Easy-Drive. 1959 utøket man imidlertid sortimentet til også å omfatte to campingvogner med betegnelsene Intermezzo og Duinrelle, med lengder på rundt 3.3 og bredde 1.91 meter. 1960 viste man en omarbeidet versjon av Duinrelle, som hadde fått bredden redusert til 1.65 meter, og i stedet var utstyrt med utklappbare sidevegger, som med et "teltpåbygg" ga soveplass. Prisen på denne var 3.850 gylden.

ØGGESTORP - S

ØGGESTORP TIL NORGE

Svenskproduserte Øggestorp vil nå prøve å satse skikkelig på det norske markedet. Til tross for at de er blitt produsert siden midt på 60-tallet har de kun sporadisk vært representert i Norge. I begynnelsen av 80-årene via en svensk forhandler i Värmland, og fra 1988 av Helmer Myrland på Andøy Caravanservice.

Vognene har rykte for å være velbygde, kvalitativt høyverdige produkter med et eksklusivt tilsnitt, og kan vel best sammenlignes med vår egen Bjølseth, og da skulle vel ytterligere ord være unødvendig.

Det kan kanskje være på sin plass å se litt på bakgrunnen for dette i Norge relativt ukjente fabrikat.

Grunnleggeren av fabrikken, Bertil Larson, begynte faktisk å bygge campingvogner sent på 50-tallet. Nemlig sammensetning av en annen svensk vogn, Kabe. Det var imidlertid først i 1963 at man startet produksjon av egne vogner, først under betegnelsen LBE-vagnen, senere Øggestorp, navnet på stedet der fabrikken er beliggende, forøvrig nabo-"by" til Tenhult, hjemstedet for nettopp Kabe. Vognen hadde betegnelsen LBE 1200, med en lengde på 2.45 meter, bredde 1.93 og høyde 2.2 med en egnevekt på 340 kilo. Den hadde sengeplass til tre voksne, med mulighet for ytterligere to sengeplasser tilpasset barn. Bokstavkombinasjonen LBE, framkom av L for Larsson og B for Bertil, men hva E'en har stått for er det ingen som kan erindre.

Modellåret 1968 sto fire modeller på programmet, der den minste het 1500 og hadde en karrosserilengde på 3.05 meter, egenvekt 480 kilo og pris på 6.500 svenske kroner. Karrosserilengden 3.75 meter var felles for modellene Populär og 1800, som veide henholdsvis 640 og 700 kilo og kostet 7.100 og 7.900 svenske kroner. Størst var modellen Suverän på 4.05 meter, vekt 750 kilo og pris på 8.900 svenske kroner. Totalt ble det dette året registrert 36 vogner av Øggestorps fabrikat.

Til 1969 ble modellen 1800 strøket av programmet. I registreringsstatistikken figurerte man med 27 vogner.

Til 1970 presenterte man et delvis nytt modellprogram, der modellbetegnelsen Populär ble benyttet på en vogn med lengde 3.82 meter. Populär var også betegnelsen på en vogn på 3.86 meter, men denne hadde tilleggsbenevnelsen 40. Størst var nå en vogn på 4.35 meter med betegnelsen Confort. Prisene var 8.550, 9.450 og 10.700 svenske kroner. I salgsstatistikken kunne man notere seg for 38 registreringer.

Det samme programmet ble videreført også 1971. På salgsstatistikken sto man oppført med 32 vogner.

Heller ikke 1972 innebar noen forandringer i modellfloraen.

Årsproduksjonen oppgikk til rundt 50 vogner, og 42 av disse var å finne på salgsstatistikken.

Til 1973 ble de tidligere Populär modellene byttet ut med en vogn på 3.75 meter, som arvet Populär betegnelsen. Confort fortsatte uforandret. Prisene var nå 9.800 og 11.750 svenske kroner. I registreringsstatistikken var det notert 43 vogner.

Til 1974 fikk Populär forlenget karrosseriet til 3.96 meter, og Confort til 4.46 meter. Egenvektene var nå 760 og 790 kilo, og prisene 12.900 og 14.900 svenske kroner. Til 1974 fikk vognene karrosseri i kulehamret aluminium og nyhetene omfattet også tykkere isolering, ny centralvarme, ny innredning i eikefiner med nye tekstiler, kjøkkenvifte og kjøleskap som standard. Registreringsmessig lå man på samme nivå som året før med 43 stykker.

Til 1975 ble begge modellene også levert i en S-versjon. Produksjonen var nå steget til rundt 80 vogner på årsbasis, og circa 10 mann var sysselsatt i produksjonen. På salgsstatistikken havnet man på 19. plass med 51 vogner.

Som helt ny modell til 1976 tilkom Drabant, med en lengde på 5.3 meter og egenvekt 950 kilo. Det øvrige program forble uendret, og alle tre modellene kunne også leveres i en S-versjon. Prisnivået lå mellom 22.000 og 30.000 svenske kroner. På salgsstatistikken havnet man på 21. plass med 53 vogner.

De tre basismodellene ble beholdt også 1977, men man hadde nå droppet S-versjonene. Salgsmessig ble det registret 57 vogner, noe som ga en 24. plass på salgsstatistikken.

Til 1978 ble det kun satset på de to største, Confort og Drabant, som nå hadde priser på 32.500 og 37.900 svenske kroner. I 1978 tok man i bruk nye lokaler langs riksveien mellom Jønkøping og Vetlanda. Man hadde nå to forhandlere, Borås Bil- & Husvagnsservice og Stockholms Husvagnscenter AB. Salget resulterte i 45 registreringer noe som ga en 28. plass blant de mest solgte vognene i Sverige. Av disse var 29 Drabant og 16 Comfort.

Til 1979 fikk Comfort forlenget karrosseriet til 4.6 meter og lengden på Drabant ble øket til 5.4 meter. Som helt ny toppmodell introduserte man betegnelsen Regent på 5.8 meter, med en bredde på 2.25. Man avanserte til 24. plass på salgsstatistikken med 67 vogner, der 35 var Drabant og 25 Comfort.

1980 medførte ingen modellmessige endringer. Antallet forhandlere var fire stykker, beliggende i Borås, Ludvika, Norrköping og Nybro. Salget fortsatte å øke, og man var nå oppe på en 20. plass med 75 registreringer, fordelt på 32 Drabant, 26 Comfort og 17 Regent.

Til 1981 fikk Comfort lengden øket til 4.7 meter og på både denne og Drabant ble bredden øket til 2.16 meter. Man lanserte også en versjon kalt Drabant DL, i full bredde på 2.3 meter. Regent fikk også tilleggsbenevnelsen DL og 2.3 meters bredde. Prisene var nå 46.000, 51.000, 60.400 og 66.000 svenske kroner. Man fortsatte avansementet på salgsstatistikken og kunne dette året notere en 17. plass med 84 registreringer. Av disse sto Drabant for 42, Regent for 31 mens Comfort nå kun ble levert i 10 eksemplarer.

1982 fortsatte man med det samme modellprogrammet. Antallet forhandlere var nå oppe i seks, og antall ansatte rundt 15 personer. Man besatte nå 13. plass på salgsstatistikken med 86 vogner, fordelt på 38 Drabant, 33 Regent og 15 Comfort.

Til 1983 ble Comfort gitt tilleggsbenevnelsen 510, da man øket karrosserilengden til 5.13 meter, samtidig som bredden nå var 2.3. Drabant og Regent fortsatte uforandret. Salget endte på 88 enheter, noe som ga en 11. plass på listen over Sveriges mest solgte vogner. Mest solgt var nå Regent med 36, fulgt av Comfort og Drabant med henholdsvis 33 og 19.

1984 medførte ingen endringer på modellfloraen, der prislappene nå lød på 75.500, 87.500 og 92.900 svenske kroner. Vognene ble nå også forsøkt introdusert i Norge via en forhandler i Karlstad, Thomas Husvagnar. Antall ansatte var nå rundt 20 personer. På salgsstatistikken beholdt man 11. plassen, men antallet var nå øket til 102 vogner.

Til 1985 ble Drabant modellen strøket, og Regent fikk karrosserilengden forkortet til 5.7 meter. Man gikk nå også over til å lage front og endevegger etter sandwichprinsippet. Vognene hadde også en delvis ny karrosseriform der gasskassen var helt sammenbygd med karrosseriet. For første gang gikk man også inn blnt de 10 mest solgte vognmerkene i Sverige, nemlig 9. plass med 119 vogner.

Modellene Comfort og Regent ble videreført også 1986, men Comfort hadde fått karrosseriet forlenget til 5.2 meter. Prisene var 87.000 og 107.000 svenske kroner. Man utvidet dette året samarbeidet med bobilprodusenten Pillos Motor AB. I samarbeid kjøpte man firmaet Väggerydsgrävare AB i Väggeryd, der man fikk tilgang til produksjonslokaler som var velegnet til fabrikasjon av karrosserier. Det nyetablerte firmaet fikk navnet Fiberkarosser AB, som skulle lage karrosserier etter en ny patentsøkt metode, helt fri for skjøter. Salgsmessig noterte man seg dette året for 145 enheter, men falt samtidig ned til en 10. plass på salgsstatistikken.

Den store nyheten til 1987 var introduksjon av en ny toppmodell kalt President 630. Denne hadde et karrosseri laget i glassfiber, og et interiør i hvitkalket eik. Lengden var 6.3 meter, egenvekten 1260 kilo og prisen 165.000 svenske kroner. Utvendig var den hvit med blå dekor på nedre halvdel av vognsiden. De to øvrige modellene kostet nå 93.500 og 113.000 svenske kroner. Også disse hadde imidlertid fått ny dekor, da den gule delen nå dekket hele den nedre halvdel av vognsiden. Salget fortsatte å øke og 1987 ble det registrert 183 vogner, men man datt utenfor 10-på topp listen, da dette bare holdt til en 12. plass.

Ingen modellmessige endringer til 1988. Vognene ble nå også lansert i Norge, importert av Helmer Myrland på Andøya. I Sverige ble det registrert 172 vogner av Øggestorps fabrikat, noe som ga en 13. plass på salgsstatistikken.

Helt ny modell til 1989 var Baron 590 på 5.9 meter og egenvekt 1250 kilo. De øvrige modeller forble uendret og prisleiet var nå steget til mellom 112.000 og 205.000 svenske kroner. Vognene fikk dette året nytt isolasjonsmateriale i form av extrudert styrencelleplast, med helt lukkede celler. President 630 ble imidlertid fortsatt isolert med PVC skumplast. Man lanserte også gulvvarme drevet på 220 V. 1989 tok man i bruk et tilbygg på fabrikken på 2.000 kvadratmeter, slik at samlet areal nærmet seg 5.000. Man installerte samtidig en ny lim- og presselinje. De nye lokalene hadde en produksjonskapasitet på rundt 500 vogner på årsbasis, og man la opp til en gradvis økning av produksjonen. Salget endte på 171 enheter, og man falt dermed ned til 15. plass på salgsstatistikken.

Ingen modellmessige endringer til 1990, men President ble nå produsert på konvensjonell måte, og prisen derigjennom redusert til 179.000 svenske kroner. Samtlige vogner fikk nå den samme utvendige fargekombinasjon, i ulike blå nyanser, som man tidligere kun hadde hatt på President. Produksjonen oppgikk dette året til rundt 250 vogner. På den svenske salgsstatistikken ble det registrert 194 vogner, og man klatret dermed opp til en 13. plass.

Den mest markante endringen til 1991 var at Drabant og Baron nå kunne leveres i henholdsvis to, og fire alternative planløsninger. Man introduserte også en Baron modell på en aksel, i de samme planløsningsalternativene, B, LB, FB og BK. Comfort 520 fortsatte uforandret, men på basis av President tilkom en FB utgave. Til modellåret 1991 fikk flere av modellene helt ny dekor på de innvendige snekkerarbeidene.

Til 1991 ble det også satt i gang en mer seriøs satsing på det norske markedet. Det ble opprettet et eget kontor i Oslo, og man etablerte fire forhandlere. Og det var ingen hvemsomhelst. Man hadde fått med seg noen av tungvekterne i norsk caravanbransje, alle med lang fartstid. Nemlig Børre Rikardsen i Skoger utenfor Drammen, mangeårig formann i forhandlerforeningen, Nor-Camp på Gjelleråsen, Tom's Husvogner i Tromsø, og selvsagt Helmer Myrland på Andøya. Prismessig havnet vognene i området fra 160.000 til i overkant av 200.000 norske kroner.

1991 ble Freddie Ljunggren ansatt med ansvar for firmaets innkjøp. På den svenske salgsstatistikken havnet man på 11. plass med 182 registreringer.

Til 1992 forsvant den minste modellen, Comfort 520 og Drabant ble levert i versjonene FB og 540. Baron ble levert i en versjon med boggi, mens det på en aksel ble satset på variantene LB og BK. President ble redusert til bare en versjon. Utseendemessig fikk vognene ny design på bakdelen, der den blå dekoren nå fortsatte helt rundt. 1992 klatret man igjen inn på 10-på-topp listen, med en 9. plass og 124 registreringer.

Til 1993 var den eneste modellmessige endring at den en-akslede Baron nå også kunne fåes i en FB utgave. President-modellen fikk forlenget karrosseriet til 6.48 meter. Til modellåret 1993 var man første nordiske produsent som leverte vognene med den nye EAS-akselen fra Al-Ko Kober. Prismessig lå programmet mellom 149.000 og 215.000 svenske kroner, mens man i Norge måtte ut med fra 143.900 til 207.900 norske kroner. 1993 ble Mats Svensson, som hadde jobbet 18 år på Kabe, ansatt som markedsansvarlig. Antall ansatte var nå 15 personer. Sommeren 1993 dannet en Øggestorp vogn sentrum for en "utstilling" på kjøpesenteret A6 i Jønkøping, sammensatt av Sveriges Campingvärdars Riksförbund og Elmia Mäss AB, der man skulle fokusere på begrepet camping. Man beholdt 9. plassen på den svenske salgsstatistikken, dette året med 105 vogner.

Til 1994 forsvant også Drabant-modellene, og blant Baron ble det kun satset på den enakslede versjonen, fortsatt i alternativene FB, LB og BK. De samme planløsningsalternativene ble nå også introdusert på President.

Den store nyheten til 1994 var en serie kalt Colibri, i et absolutt anderledes design, med modig bruk av fargeelementer. Denne ble presentert i to størrelser, 500 og 560, der sistnevnte kunne leveres i tre utgaver, LB, BK og FB. Prisene lå mellom 124.500 og 139.500 svenske kroner. Vognene vakte stor oppmerksomhet og ble i forbindelse med caravanutstillingen på Elmia høsten 1993, kåret til "Årets bransjenyhet". Salgsmessig beholdt man også 1994 9. plassen på den svenske statistikken, men antallet vogner var redusert til 78 stykker. Man gjorde også et forsøk på å introdusere vognene i Danmark.

1995 innebar ingen modellmessige endringer på det ordinære Øggestorp programmet, men Colibri-serien ble redusert til å omfatte 500 og 500 SB, til en pris av 129.500 svenske kroner.

Den 18. januar 1995 måtte produksjonsselskapet Øggestorps Husvagnar AB slå seg selv konkurs. Som grunn ble oppgitt lavt salg og dyre utenlandslån. I slutten av april ble restopplaget av vognene, rundt 60 Colibri og 15 Baron 590 i tillegg til en del andre, solgt på auksjon.

Selve firmaet ble kjøpt av Kurt Blomqvist på Kabe, og sånn sett så ble vel sirkelen sluttet, da Blomqvist og Larsson på Øggestorp for rundt 30 år siden hadde hatt et nært samarbeid under etableringen av Kabe.

Lokalene ble imidlertid ikke stående tomme, for Kabe hadde en bestilling på 200 arbeidsbrakker for et dansk firma, som ble lagt til dette produksjonsanlegget. Noe som umiddelbart ga videre sysselsetting for 15 personer.

Sønnene til Bertil Larsson, som de siste årene hadde ledet firmaet, fortsatte imidlertid innenfor caravanbransjen, som forhandlere av Cabby i tillegg til en videreføring av den tidligere utleievirksomheten.

På salgsstatistikken avanserte man tross alt til en 8. plass, etter at 73 vogner var blitt registrert.

Fabrikkens grunnlegger, Bertil Larsson, er av utdannelse møbelsnekker, og det er et faktum som i alle år har vært særpreget for vognene. Her er det skikkelig håndværk, som oser av kvalitet. Nå er det imidlertid ikke bare caravans man produserer. I alle år har man også levert spesialvogner, handicapbusser, torgvogner samt innredninger til bobiler.

ØRJE-CARAVAN - N

Norskprodusert vogn fra midten av 1960-tallet laget av Brødrene Olsens Vognfabrikk på Ørje. Modellspekteret besto 1967 av to modeller. Den minste hadde betegnelsen Junior og målte 3 meter, med egenvekt på 530 kilo og pris 12.000 norske kroner. Den største lød navnet Senior og hadde en karrosserilengde på 3.75 meter. Egenvekten på denne var 650 kilo og prisen 13.000 kroner. Man hevdet selv at man hadde en vogn av "God kvalitet, prima utstyr, fordelaktig pris, utstrakt service".

ÖSB - S

Svensk campingvogn produsert 1965 av firmaet Husvagnsindustrien i Olofsfors AB. Vognen hadde et karrosseri som målte 3,78 meter og kunne leveres helt ferdig eller eventuelt uinnredet. Prisene var henholdsvis 6.700 eller 4.700 svenske kroner.

ÅTM - S

I utgangspunktet en tilhenger framtatt 1980 av firmaet AB Åsele Transport Mekano med betegnelsen Combi-Truc. Hengeren var laget etter sandwichprinsippet med polyuretanisolering og ble i utgangspunktet levert uten vinduer, men med en stor luke i endeveggen. Tanken var at kjøperne selv skulle innrede etter egne behov. Den totale lengden oppgikk til 4,97 meter og som totalvekt kunne man velge mellom versjoner på henholdsvis 850 og 1300 kilo. Prisene lå mellom 19.665 og 21.700 svenske kroner.