D - Diverse produsenter

D - D - D - D - D - D

06.02.05

DACHA - RUS

Russisk forsøk på å starte caravanproduksjon fra 1989. Modellen hadde betegnelsen Dacha-Trailer 375, med en karrosserilengde på 3,75 meter. Vognen hadde et nedfellbart tak, og med dette oppslått var innvendig høyde 1,86 meter. Egenvekten oppgikk til 650 kilo og tillatt totalvekt var 750 kilo. Bak produksjonen sto firmaet Rostov-on-Don Helicopter Manufacturing Association.

06.02.05

DAKOTA - F

Fransk vogn med oppstart 1972. Bak etableringen sto firmaet Esterel, som da hovedsakelig var kjent for sammenleggbare vogner. Vognprogrammet omfattet det først året to versjoner 380. Begge hadde karrosserilengde på 3,8 meter. Typebetegnelsene var 380 SL og 380 CT. Egenvekten var 540 kilo og prisen 9.500 franske franc.

Til 1973 ble modellutvalget med to versjoner på 4,4 meter. Disse hadde betegnelsene 440 SL og 440 CT.

1974 ble modellspekteret utvidet med 330 SL. Denne hadde en karrosserilengde på 3,3 meter og egenvekt på 450 kilo.

Til 1975 endret 330 betegnelse til 335 SL. Det øvrige modellprogram ble opprettholdt. Prisleiet lå mellom 9.980 og 14.650 franske franc.

Modellåret 1976 ble 380 SL byttet ut med betegnelsen 380 DD. 440 modellene ble nå levert i versjonene 440 og 440 CB.

Til 1977 tilkom en 380 variant med benevnelsen 380 LTF.

1978 ble produksjonen fordelt på to sserier. Randaonne besto av modell 300 med en karrosserilengde på 2,84 meter og egenvekt på 400 kilo. Videre av modell 350, som ahdde en lengde på 3,5 meter og egenvekt 470 kilo. Størst i denne serien var 400 med en karrosserilengde på 4,08 meter og egenvekt på 565 kilo. Prisene var henholdsvis 11.850, 13.350 og 15.850 franc.

Den andre modellserien var kallt Standing og startet med modell 340, som hadde en karrosserilengde på 3,35 meter og en egenvekt på 500 kilo. Deretter fulgte tre versjoner 390 med en lengde på 3,85 meter og betegnelsene 390 DD, 390 CT og 390 LTF. Egenvekten for DD-modellen var 550 kilo mens de to andre veide 580. Størst var to versjoner 450. Disse hadde en karrosserilengde på 4,45 meter og betegnelsene 450 DD og 450 CB. Egenvekten var henholdsvis 660 og 680 kilo. Prisleiet på denne serien lå mellom 14.950 og 19.950 franske franc.

Til 1979 ble modellen 450 DD i Standing serien tatt av programmet, mens Randonnee serien forble uforandret.

Helt ny var modellserien International. Denne bestod av to vogner med lengde på 3,96 meter og betegnelsene 395 DD og 395 CB. Egenvekten for begge var 730 kilo. Deretter fulgte to vogner med lengde 4,55 meter og typebetegnelsene 455 DD og 455 CT. Egenvekten for disse var 900 kilo. Størst var to versjoner 525, med en karrosserilengde på 5,2 meter. Egenvekten på disse var 1050 kilo.

1980 var det bare modellserien International som ble videreført, og man beholdt modellspekteret fra året før.

Dette var også siste året vognene ble produsert.

06.01.05

DALESMAN - GB

Engelsk produsent som til 1964 startet caravanproduksjon, tiltenkt den øvre del av markedet. Bak prosjektet sto Ken Shaw, som hadde sin yrkesbakgrunn fra flyindustrien, men hadde vært caravanist i 25 år. Den første vognen, til eget bruk, ble bygget 1960. Vognene var usedvanlig godt utstyrt med enkelte snedige løsninger, der feks. gulvet var lagt på nedre rammebjelke, noe som gjorde vognene lavere. De hadde imidlertid et "kjedelig" og ordinært utseende som gjorde de vanskelig å selge. 1965 ble det i tillegg interne problemer, noe som medførte at produksjonen ble overtatt av firmaet Spen Coachbuilding som hadde stor tro på en fortsatt ekspansjon. Dette ble det derimot ikke noe av og Dalesman ble nedlagt 1968. 1968.

DALESMAN - GB

Engelsk produsent som 1987 bygget en serie bobiler basert på Bedford Rascal spesielt for den engelske forhandleren Robson.

DAMON - USA

Bobiler, caravans og fifth-wheels laget av firmaet Damon Industries i Elkhart, Indiana. 1988 ble blant bilene satset på alkovebiler med modellbetegnelsen Escaper Magnum, i størrelser fra 20 til 26 fot. Som basis kunne man velge, Chevrolet, GMC eller Ford. Rammeverk og takplate var laget i aluminium mens veggene var utført i glassfiber. For en bil med betegnelsen 2402, byggd på Ford, måtte man betale 32.960 Dollar.

På programmet sto også en versjon i den såkalte "micro-mini"-klassen. Denne var basert på Toyota og hadde en lengde på 21 fot, med modellbetegnelsen Escaper Magnum 2103. Rammen og taket var laget aluminium, med veggbekledning i glassfiber. Prisen var i 1988 22.600 Dollar.

Fabrikkens campingvogner og semitrailere hadde modellbetegnelsen Escaper Magnum. Vognene kunne leveres i størrelser mellom 24 og 30 fot og fifth-wheelerne mellom 23 og 29. Rammeverk og tak var utført i aluminium, mens veggene var kledd med glassfiber. Som isolasjon ble anvendt styrofoam.

Man tilhørte USA's mindre produsenter, med en markedsandel 1994 på rundt 3,5 prosent, og en 7. plass på salgsstatistikken. Fra 1995 ble produktene også importert til Tyskland av firmaet Camperland Bong i Weilerswist. Det be der satset på seks helintegrerte og tre alkove-modeller.

DANTRA - DK

Dansk produsent av campingvogner ved navn Dansk Trailerverk, beliggende på Sjelland.

Modellåret 1964 ble vognene forsøkt importert til Sverige av Karrosserifabrikken June i Jønkøping. Man lå opp til en virkelig storsatsing, som imidlertid aldri tok helt av. Tre modeller sto på programmet, til priser mellom 8 og 12.000 svenske kroner.

Ble også importert til Norge av firmaet Ivar Strøm. 1965 sto fire modeller på programmet, fordelt på tre lengder. Minst var modellen 4, med en karrosserilengde på 3,1 meter og egenvekt 565 kilo. Modellen 6 målte 3,75 meter og veide 650 kilo. Størst var de to modellene 5 og 5 T, med en lengde på 4,13 meter og egenvekt 730 kilo. Prisleiet for vognene lå mellom 9.000 og 13.700 norske kroner. Fram til 1966 var vognene sterkt buet i for- og bakkant, men dette modellåret gikk man over til en mer firkantet form. Man endret også helt på modellbetegnelsene. Den minste modellen hadde fortsatt en lengde på 3,1 meter, men ble nå omdøpt til Princess. Den tidligere 6-modellen fikk nå betegnelsen Excellence, mens de to største ble hetende Monarch og Imperial.

De da nylig innførte kredittrestriksjonene i Danmark, medførte at Dantra fabrikken valgte ikke å produsere nye vogner i 1968.

05.02.06

DART - GB

Engelsk campingvogn laget av selskapet Estuary Caravans, med en for datiden nokså særegen form. Ble produsert modellåret 1975 i tre versjoner. Minst var 335 med en lengde på 3,35 meter og egenvekt 510 kilo med tillatt totalvekt på 660. Prisen var 725 Pund. Deretter fulgte modell 385 med en lengde på 3,81 meter. Egenvekten var 620 kilo og prislappen 620 kilo. Størst var 454 som målte 4,57 meter og veide 685 kilo. Tillatt totalvekt for denne var 840 kilo og prisen 823 Pund.

Den kileformede fronten slo imidlertid ikke an hos det kjøpende publikum.

DART - GB

Engelsk campingvogn produsert fra 1993 av et firma i Leyland, Lancashire. Det var etablert av David Wrennall og Robert Wilkinson, som begge tidligere hadde jobbet som ingeniører ved Leyland Trucks. Modellen hadde betegnelsen Debonnaire og karrosserilengden var 3,5 meter. Vognen var helt håndlaget, i helstøpt glassfiber, og ble kjennetegnet ved at inngangsdøren var plassert i endeveggen. Egenvekten var 700 kilo og prisen rundt 9.000 Pund. Den ble kun laget på bestilling og kunne for en stor del tilpasset kundenes egne ønsker med hensyn til innvendige innredninsdetaljer. I standardutstyret inngikk stabilisatoren AKS 2000.

05.02.06

DAVAN - GB

Engelsk campingvogn, som 1939 fantes i seks forskjellige varianteri størrelser fra 8 til 20 Fot. Prisleiet lå mellom 75 og 245 Pund. Til en noe lavere pris kunne man også få vognene med enkle vegger.

DAWN - GB

Engelsk campingvogn fra slutten av 1930-tallet.

05.02.06

DEANLINE - GB

Etablert 1981 ved at Reg Dean kjøpte den konkursrammede A-Line fabrikken, med navnerettigheter, produksjonsutstyr og ansatte. Produksjonen ble splittet på fire forskjellige merker, Crown, Golden Crown, Rambler og Link. Man la i produksjonen stor vekt på kvalitet og de ble regnet som noen av de mest velbyggde vognene på det engelske markedet. 1983 og 1984 leverte man også vogner til den engelske Caravan Club til anvendelse i forbindelse med kåringen av "Towcar of the year".

Det hele endte imidlertid 15. februar 1985 da firmaet måtte gå til skifteretten. Man hadde ved konkursen 47 ansatte. Reg Dean er siden blitt en av topplederne innenfor ABI-konsernet, samt innenfor NCC, den britiske produsentforeningen.

Merkenavnet Crown ble gjenintrodusert av Elddis konsernet på utstillingen i Birmingham ettervinteren 1994.

05.02.06

DEBUTANTE - GB

Engelsk vognmerke produsert av ABI-konsernet, og som navnet kan antyde var den tiltenkt førstegangskjøperen. Ble bare produsert modellåret 1984 i form av to modeller, som begge hadde lengde på 4,37 meter og benevnt med, 4.30/2 og 4.30/4. Prisene på disse var henholdsvis 3.939 og 4.087 Pund.

DELICOT - F

Fransk campingvogn fra 1930-årene.

DELPHIN - D

Denne betegnelsen ble benyttet på vognene produsert av Jakob Burstner Wohnwagenwerk fram til tidlig på 1970-tallet.

DELTA - GB

Betegnelse på en serie vogner laget av ABI-konsernet spesielt fremtatt for det hollandske markedet der importør var W & K Rekreatie. Modellåret 1993 hadde man fem modeller på programmet, i størrelser fra 4,0 til 4,9 meter. Året etter ble modellspekteret utøket med modellen 4300 CT og til 1995 tilkom 3900 EK og 4300 MD.

DENIG - NL

Carl Denig startet opprinnelig sin virksomhet innenfor caravan-bransjen med å importere engelske vogner av merket Winchester, produsert av Bertrand Hutchings. 1935 fikk han i oppdrag og bygge en serie campingvogner, og i den anledning søkte han konsulenthjelp hos en annen hollandsk produsent, nemlig Hauscar. Vognene ble bygget under åpen himmel på et jorde utenfor Amsterdam. Grunnprisen var den gang 725 hollandske gylden, med et tillegg på 100 gylden for kjøkkenutstyr og gardiner. En vogn fra denne tiden eksisterer fortsatt og er blitt restaurert av den hollandske Oldtimer Caravan Club.

05.02.06

DE REU - B

Julien De Reu konstruerte sin første campingvogn, til eget bruk, i 1952. Resultatet ble såpass vellykket at man valgte å starte en viss serieproduksjon. Modellen hadde betegnelsen La Cabane med en karrosserilengde på 3.43 meter.

Etterspørselen bare steg utover i 1950 og -60-årene og 1959 startet eksport til Holland. Modellspekteret besto da av modellene La Cahute på 2.8 og Casa Blanca på 3.5 meter. Begge modellene ble til det ytre kjennetagnet av en nesten loddrett frontvegg, og sterkt buet endeparti. Vognene hadde hittil blitt laget i masonitt, men fra 1960 gikk man over til utvendig aluminiumsbekledning, innvendig beholdt man imidlertid masonittplatene, men ga disse en kledning i kunstlær.

1961 presenterte man en modell med utvendig lasteluke.

1962 tok man i bruk nok en fabrikk, beliggende i Knesselare, mens hovedfabrikken fortsatt var i Bellem. Man intoduserte også modellen Isba. Vognene ble dette året også utstyrt med en spesialkonstruert kjøleboks.

1963 introduserte man modellen Reidence, på 5 meter, en vogn med en uvanlig stor takluke, noe som senere nærmest ble et varemerke for De Reu.

1965 hadde man to modeller på programmet. Dette var Isbah på 2,6 meter og Casbah med en lengde på 3 meter.

1966 fortsatte man med det samme modellspeketet.

Til 1967 ble utvalget utvidet med modellene Casablanca og Bungalow. Førstnevnte hadde en lengde på 3,85 meter mens Bungalow hadde en karrosserilengde på 4,4 meter.

Man var samtidig belgias største produsent og årsproduksjonen 1967 var 4000 enheter.

1968 var det ingen modellmessige endringer. Prismessig lå vognene mellom 5.800 og 11.800 franske franc.

Til 1969 kom vognene også til Sverige,importert av firmaet AB Husvagns-service i Stockholm. Minst var fortsatt Isba men lengden var nå øket til 3 meter. Egenvekten var 380 kilo og prisen svenske kroner 6.500. Casbah hadde en egenvekt på 445 kilo og prisen 8.000 svenske kroner. Casablanca veide 650 kilo og hadde tillatt totalvekt på 900 og en prislapp på 10.250 svenske kroner. Bungalow med karrosserilengde på 4,4 meter og egenvekrt på 890 kilo kostet i Sverige 12.150 kroner.

1970 ble modellspekteret utøket til to Casablanca modeller med betegnelsen GT og GL.

Modellåret 1971 var det ingen endringer.

Produksjonen var 1971 steget til 5.000 hvorav rundt 60 prosent ble eksportert.

Til 1972 ble utvalget på Bungalow basis utøket til to versjoner S og ST.

Antall ansatte oppgikk 1972 til 150 personer.

Til 1973 kom også Casbah i to utgaver, GT og ST.

1974 ble modellutvalget utøket med Castel ST. Denne hadde en lengde på 6,1 meter og egenvekt på 900 kilo.

1975 kom det en ny mindre Isba utgave med betegnelsen S. Denne hadde en lengde på 2,75 meter og egenvekt på 340 kilo.

Oljekrisen og overproduksjon ga også De Reu en hard knekk midt på 1970-tallet, men man kom gjennom krisen.

Til 1976 kom Casbah i en versjon på 3,5 og en med 3,6 meters karrosserilengde. Samtidig kom ytterligere en Castel versjon med en lengde på 5,5 meter og egenvekt på 1050 kilo.

1977 ble det ikke foretatt noen større endringer.

1978 var det bare 550 som ble beholdt av Castel-modellene.

Modellåret 1979 forsvant Isba modellen.

1980 kom det flere nye modeller. Den minste av disse hadde betegnelsen Hacienda. Karrosserilengden var 3,35 meter og egenvekten 530 kilo. Av Casbah beholdt man 360 TL, den samme som ble bibeholdt av Cabablanca versjonene. Som supplement til Bungalow GT tilkom tre nye modeller på 4,5 meters basis. Disse hadde betegnelsene 4500 CBA, 4500 LB og 4501 CE. Modellutvalget på 5,5 metersbasis ble utvidet med modellen Trianon 550, som veide 1150 kilo. Ny var også toppmodellen Versailles med en karrosserilengde på 6,4 meter og egenvekt på 1230 kilo.

Til 1981 omkalfatret man også litt i modellfloraen. De tre 4,5 meters vognene som ble introdusert året før ble nå strøket av programmet. Til gjengjeld tilkom to versjoner på 4 meter benevnt 4000 og 4000 TL. Begge disse hadde en egenvekt på 700 kilo. Helt nye var også to utgaver med lengde på 4,85 meter. Disse hadde typebetegnelsene 4850 og 4851. Egenvekten på disse var 890 kilo og tillatt totalvekt 1100.

Til 1982 ble Hacienda modellen byttet ut med en versjon kallt 320. Denne hadde en lengde på 3,2 meter og egenvekt 530 kilo. Samtidig ble Bungalow TL strøket av programmet.

1983 hadde man et helt nytt modellprogram. Minst var modellen 340 med en karrosserilengde på 3,4 meter. Denne veide 510 kilo og hadde en totalvekt på 690 kilo. Neste størrelse hadde en karrosserilengde på 3,9 meter og ble levert i to utgaver, 390 DD og 390 CL. Egenvekten var heholdsvis 630 og 650 kilo og begge hadde en totalvekt på 800. Deretter fulgte to utgaver 430, med en karrosserilengde på 4,3 meter, og betegnelsene 430 T og 430 CBA. Modell 465 TU hadde en lengde på 4,65 meter og egenvekt på 800 kilo. Modell 530 TU hadde en lengde på 5,3 meter og bredde på 2,25. Egenvekten var 1000 kilo og tillatt totalvekt 1200. Deretter fulgte 550 CE med lengde 5,5 meter og egenvekt 1150 kilo. Nest størst var 640 CP med en lengde på 6,4 meter og vekt 1250 kilo. Største utgave hadde betegnelsen 750 CP og var følgelig 7,5 meter lang med en vekt på 1400 kilo. De tre sistnevnte vognene hadde en utvendig bredde på 2,4 meter. Prisleiet lå i Frankrike på mellom 29.900 og 78.500 franske franc.

Til 1985 hadde man igjen gjort om litt i modellutvalget. Minst var nå 305 med en utvendig lengde på 3,05 meter. Egenvekten på denne var 400 kilo. Modell 390 CL og i stedet tilkom en vogn med betegnelsen 4100 T. Denne hadde en lengde på 3,98 meter og egenvekt på 690 kilo. Den eneste modellen med lengde på 4,3 meter hadde nå betegnelsen 4500 T. Egenvekten på denne var 720 kilo og tillatt totalvekt på 900. Helt nye var tre versjoner 5000 med en karrosserilengde på 4,85 meter. Disse hadde betegnelsene 5000 TC, CP og CE. Julien de Reu hadde ingen arvinger, da begge hans sønner var omkommet ved en bilulykke i 1964, derfor solgte han 1985 bedriften til en venn av hans sønner, herr Standaer.

1986 gjeninførte man modelbetenelsen Isba med tillegget 3050. Karrosserilengden var 3,06 meter og egenvekten 430 kilo. Helt ny var modellen Ariane 3850 EK. Denne hadde en lengde på 4,02 meter og veide 650 kilo. Andre nye modeller var to utgaver 5400 med betegnelsene TK og TU. Egenvekten var 950 kilo og tillatt totalvekt 1300 kilo.

1987 medførte også noen modellmessige endringer. Ariane 3850 EK ble byttet ut med utgaven 3250 EK. Denne hadde en lengde på 3,65 meter og egenvekt på 590 kilo. Istedfor 4100 DD tilkom tre utgaver med benvnelsen 3800. Disse hadde en karrosserilengde på 3,85 meter og betegnelsene DD, TL og EK.

Istenfor 4500 TU kom en vogn med betegnelsen 4300 TU. Denne hadde en utvendig lengde på 4,5 meter og egenvekt 700 kilo. De to 5000 vognene fikk endret betegnelser til EK og TK. De to største modellene 5400 TK og TU var uforandret.

Modellåret 1988 hadde man også foretatt visse nedringer i modellfloraen. Minst var fortsatt Isba som nå hadde fått benevnelsen 3100. Modellen 3250 EK utgikk og man gjenintroduserte istedet modellbetegnelsen Casbah med tilnavnet 365 EK. Karrosserilengden var 3,7 meter og egenvekrten 650 kilo. 3800 modellene utgikk i sin helhet og i stedet tilkom tre utgaver 4000 med benevnelsene DD, TL og EK. Karrosserilengden var 4,3 meter og egenvekten 750 kilo. Modell 4300 ble erstattet av 4600 TU som hadde en lengde på 4,77 meter og en egenvekt på 830 kilo. De to 5000 modellene ble erstattet av en modell med betegnelsen 5000 TKEK. Karrosserilengden var nå 5,12 meter og egenvekten 850 kilo.

Midt på 1980-tallet ble vognene også forsøkt introdusert i både Norge, Danmark og Sverige. Produksjonen opphørte 1988.

05.02.06

DE ROECK - B

Belgisk produsent av mer luksuriøse vogner. Hadde tidlig på 1970-tallet en viss eksport til Frankrike. Vognene ble produsert i en den gang ultamoderne fabrikk.

1969 hadde man fem modeller på programmet. To av disse hadde en lengde på 3,15 meter og typebetegnelsene Saint-Tropez og St. Tropez L. Deretter fulgte en versjon med karrosserilengde på 3,7 meter og navnet Provence. Neste størrelse var Normandie med en lengde på 4 meter. Størst var modellen Bretagne med en lengde på 4,2 meter.

Til 1970 tilkom en ny minstemann med betegnelsen St. Raphael på tre meter og egenvekt på 420 kilo. Med 3,35 meters karrosserilengde tilkom modellen Loire som veide 490 kilo. Modellene Normandie og Bretagne ble erstattet av en vogn kallt Cote-d'Azur på 4,4 meter og egenvekt 690 kilo.

Til 1971 ble spekteret 3-meters vogner utøket med modellen Saint-Denis med egenvekt på 620 kilo. Man gjeninførte også modellene Provence og Bretagne samtidig som man introduserte en ny toppmodell, Ronald, med karrosserilengde på 7 meter og egenvekt 1200 kilo.

Til 1973 var modellen Saint-Denis forsvunnet. Borte var også Bretagne. Til gjengjeld var Provence nå å få i to utgaver. Helt ny modell var San Remo på 5,5 meter og egenvekt 1020 kilo.

Til 1975 besto modellutvalget av St. Raphael, Provence T og San Remo. Prisnivået på det franske markedet lå da mellom 9.350 og 26.950 Franske franc.

Til 1976 tilkom modellen St. Tropez på 3,15 meter til en pris av 13.980 franske franc.

1977 ble modellutvalget betydelig utvidet da man gjenintroduserte flere tidligere modeller, men dette ble likevel det siste produksjonsåret.

DETHLEFFS - D

Firmaet Dethleffs ble etablert i Isny 1834 og produserte da sveper. 1872 utvidet man med nok en fabrikk, men produksjonen var fortsatt begrenset til sveper. 1923 utvidet man spekteret til også å omfatte skistaver.

Den daglige ledelse ble etterhvert overtatt av Arist Dethleffs som utvilsomt en av de tyske caravan-pionerer. Han startet byggingen av en caravan hjemme i garasjen 1930 og fikk den ferdig 1931. Dette for å kunne ta med sin kone, malerinnen Friedel Dethleffs-Edelmann, på sine mange reiser. Startet deretter produksjon på bestilling i begrenset omfang, og ble i hovedsak solgt i den nærmeste bekjentskapskretsen. Antall ansatte hadde 1936 steget til 6 personer. 1938 introduserte han modellbetegnelsen Globetrotter. Under 2. verdenskrig produserte man et lite antall stabsvogner, samt møbler. Etter krigen, i 1945, fortsatte man med møbelproduksjon og først 1948 gjenopptok man caravanproduksjonen, i første rekke på bestilling.

1950 ble caravandelen av konsernet slått sammen med firmaets øvrige produktspekter, sveper og skistaver.

I 1952 ble man tildelt gullmedalje ved utstillingen i Luxembourg for hevetakmodellen Tourist. En tilsvarende æresbevisning ble man også tildelt ved en messe i Paris.

1953 lanserte Dethleffs modellen Camper, en modell med hevetak, der den nederst delen av karosseriet og taket var fast, og derimellom var vognen utstyrt med vegger i teltduk. Egenvekten var bare 165 kilo og prisen 1.600 Dmark.

Vognene fra denne tiden ble karakterisert ved at de var utstyrt med hevbart tak. Den populæreste modellen på denne tiden hadde betegnelsen Tourist, med en karosserilengde på 3.15 meter.

1956 startet man serieproduksjon av campingvogner.

1958 sluttet man helt med produksjon av sveper, og konsentrerte seg helt og fullt om campingvogner og skistaver. Ny versjon til 1958 var modellen Nomad på 3.7 meter og egenvekt 490 kilo. Denne ble til det ytre karakterisert av en buet frontparti med to vinduer i den øverste buedelen.

Var høsten 1959 en av 17 produsenter som deltok på bilutstillingen IAA i Frankfurt.

1960 presenterte man modellen Tourist også i en utgave med fast tak. Ny var også modellen Globetrotter på 4.2 meter, der kun den bakre delen av taket var hevbart. Prisen for denne var 11.000 DMark

1961 ble modellspekteret utvidet med Nomad 400 til en pris på 7.950 DEM. Modellen Beduin hadde dette året en karosserilengde på 3,55 og bredde på 1,75 meter. Egenvekten oppgikk til 390 kilo og prisen for denne var 5.200 DMark. Utvendig var vognen kledd med tre, i noe man kalte finsk bjerk. Den enste modellen som ble laget i tilnærmet serie var Camper.

Ny modell til 1962 var Vagabond, som hadde den karakteristiske runde fronten, men manglet hevetaket.

1964 startet man også eksport til Sverige. Man presenterte også modellen Senior, som var en vogn på 5.1 meter med to inngangsdører i den høyre sideveggen, og et svært omfattende standardutstyr.

I Sverige ble det satset på modellen Nomad på 4 meter som 1966 kostet 14.190 svenske kroner. Antall ansatte var 1966 øket til 60 personer.

Til 1967 gikk man helt bort fra hevetaket på samtlige modeller, men man beholdt fortsatt sitt "sportslige" preg. Vognene fra Dethleffs på denne tiden var relativt enkle, uten noen spesiell luksus, men den relativt høye prisen skyldtes i stedet av høyverdige materialer og grundig produksjon.

1970 ble Arist Dethleffs rammet av sykdom og trakk seg helt ut av firmaet som ble solgt til Thrun-Eicher gruppen. Årsproduksjonen var da ca. 400 enheter, og i perioden 1931 til 1970 var det totalt blitt laget 6.837 vogner.

Modellåret 1970 hadde man ni modeller på programmet. Minst var versjonen Camper med en karosserilengde på 2 meter og bredde 1,78 meter. Egenvekten var 240 og tillatt totalvekt 400 kilo. Neste størrelse var 3,2 meter med en bredde på 2 meter. Modellbetegnelsen var Boheme og egenvekten på denne var 430 kilo. Deretter fulgte tre vogner med lengden 3,75 meter. Alle hadde navnet Pirat med betegnelsene Q, L og T. Av disse hadde Q og L en egenvekt på 630 kilo mens T-modellen veide 650 kilo. Totalvekten var for alle 850 kilo. Nomad ble også levert i tre utgaver, L, Q og T. Karosserilengden var 4,20 meter og L og Q veide 690 kilo mens T hadde en egenvekt på 730 kilo. Disse vognene hadde en bredde på 2,1 meter. Modellen Siesta hadde et karosseri som målte 4,9 meter og veide 850 kilo. Størst var modellen Globetrotter som målte 5,35 meter og veide 960 kilo. Totalvekten på denne var 1200 kilo.

1971 sluttet man også med produksjon av skistaver og året etter doblet man såvel produksjon som omsetning og salg.

1972 hadde man et noe redusert modellspekter. Minst var Beduin 430 T med en utvendig lengde på 4,3 meter og egenvekt 740 kilo med tillatt totalvekt på 1000 kilo. Prisen i Tyskland var DEM 9.980. Nomad ble benyttet på to vognstørrelser. Den ene hadde karosserilengde på 4,7 meter. Egenvekten var 800 kilo og tillatt totalvekt var 1200. Prisen var satt til 10.950 DMark.

Den andre hadde betegnelsen 520 T, og målte følgelig 5,2 meter. Egenvekten var 840 kilo og også her var totalvekten 1200 kilo. Prisen for denne var 11.890 DMark. Globetrotter besto også av to vogner, 520 T og 570 T. Førstnevnte hadde naturlig nok en lengde på 5,2 meter og veide 890 kilo. Den største hadde en lengde på 5,7 meter og en bredde på 2,3 meter. Egenvekten på denne var 990 kilo med tillatt totalvekt 1400 kilo.

1973 fortsatte man med det samme modellspekteret.

1973 innviet man helt nye produksjonslokaler i Isny, på et område som totalt omfattet 6400 kvadratmeter. Man fortok også en fordobling av antall forhandlere.

Til 1974 var produksjonen splittet på tre serier. Modellserien Junge Linie besto av fem modeller. Minst var to versjoner på 3,8 meter med betegnelsene 380 og 380 T. Egenvekten var henholdsvis 510 og 520 kilo med tillatt totalvekt på 770. Neste størrelse var 4,4 meter og også den ble levert i to utgaver kalt 440 og 440 T. Egenvekten på disse var 565 og 580 kilo med tillatt totalvekt på 890 kilo. Størst i denne serien var 500 T med en karosserilengde på 4,9 meter og egenvekt på 650 kilo.

Exclusiv var betegnelsen på det tidligere modellprogrammet bestående av Beduin 430, Nomad 470T og 520 T samt Globetrotter 520 T og 570 T.

Den tredje modellserien hadde betegnelsen Comfort. Denne startet med to vogner med karosserilengde på 4,82 meter og betegnelsene 470 og 470 TL. Egenvekten var 670 respektive 700 kilo og tillatt totalvekt var 1000 kilo. Modell 530 hadde en karosserilengde på 5,39 meter og var å få i to varianter, 530 T og 530 TK. Størst i denne serien var modellen 640 TKM med en utvendig lengde på 6,48 meter og 2,3 meters bredde. Egenvekten var 1100 kilo og tillatt totalvekt 1400.

Til 1975 forsvant modellserien Junge Linie og ble erstattet med modellserien Camper. Denne besto av to vogner der den minste hadde betegnelsen 450. Karosseriet hadde en utvendig lengde på 4,5 meter og bredde på 2,1. Egenvekten var 650 kilo med tillatt totalvekt på 800 kilo.

I modellserien Exclusiv utgikk modellen Beduin 430 og Nomad 470 T.

I modellserien Comfort ble 470 TL erstattet med 470 TQ. På basis av 640 tilkom en versjon med betegnelsen 640 T.

Man feiret også at man siden overtagelsen i 1970 nå hadde produsert like mange vogner, i overkant av 6.000, som man hadde gjort i de 40 årene før dette.

Man ble dette året tildelt en gullmedalje ved en utstilling i Firenze.

Til 1976 ble modellserien Camper utøket med modellen 390. Denne hadde en karosserilengde på 3,9 meter og en egenvekt på 630 kilo. 450 ble nå benevnt 450 T og 510 fikk tilleggsbokstavene TS.

Exclusiv fortsatte med det samme modellspekter som året før.

Heller ikke i Comfort serien var det noen modellmessige endringer.

Sesongen 1975/76 ble det produsert nesten 4700 vogner, og omsetningen steg til rundt 40 millioner DMark. Man øket også satsingen på eksport og til Norge ble vognene først importert av firmaet Globe Caravans, og etter dennes konkurs av firmaet IFAS på Eidsvoll.

Til 1977 ble modellserien Camper erstattet med en serie kalt Nomad. Denne startet med to 425 vogner, 425 og 425 T. Karrosserilengden var 4,25 meter og egenvektene henholdsvis 690 og 720 kilo. Modell 425 T ble også tatt til Norge og hadde da en prislapp på 31.900 kroner. Neste størrelse var 4,85 meter lang og vide 790 kilo. Modellbetegnelsen var 485 T og prisen i Norge 34.900. Modell 525 T hadde en karrosserilengde på 5,25 meter og veide 860 kilo. Prisen på denne var norske kroner 36.900. På det svenske markedet fantes også en vogn kallt 540 S. Denne hadde en lengde på 5,4 meter og bredde på 2,1 meter. Egenvekten var 1020 kilo og prisen svenske kroner 33.000.

Modellserien Exclusiv fikk dette året et helt nytt modellprogram. Minst var en vogn med betegnelsen 650/3 med en karrosserilengde på 6,57 meter. Egenvekten oppgikk til 1565 kilo og tillatt totalvekt var 1900 kilo. Prisen i Tyskland var 26.500 DMark. Størst var to versjoner med en karrosserilengde på 7,54 meter. Typebetegnelsen var 760/2 og 760/3. Egenvekten var henholdsvis 1630 og 1650 kilo og tillatt totalvekt også for disse 1900 kilo. Prisen var for begge to tyske mark 29.900.

Modellserien Comfort gikk ut og istedet tilkom en modellserie med navnet Globetrotter. Denne startet med modellen 500 T som hadde en karrosserilengde på 5 meter og en egenvekt på 900 kilo. Totalvekten oppgikk til 1200 kilo og den kostet i Norge 48.600 kroner. Neste størrelse hadde en lengde på 5,4 meter. Modellbetegnelsen var 540 TA og egenvekten var 1030 kilo. Prisen på denne var i Norge 48.700 kroner. Modell 580 TK hadde en lengde på 5,8 meter og en egenvekt på 1100 kilo med tillatt totalvekt på 1400. Prisen i Tyskland var satt til 13.780 DMark. Størst var modellen 640 TK. Denne hadde karrosseridimensjonen 6,4x2,3 meter og veide 1300 kilo. Totalvekten var satt til 1500 kilo og prislappen lød på 15.680 DMark.

Til 1977 viste man også en helintegret bobil der man på et Mercedes L 508 DG chassis hadde plassert en campingvogn med en noe omgjort innredning. Bak fant man to enkle senger og langs venstre yttervegg, midt i bilen, en rundsittegruppe. Prisen var satt til 69.900 DMark. Antall ansatte var kommet opp i 600 personer, fordelt på tre produksjonslokaler.

Til 1978 gjenintroduserte man modellbetegnelsen Camper. Denne omfattet tre modeller fordelt på to lengder. Minst var modellen 320 med en utvendig lengde på 3,2 meter og bredde 2 meter. Egenvekten var 460 kilo og tillatt totalvekt 650 kilo. Prisen i Tyskland var 4.995 tyske mark. Den andre størrelsen var 3,8 meter og her var det to utgaver å velge i, 380 og 380 T. Egenvektene var henholdsvis 520 og 530 kilo og prislappene lød på 5.650 respektive 5.995 tyske mark.

På modellserien Nomad var det ingen modellmessige endringer.

Blant Exclusiv modellene ble utvalget på 760 basis redusert til en.

I Globetrotter serien beholdt man 540 TA og supplerte denne med to versjoner 640, K og S. Disse hadde en karrosserilengde på 6,4 meter og veide 1300 kilo med en tillatt totalvekt på 1500 kilo. Modellene 500 T og 580 TK utgikk.

Helt ny var også en modellserie kallt Beduin. Minste utgave her var 500 T med en utvendig lengde på fem meter. Bredden var 2,1 meter og egenvekt 840 kilo. Denne hadde en pris på det norske markedet på 40.600 kroner. Neste størrelse hadde en karrosserilengde på 5,4 meter og ble levert i to varianter, 540 TL og S. Egenvektene var 970 kilo og tillatt totalvekt 1200. Modell 540 TL ble importert til Norge og kostet 44.800 norske kroner. For modellen 540 S måtte man i Tyskland betale 11.495 DMark. Størst i denne serien var 640 S med en karrosserilengde på 6,4 meter og egenvekt på 1220 kilo. Prisen på denne var 14.495 DEM.

Til 1979 ble nok en gang modellserien Camper strøket av programmet.

Modellserien Nomad kom med et nytt modellprogram bestående av seks vogner i to størrelser. Minst var tre utgaver benevnt 445 T, 445 R og 445 S. Karrosserilengden var 4,44 meter og egenvekten 720 kilo med tillatt totalvekt 900 kilo. Modell 490 var også å få i tre varianter med betegnelsene 490 S, R og V. Karrosserilengden på disse var 4,95 meter og egenvekten 770 kilo. Tillatt totalvekt var 990 kilo.

Modellserien Exclusiv omfattet dette året bare modellen 760 TA, med en karrosserilengde på 7,12 meter og en egenvekt på 1665 kilo. Prisen på denne vognen var i Tyskland 27.900 Mark.

Modellserien Globetrotter fikk et mer utvidet modellprogram. Minst var nå 520 S med en lengde på 5,04 meter og en bredde på 2,2 meter. Egenvekten var 1000 kilo og totalvekten 1200 kilo. Prisen i Tyskland var 14.590 Mark. Neste størrelse hadde en utvendig lengde på 5,41 meter. Den ble levert i to utgaver med modellnavnene 550 R og 550 M. Egenvekten for begge var 1130 kilo og tillatt totalvekt 1300. Neste størrelse var 5,82 meter lang og hadde betegnelsen 580 SR. Egenvekten for denne var 1290 kilo og tillatt totalvekt 1600. For denne måtte man i Tyskland betale DEM 18.990. Størst var modellen 700 SR med et karrosseri som målte 7,12 meter og en egenvekt på 1600 kilo. Prislappen på denne lå på det tyske markedet på 21.980 Mark.

Også Beduin serien fikk et nytt modellspekter. Minst her var to versjoner 520 med betegnelsene S og R. Disse hadde en karrosserilengde på 5,04 meter og egenvekt på 850 kilo. Med lengde på 5,41 meter fantes også to vogner med typebenevnelsene 540 V og 550 R. Begge disse hadde en egenvekt på 940 kilo og tillatt totalvekt på 1300 kilo. Modell 580 fantes i en variant med betegnelsen 580 MTA. Karrosseriet måklte 5,84 meter og herligheten veide 1080 kilo. Modell 650 var å få i to utgaver, 650 K og 650 V. Karrosserilengden var 6,5 meter og bredden 2,3. Egenvekten var 1210 kilo og tillatt totalvekt 1500. Prisleiet på denne serien gikk mellom 9.995 og 13.990 DMark

1979 var produksjonen øket til 8.000 vogner.

1980 forsvant modellen 445 S fra Nomad-serien. Istedet tilkom en modell med navnet 520 R. Denne hadde en karrosserilengde på 5,06 meter og en egenvekt på 870 kilo med tillatt totalvekt 1100. Prisleiet på denne serien lå mellom 8.995 og 11.890 DMark.

Modellserien Exclusiv fortsatte med den samme modellen, nå kalt kort og godt Exclusiv. Prisen på denne var dette året 29.980 DEM.

Modellserien Globetrotter fortsatte med uforandret modellprogram.

I Modellserien Beduin tilkom modell 700 SK med en karrosserilengde på 7,14 meter og egenvekt på 1430 kilo. Helt ny var modellserien Pirat som besto av tre versjoner. Minst var 380 T med en karrosserilengde på 3,78 meter og en bredde på 2,04. Egenvekten var 590 kilo og totalvekt 700. Model 480 M hadde en karrosserilengde på 4,76 meter og en egenvekt på 740 kilo. Tillatt totalvekt var 1000 kilo. Denne vognen ble også tatt hjem til Norge der den hadde en pris på 44.400 kroner. Den største utgaven i Pirat-serien var 525 VK. Denne hadde en utvendig lengde på 5,29 meter og en innvendig lengde på 5,12. Egenvekten var 810 kilo og tillatt totalvekt 1100. Også denne modellen sto på det norske programmet og hadde en pris på 47.700 kroner.

1980 ble det også gjort stor stas på grunnleggeren av Dethleffs Wohnwagenwerke, Arist Dethleffs. Man feiret nemlig 50 års jubileum, under betegnelsen "50-Jahre Dethleffs Caravans - 50 Jahre Caravans in Deutschland". I den anledning ble Arist Dethleffs tildelt Bundesverdienstkreuz, noe som vel tilsvarer "Kongens Fortjenestemedalje" her hjemme.

1980 ble konsernet innlemmet i Hymer-gruppen under betegnelsen "CMC", som var en forkortelse for Caravan- und Motor-Caravan-Verwaltungs-OHG". Man skulle beholde sin selvstendighet, men samarbeide på områder som forskning og service.

Til 1981 ble modellserien Nomad splittet i to serier, Nomad og Nomad Luxus. Den første serien besto av modellene 380 T, 445 T og 490 S. Den minste, 380 T, hadde en karrosserilengde på 3,78 meter og en egenvekt på 590 kilo. 445 T hadde en karrosserilengde på 4,46 meter og en egenvekt på 750 kilo. Den største modellen, 490 S, målte utvendig 4,96 meter og veide 770 kilo.

Nomad Luxus startet med modellen 395 T. Denne hadde en lengde på 3,96 meter og en egenvekt på 640 kilo. Neste størrelse var 4,5 meter lang og hadde modellbetegnelsen 455 T. Egenvekten på denne var 700 kilo og tillatt totalvekt 900. Modell 495 T hadde en karrosserilengde på 4,85 meter og veide 810 kilo. Denne hadde en tillatt totalvekt på 1000 kilo. Størst var modellen 525 V med en karrosserilengde på 5,35 meter. Egenvekten på denne var 850 kilo og tillatt totalvekt 1100.

I Exclusiv serien ble det ikke foretatt noen endring.

Heller ikke blant Globetrotter-modellene foretok man noen forandringer.

Beduin serien gjennomgikk heller ingen større modellmessige endringer.

Modellserien Pirat utgikk og i stedet kom en serie døpt til Jubilar, med bakgrunn i at fabrikken nå hadde produsert caravans i 50 år. Denne startet med 480 T som hadde en utvendig lengde på 4,85 meter. Egenvekten var 820 kilo og tillatt totalvekt 1000 kilo. Neste vogn hadde betegnelsen 520, med et karrosseri som målte 5,35 meter. Egenvekten på denne var 860 kilo og totalvekt 1100. Utvendig bredde på denne var 2,2 meter. Modell 525 VK hadde en lengde på 5,29 meter og en egenvekt på 810 kilo. Tillatt totalvekt var også for denne 1100 kilo. Den utvendige bredden på modellene 480 T og 525 var 2,1 meter.

På Caravan-Salon i Essen høsten 1980 presenterte man modellen Zet, som var en fremtidsvisjon om hvordan camping kunne tenkes å bli rundt år 2000.

Grunnleggeren, Arist Dethleffs, ble samtidig tildelt Bundesverdienstkreuz. Som ny slags- og markedssjef ble ansatt Herbert G. Gomille.

I forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Syd-Italia 1981, ble 470 Dethleffs-vogner sendt med tog til katastrofeområdet, der de skulle benyttes som midlertidige bosteder.

Til 1982 gjenintroduserte man modellbetegnelsen Camper. Denne startet nå med utgaven 380 T. En vogn med en lengde på 3,78 meter og egenvekt på 590 kilo. Neste versjon hadde betegnelsen 445 T. Karrosserilengden var her 4,46 meter og innvendig lengde 4,25. Egenvekten oppgikk til 690 kilo og tillatt totalvekt 900 kilo. Størst var modellen 480 M med en utvendig lengde på 4,76 meter. Egenvekten var 770 kilo og totalvekt 1000.

Av Nomad seriene fortsatte bare Nomad Luxus-serien. Som ny versjon i denne tilkom modellen 495 S med en karrosserilengde på 4,85 meter. Egenvekten var 780 kilo og totalvekt 1000.

I Beduin serien ble 520 S erstattet av 520 T og 550 modellene ble tatt av plakaten.

I Jubilar-serien tilkom modellen 550 V. Denne hadde en lengde på 5,37 meter og en bredde på 2,2 meter. Egenvekten var 1050 kilo. En annen nyhet var 590 V med en karrosserilengde på 5,84 meter. Denne modellen veide 1150 kilo. Størst av nykommerne var 660 S med en karrosserilengde på 6,52 meter og en egenvekt på 1270 kilo. Bredden på denne vognen var 2,5 meter.

Modellserien Globetrotter ble helt strøket av programmet. I stedet tilkom en helt ny serie med et spesielt design kallt Aero. Denne besto av to versjoner, 390 T og 450 T. Førstnevnte hadde en utvendig lengde på 4 meter og en egenvekt på 640 kilo. Den største, 450 T, var 4,72 meter lang og veide 740 kilo.

1982 startet man ordinær produksjon av bobiler, med betegnelsen Pirat, byggd på Transit og Fiat-chassis. Produksjonstallet dette første året oppgikk til 39 biler.

Modellåret 1983 ble Camper-serien betydelig utvidet. I tillegg til 380 T, 445 T og 480 M tilkom som ny minstemann 340 T. Denne hadde en lengde på 3,31 meter og en egenvekt på 490 kilo. Den andre nyheten var 525 i V og TK utgave. Karrosserilengden var her 5,35 meter og egenvekten 830 og 880 kilo. Den største av nykommerne var 640 TK med en karrosserilengde på 6,5 meter. Denne modellen hadde en egenvekt på 1120 kilo og en totalvekt på 1500.

Helt ny var modell-serien Rally Beduin. Denne startet med modellen 460 T med en karrosserilengde på 4,78 meter. Egenvekten var 730 kilo og totalvekt 1000. Neste utgave var to versjoner 490 S og R, med en utvendig lengde på 5,12 meter. Egenvekten på disse var 790 kilo og tillatt totalvekt 1000.

I Aero serien ble 450 modellen byttet ut med to utgaver 500 T og M. Disse hadde en utvendig lengde på 5,04 meter og en egenvekt på henholdsvis 780 og 770 kilo.

Modellserien Beduin fikk et noe redusert modellspekter ved at 520 modellen forsvant.

Modellserien Jubilar var dette året redusert til tre versjoner, 520 V, 590 V og 660 S.

Nomad Luxus serien ble byttet ut med en vognserie kallt Rally Nomad. Denne startet med to modeller 450, 450 T og TK med en karrosserilengde på 4,7 meter. Egenvekten var heholdsvis 720 og 710 kilo. Størst var modellen 550 S, med en karosserilengde på 5,7 meter. Egenvekten på denne var 1000 kilo med totalvekt på 1300.

Modellserien Exclusiv besto fortsatt av bare en modell som nå hadde fått øket karrosserilengden til 7,6 meter.

1984 rasjonaliserte man litt i antallet modellserier. Camper serien ble omdøpt til Rally Camper og fikk et delvis nytt modellspekter. Minst var 380 T med en karrosserilengde på 4,06 meter. Innvendig lengde var 4 meter og egenvekten 630 kilo. Modell 440 ble levert i tre versjoner, 440 N, 440 T og 440 TK. Karrosserilengden var her 4,71 meter og egenvekten 660 kilo. Tillatt totalvekt oppgikk til 900 kilo. Størst i denne serien var nå 490 M med en lengde på 5,16 meter. Egenvekten på denne var 750 kilo og tillatt totalvekt 1000.

Modellserien Rally Beduin fikk et betydelig øket modellspekter. Minst var 390 HK. Denne hadde en karrosserilengde på 4,06 meter og en egenvekt på 680 kilo. 460 T, 490 S og 490 R fortsatte uforandret. Ny modell var 530 i V og T utgave. Disse hadde en lengde på 5,66 meter og en vekt på henholdsvis 930 og 960 kilo. Neste vognstørrelse hadde en utvwndig lengde på 6,26 meter og betegnelsene 580 S og 580/S2. Egenvekten var 1120 kilo og tillatt totalvekt 1400. Neste vognstørrelse hadde en karrosserilengde på 6,79 meter og betegnelsen 660 V. Egenvekten på denne var 1180 kilo. Størst i denne vognserien var 750 SK med en karrosserilengde på 7,79 meter. Denne modellen veide 1380 kilo og hadde som totalvekt 1900 kilo.

Modellserien Rally Nomad fikk også den et delvis nytt modellspekter. Ny minstemann var 460 T med en lengde på 4,71 meter. Egenvekten var 720 kilo. Neste vogn var 490 S med en utvendig lengde på 5,16 meter. Denne hadde en egenvekt på 780 kilo og totalvekt 1000. Neste størrelse var 5,66 meter og her var det to varianter, 530 V og 530 TK. Egenvekten på disse var henholdsvis 850 og 810 kilo og totalvekten 1170. Ny var også 580 SG, som målte 6,26 meter. Egenvekten var 1060 kilo og totalvekt 1400. Størst i Rally Nomad serien var 660 TK med en karrosserilengde på 6,79 meter. Denne modellen veide 1100 og hadde en totalvekt som oppgikk til 1500.

Aero serien fortsatt med bare to versjoner, 390 T og 500 M.

Totalt ble det sesongen 1983/84 produsert 6.000 enheter og man besatte en 4. plass på den tyske salgsstatistikken. I tillegg kunne man også glede seg over at virksomheten igjen viste et regnskapsmessig overskudd.

Til 1985 rasjonaliserte man ytterligere blant modellseriene og beholdt bare Rally Beduin og Rally Nomad. I Rally Beduin serien utgikk 460 T, 490 S og 490 R og ble istedet erstattet av en vogn med betegnelsen 490 M. Denne hadde en karrosserilengde på 5,16 meter og en egenvekt på 790 kilo. Samme karrosserilengde hadde også to vogner med betegnelsen 510 R og 510 S. Disse veide 830 kilo. 530 V og 530 T ble viderført mens 580 S/2 og 580 S utgikk og ble istedet erstattet av 590 S. Denne hadde en karrosserilengde på 6,26 meter og en egenvekt på 1120 kilo. Modellene 660 V og 750 SK fortsatte.

Modellserien Rally Nomad fikk et helt nytt modellprogram. Dette startet med to utgaver 350, 350 N og 350 HK med en karrosserilengde på 3,71 meter og egenvekt 500 kilo. Deretter fulgte to utgaver 390, T og N. Disse hadde en utvendig lengde på 4,06 meter og en egenvekt på 630 kilo. Neste størrelse var 4,71 meter og også her var det to modeller å velge blant. Disse hadde betegnelsene 460 T og 480 TR. Egenvekten var 760 respektive 790 kilo. Neste versjon var 510 S med en lengde på 5,16 meter og egenvekt 780 kilo. Modell 530 V hadde en utvendig lengde på 5,66 meter og en egenvekt på 850 kilo. Bredden på denne vognen var 2,2 meter. Størst blant Rally Nomad modellene var 590 SG med en utvendig lengde på 6,26 meter. Egenvekten oppgikk til 1060 kilo.

Til 1986 ble modellserien Rally Nomad betydelig utvidet. De to minste modellene fortsatte uforandret, med på basis av 390 tilkom en TK variant. Karrosseriet målte 4,06 meter utvandig og egenvekten var 690 kilo. 510 S ble byttet ut med modellen 510 T, karrosserilengden var fortsatt 5,16 meter. På basis av 530 tilkom 530 T og 530 TK. Begge hadde en karrosserilengde på 5,66 meter utvendig og egenvekt på henholdsvis 930 og 940 kilo. Tillatt totalvekt oppgikk til 1170 kilo. På 590 basis tilkom også en TK variant med karrosserilengde på 6,26 meter og egenvekt på 1100 kilo. Ny toppmodell var 750 SK med en karrosserilengde utvendig på 7,79 meter og egenvekt 1360 kilo. Totalvekten på denne oppgikk til 1900 kilo.

Modellbetegnelsen Rally Beduin ble byttet ut med betegnelsen Beduin Luxus. Som ny modell tilkom 490 T med en karrosserilengde på 5,16 meter. Egenvekten på denne var 840 kilo og tillatt totalvekt 1170 kilo. Modellene 510 R og S utgikk. I stedet tilkom en TK modell på 530 basis. Denne hadde en utvendig lengde på 5,66 meter og en egenvekt på 970 kilo med tillatt totalvekt 1170. På 590 basis tilkom modellen 590 EB. DEnne hadde en karrosserilengde på 6,26 meter og en egenvekt på 1130 kilo. 660-versjonen ble til 1986 levert i tre varianter da fjorårsmodellen 660 V, fikk selskap av 660 DB og 660 TK.

Som helt ny modellserie gjenintroduserte man Exclusiv-serien. Denne startet med modell to modeller 530 V og TK med en utvandig lengde på 5,66 meter. Egenvekten oppgikk til 1010 og 1020 kilo og tillatt totalvekt var 1280 kilo. Modell 600 S hadde en utvendig lengde på 6,26 meter og en egenvekt på 1180 kilo. Tillatt totalvekt på denne var 1180 kilo. Størst var versjonen 760 S med en karrosserilengde på 7,79 meter. Egenvekten oppgikk til 1510 kilo og tillatt totalvekt var 1900.

Til 1986 viste man bobilen Globetrotter CD, som utmerket seg med et spesielt design, der man for en stor grad benyttet kunststoffdetaljer for å få et mykere karrosseri.

Importansvaret for det norske markedet ble til 1986 overtatt av den mangeårige kjempe i norske caravanbransje, Arne Chr. Knudsen, med firmaet Norack A/S.

Til 1987 byttet modellserien Beduin Luxus betegnelse til Beduin L. Eneste modellmessige endring var en 530 T versjon. Denne hadde i likhet med de andre en karrosserilengde på 5,66 meter og egenvekten var 970 kilo. Tillatt totalvekt på alle 530 modellene var 1170 kilo.

Den eneste modellmessige endringen på Rally Nomad programmet var at modellen 750 SK ble strøket.

I Exclusiv-serien forsvant de to 530 utgavene. Til gjengjelde ble 600 S nå levert i to utgaver DB og EB. Karrosserilengden var fortsatt 6,26 meter og egenvekten 1220 kilo. Ogspå 760 basis ble det nå mulig å velge mellom en EB og en DB utgave.

1987 ble det produsert 9275 vogner, og den totale omsetning oppgikk til 130 millioner DMark.

Mannen som hadde ledet Dethleffs gjennom ni år, Herbert G. Gomille, valgte nå å forlate selskapet og til ny leder for Dethleffs-konsernet ble dette året utnevnt Erich Reichart, som de siste 17 årene hadde vært sjef for innkjøps-avdelingen. Han hadde vært ansatt i firmaet siden 1964.

1988 ble modellen 390 HK i Beduin L serien byttet ut med en variant kallt 390 ES. Denne hadde en karrosserilengde på 4,11 meter og en egenvekt på 750 kilo. Helt ny var modellen 460 T. Denne hadde en karrosserilengde på 4,66 meter og en egenvekt på 790 kilo. Modellbetegnelsen 660 forsvant og ble erstattet med tre vogner benevnt 670 S/EB, 670 DB og 670 SK. Karrosserilengden var 7,11 meter og egenvekten 1340 kilo for de to dørstnevnte og 1380 fot 670 SK. De andre modellene fortsatte uforandret.

Den tidligere Rally Nomad serien ble nå kort og godt hetende Nomad. På modellsiden var det ingen endringer.

I Exclusiv serien ble 600 erstattet av to versjoner 670, med betegnelsene 670 S/DB og 670 S/EB. Karrosserilengden var 7,11 meter og egenvekten 1390 kilo.

Helt ny var modellserien New Line. Denne besto av to modeller, der den minste hadde betegnelsen 425 T. Karrosserilengden var 416 med tillatt totalvekt på 690 kilo. Den største hadde betegnelsen 485 T og en innvendig lengde på 4,61 meter. Egenvekten på denne var 780 kilo.

Man feiret vinteren 1988 et aldri så lite jubileum. Den 13. februar fyllte caravan-pioneren Arist Dethleffs 80 år, noe som selvsagt ble behørig markert.

1988 innvesterte man betydelige summer i nye produksjons- og lagerlokaler. Sistnevnte hadde en dimensjon på 50x90meter og en høyde på 9 meter, noe som øket lagerkapasiteten med 40 prosent.

Omsetningen for forretningsåret 1987/88 steg med 8 prosent til 130 millioner DMark. Totalt ble det produsert 8300 campingvogner og 1250 bobiler. Antallet ansatte steg denne perioden med 30 personer og lå på rundt 600 stykker.

Modellåret 1987/88 hadde Dethleffs øket sin eksport med 11 prosent, i et marked der den tyske caravaneksporten hadde minsket med totalt 11 prosent. I Europa steg denne sesongen salget med tre prosent, og det var bare markedene i Frankrike Danmark og Norge som viste nedadgående tall. Totalt oppgikk eksportandelen hos Dethleffs til 49 prosent av produksjonen.

De eneste endringene i Beduin L serien til 1989 var at modellen 490 T endret betegnelse til 485 T. Karrosserilengden var imidlertid den samme med 5,16 meter. En annen mindre endring var at 590 modellene endret betegnelse til 600.

I Nomad serien forsvant de to minste 350 N og 350 HK. På 390 basis forsvant N-modellen og ble erstattet av 390 TK. Karrosserilengden var 4,11 meter og egenvekten 690 kilo. På 460 basis tilkom en TK variant. Karrosserilengden på denne var 4,76 meter og vekten 800 kilo. 480 TR utgikk og ble erstattet av 485 T. Denne hadde en karrosserilengde utvendig på 5,11 meter og en egenvekt på 880 kilo. Modellene 510 T og de to 590 utgavene var også strøket av programmet. Som erstatning tilkom 570 i fire varianter, 570 DB, SK, EB og T. Karrosserilengden var 6,21 meter og egenvektene 1090 for de tre førstnevnte og 1110 for 570 T.

Modellserien Exclusiv fortsatte med uforandret modellprogram.

New Line serien ble utvidet med modellen 395 HK. Denne hadde en utvendig lengde på 4,11 meter og en egenvekt på 690 kilo.

Som helt ny modellserie gjenintroduserte man Camper. Minst i denne serien var 350 HK. Denne hadde en karrosserilengde på 3,67 meter og en egenvekt på 610 kilo. Modell 370 ble levert i to utgaver, N og NR. Karrosserilengden var 3,92 meter og egenvekten 630 og 640 kilo. På 430 basis kunne man velge mellom tre varianter, 430 T, 430 TK og 430 N. Karrosserilengden var 4,52 meter og egenvekten 730 kilo for TK de to andre 720 kilo. Størst i Camper serien var 490 T. Denne hadde en utvendig lengde på 5,12 meter og en egenvekt på 810 kilo.

Dethleffs kunne også se tilbake på en vellykket sesong 88/89. Hovedsakelig var det bobilene som sto for veksten, og her kunne man notere en produksjonsøkning fra 1250 til 1800 enheter, noe som ga en vekst på hele 44 prosent. For vognenes vedkommende sank produksjonen fra 7700 til 7660 stykker.

Omsetningen steg med 19 prosent til 150 millioner DMark.

Blant Camper-modellene tilkom til 1990 to versjoner. Den ene, 435 T, hadde sidesittegruppe i vognens bakre hjørne kombinert med tradisjonell sittegruppe foran i vognen. 530 TK hadde en tradisjonell barneromsløsning, med køyer i vognens fremre del. Totalt omfattet Camper-serien 8 varianter.

New Line betegnelst fortsatt fabrikkens serie av vogner med lys innredning. Denne ble til 1990 utvidet med 2 utgaver til totalt 5 varianter. Den ene nyheten, 465 TK, hadde tverrplasserte køyer bak, kombinert med sidesittegruppe og frontplassert hovedsittegruppe. Den andre nyheten hadde betegnelsen 525V, og hadde en planløsning med 2 enkle senger foran i vognen.

Blant Nomad modellene har man droppet de minste utgavene 390, og i store trekk beholdt det øvrige program uendret. Helt ny var imidlertid 490S. Denne hadde fast dobbeltseng foran i vognen, mens midtseksjonen utgjordes av en sittegruppe plassert langs sideveggen, med kjøkken og toalett helt bakerst. En planløsning som på den tiden kom mer og mer, og utvilsomt hadde appell til det barnløse paret.

I Beduin-serien hadde man også rasjonalisert litt blant såvel de minste som de største modellene. 390 varianten var helt forsvunnet, mens 600 modellene ble redusert fra 4 til 2 og i stedet blitt supplert med en 700 modell med betegnelsen SK med såvel fast dobbeltseng som eget barnerom med køyer. Det øvrige modellspekter var omtrent uforandret.

Toppmodellen fra Dethleffs, Exclusiv, ble utøket med 2 utgaver 600, med henholdsvis 2 enkle senger eller alternativt dobbeltseng foran i vognen.

Utvilsomt var det blant bobilene man fant de største endringene til 1990. Den største av disse var utvilsomt at Dethleffs for første gang introduserte en serie med helintegrerte biler. I første omgang fantes disse i 2 versjoner med betegnelsene I 532 og I 642. I den førstnevnte utgjordes midtseksjonen av sidesittegruppe og langbenk, mens man bakerst fant kjøkken og toalett. Den største utgaven hadde sidesittegruppe og kjøkkenseksjon midt i bilen, mens man bakerst fant fast dobbeltseng og romslig toalettrom.

Blant det øvrige modellprogram som omfattet både alkove- og profilerte biler samt Bus utgaven var det stort sett detaljmessige endringer. Totalt omfattet Dethleffs bobilprogram 18 varianter.

Dethleffs kunne også se tilbake på en positiv sesong 89/90. Konsernets omsetning øktet med 45 millioner DEM, eller 22 prosent, til 195 mill. Av vognene ble hver 2. eksportert, mens det for bobilenes vedkommende var hver 4.

Sesongen 89/90 steg bobilsalget med 33 prosent.

Ved presentasjonen av 1991-modellene ga man uttrykk for håp om at omsetningen for sesongen 90/91 skulle passere 200 mill. DEM, noe som ville si en fordobling fra 1986. Produksjonen for 1991 ble planlagt til 10300 enheter, fordelt på 7800 vogner og 2500 biler.

Modellmessig ble det ikke foretatt store forandringer til 1991. Utvendig var det ny dekor med dekorstriper i gull. Blant Camper modellene ble 370 modellen gitt to ny planløsninger. Felles var hovedsittegruppe foran og hjørneplassert sidesittegruppe bak, der man i TK modellen også fant en nedfellbar køye.

Blant New Line modellene, som ble kjennetegnet av lys innredning tilkom to modeller, 375 N og 435 T. Begge hadde front-plassert hovedsittegruppe og mindre sittegruppe i det bakre hjørnet. De adskiltes, foruten på lengden, også av at 375 N manglet toalettrom.

I Nomad serien var det ingen endringer i modellutvalget, om man unntok at 570 versjonene ble redusert med en utgave, nemlig 570 T.

Beduin L har også fått et noe redusert modellspekter. Strøket av programmet var 485 T, 530 TK og begge 600 variantene.

På Exclusiv var det ingen endringer i modellfloraen, men vognene ble gitt en helt ny innredning, som virkelig levde opp til navnet eksklusiv.

På bobilsiden ble det foretatt de samme ytre endringene som på vognene, nemlig ny dekor og logo. På modellsiden var det blant alkovebilene, på basis av 641 tilkommet en L-versjon, som hadde L-formet sittegruppe i bilens bakre hjørne.

Den samme varianten gjenfantes også som den nesten eneste modellmessige endring blant de halvintegrerte bilene, og naturlig nok ble også nyhten overført til serien av helintegrerte biler, der den hadde fått betegnelsen I 642 L.

Bilene i Bus-serien gikk uforandret inn i det nye året.

Hos Dethleffs hadde man all mulig grunn til å være tilfreds med sesongen 90/91. Man klarte å øke omsetningen med 13 prosent, fra 195 til 220 millioner DMark. Antallet produserte enheter steg med ca. 10 prosent, til totalt 11.300, fordelt på 8350 caravans og 2.950 bobiler. For bobilenes vedkommende var produksjonsøkningen på 18 prosent, mens den for campingvognenens vedkommende økte med 7 prosent.

Man hvilte imidlertid ikke på sine laurbær, og mye av fortjenesten ble innvestert i ny montasjehall, på rundt 6000 kvadratmeter, til en kostnad på 10,5 millioner DMark.

1991 kunne man feire at bobil nr. 10.000 ble produsert. Jubileumsbilen var en I 532 basert på Fiat Ducato.

Nyhetene på caravanfronten sto ikke i kø til 1992 sesongen. Camper modellene fortsatte med helt uendret modellspekter, mens man på New Line serien hadde droppet 525 utgaven. Blant Nomad modellene ble samtlige 570-versjoner tatt av programmet, mens det i Beduin L serien tilkom en utgave kalt 600 S, med fast dobbeltseng, og romslig toalettrom bak i vognen. Toppmodellen Exclusiv fortsatte derimot med uendret modellspekter.

Det var på baderommet man fant de største endringene. Her var det helt nytt design, i friske, farger og med svingbar vaskeservant.

I forbindelse med utstillingen CMT i Stuttgart ettervinteren 92 presenterte man en spesialmodell kalt Edition 430 T, med et svært attraktivt interiør, der en rekke nye designelementer var tatt i bruk.

Nyhetene på bobilfronten konsentrerte seg til to helt nye modeller. Den ene av disse var basert på basis av Fiat Talento med betegnelsen Globetrotter A462. Denne ble presentert for første gang under brask og brak ved et arrangement i Lindau. Det hele gikk av stabelen om natta og man hadde leid inn en transportbåt med bilen plassert på dekk innhyllet i tåke fra medbragt tørris. Bilen ble deretter avduket i flomlys til tonene fra Smetanas "Moldau". Bilen var av alkovetypen i et hendig format med sengeplass til fire. Det spesielle med denne bilen var at den ble utstyrt med fjær- forsterking, godkjent av tyske TüV, noe som ga en tillatt totalvekt på 2,5 tonn og lasteevne på hele 470 kilo.

Helt i den andre enden av skalaen introduserte man I 645, som var en integrert bil basert på Fiat Ducato 14 med aksel fra Alko, slik at totalvekten oppgikk til 3,4 tonn. Innredningen var utført i ekte grålakkert eiketre, den samme som man gjenfant blant Exclusiv modellene på caravansiden.

Av generelle nyheter kan nevnes at hevesengen i de integrerte bilen ble utøket til å måle 198x140 cm, toalettrommet fikk helt nytt design og bilene ble utstyrt med 106 liters ferskvann- og 110 liters spillvannstank, om man unntok A462 og Bus, som henholdsvis hadde 80 og 70 liter.

Totalt omfattet programmet på bobilsiden 12 alkovemodeller, 3 halvintegrerte og fire helintegrerte samt Bus-utgaven.

Man kunne også se tilbake på sesongen 91/92 med tilfredshet. Omsetningen steg med 13,6 prosent til 250 millioner DMark, hvorav 54,2 prosent ble tilført fra bobilsiden. Totalt ble det produsert 8200 caravans og 3010 bobiler. Man kunne også notere en gledelig salgsøkning på hjemmemarkedet, der det ble solgt 2418 vogner, med en markedsandel på 9 prosent, mens man på bobilsiden hadde en markedsandel på hele 12 prosent.

På ettersommeren 1992 ble det ansatt ny sjef for informasjonsavdelingen hos Dethleffs. Valget falt på den da 35 år gamle Ernst Büttner, som var utdannet journalist, og før han kom til Dethleffs vært ansatt på et ski-tidskrift.

Helt ny modellserie til 1993 var Rondo. Denne baserte seg på fjorårets Edition serie og erstattet fabrikkens trotjener Nomad. Den omfattet syv modeller i størrelser fra 456 til 594 cm karrosserilengde utvendig målt. Den minste var 430 T, med planløsning bestående av to sittegrupper, en foran i vognen og en i bakre hjørne. 460 T og 490 T med konvensjonelle planløsninger. 470 fantes i to utgaver, der S hadde to enkle senger bak i vognen, mens TK hadde barnerom. Samme innredningsalternativ gjenfantes i 530, men her var hovedsittegruppen plassert bak i vognen.

Blant fabrikkens Camper modeller var 420 T ny av året. Denne hadde planløsning lik Rondo 430 T. Ny var også 490 T samt at man på basis av 530 også ville kunne få en utgave med faste enkle senger, som supplement til barneromsvarianten.

I New Line serien tilkom to utgaver 395, nemlig T og TK. Begge hadde sittegruppe i hver ende, men i TK var det en nedfellbar køye over den bakre. Det øvrige modellspekter var uendret.

Beduin L var blitt redusert med en variant, da man hadde droppet den største utgaven, 700 SK.

Toppmodellen hos Dethleffs, Exclusive, ble til 1993 utøket med en 530 utgave. Denne hadde faste enkle senger foran og rundsittegruppe bak.

Felles var at man hadde gjort om på tekstiler, samt at alle modeller ble utstyrt med 70 liters kjøleskap, samt Al-Ko's nye aksel system, Euro.

På bobilsiden var det blant alkovebilene tilkommet en versjon 461/462, som baserte på Fiat Talento, med midtplassert sitte-gruppe og toalett og kjøkken bakerst.

Blant de profilerte bilene var H532 blitt erstattet av H522, som hadde en midt- og en hjørneplassert sittegruppe.

De integrerte og modellen Bus gikk uforandret inn i 1993.

Spesielt for det Svenske markedet hadde Dethleffs framtatt en modell med betegnelsen 532 FT. Imotsetning til det øvrige program som hadde det såkalte Europachassis som basis, var denne bygd på Ford Transit, med 98 hk. katalysatormotor.

På ettervinteren 1992/93 introduserte man en spesialmodell med betegnelsen Edition 460 T. Denne hadde et lyst og luftig interiør med en planløsning bestående av sittebenker i fronten og rundsittegruppe bak. På utstyrssiden fant man 70 liters kjøleskap, kasettoalett med elektrisk pumpe, utvendig serviceluke og baklysrampe.

At Dethleffs mangeårige markedssjef, Peter Bajak, sluttet for å gå inn i en tilsvarende stilling hos Bürstner kom vel nærmest som et sjokk hos Dethleffs. At han noen gang ville forlate skuta ble nærmest sett på som utenkelig, og etterlot selskapet, for en periode, i et tilnærmet vakum. Man fant tilslutt hans etterfølger, Klaus Manzke, da 44 år, som tidligere hadde arbeidet hos Kienzle og Daimler-Benz AG. Han uttalte som spesielle satsingsområder en styrket kontakt med forhandlernettet og forbedret kundeforbindelse. Dette utfra filosofien om at "den som lar markedet være i ro, kan like gjerne melde seg ut".

Hos Dethleffs var man godt fornøyd med sesongen 1992/93. Omsetningen sank riktignok fra 251 millioner DEM til 202 millioner, noe som hovedsakelig skyldtes tilbakegangen på bobilmarkedet. Her ble det siste sesong produsert i overkant av 2000 enheter mot 3000 forrige sesong. På caravansiden var produksjonstallene omtrent uendret.

1993 tok man i bruk en helt ny montasjehall, slik at det samlede produksjonsareal nå var oppe i 225.300 kvadratmeter. Antall ansatte oppgikk 1993 til 730 personer, som laget 2.015 bobiler og 8.005 campingvogner, med en samlet omsetning på 202 Millioner DMark.

Høsten 1993 gikk man også til innkjøp av 10 tømmestasjoner for bobiler ffra firmaet Holiday-Clean, som var tiltenkt plassert hos sentrale forhandlere over hele Tyskland.

De rådende markedsforholdene hadde medført at det kun var minimale endringer til 1994-sesongen. Man antok hos Dethleffs at sesongen 93/94 ville innebære ytterligere nedskjæringer i produksjonen, først og fremst på bobilsiden, der man hadde budsjettert med en produksjon på 1780 enheter. På vognsiden ville trolig produksjonsnivået opprettholdes på rundt 8000 stykker.

Som et resultat av den nye markedssjefen, Klaus Manzke's filosofi hadde man til 1994 innført noe man på "tysk" benevnte som Corporate Identity. Dette innebar at kunden med navnet Dethleffs skulle forbinde et ensartet yttre design, høy kvalitet og egen image. Som et resultat av dette fremsto produktene Utvendig i et noe endret design, med hvit basis farge og en noe lysere auberginefarvet dekor, med en egen logo for de enkelte modellserier. Denne filosofien omfattet også de enkelte utsalgssteder, der man skulle søke å gi de eneklte forhandleres salgs- og servicelokaler en ensartet profil, lik den man hadde i bilbransjen og hos oljeselskapene. I denne inngikk en rekke ulike elementer, både i form av arkitektoniske detaljer og i ulike kjennemerker. Den kanskje mest iøynefallende var glassfasadene på salgslokalene, som kunne påminne om et gartneri. Flere av de tyske forhandlerne hadde allerede bygd om sine lokaler, og i Nahe, nord for Hamburg, hadde den stedlige forhandleren, Schwarz, innvesterty ikke mindre enn 2,4 millioner DMark i ny utstillingshall, for å lve opp til denne imageheving.

Samtlige modeller ble videre utstyrt med den nye akselen fra Al-Ko, benevnt Euro. Det var videre nye luke til gasskofferten og nye inngangsdører.

Modellserien Camper hadde fått nytt interiør, som baserte seg på den tidligere designstudien "Design 2000". På modellsiden tilkom en vogn med tverrplassert køyeseng i enden. Vognene ble også mulig å etterutstyre med en såkalt L-pakke bestående av kassett-rullegardiner, kasett-toalett, forteltlampe, sideskjørt samt at alle vinduer var åpningsbare.

Den utvilsomt mest iøynefallende nyheten fra Dethleffs til 1994 var introduksjonen av en modell med betegnelsen Lifestyle 460 T. Innredningen var lasert i ulike nyanser av grønt, mens bord og benkeplater hadde form av marmorerte plater i en blanding av svart og grønt, med tilhørende fancy stofftrekk. Dethleffs ville med denne modellen søke å tilfredstille de mer ungdommelige kjøpergrupper, og de med noe andre smaksretninger enn den tradisjonelle. Vognene vakte unektelig oppsikt og man kunne jo spørre seg hvorfor man i en vogn med såpass avanserte designelementer ikke også hadde valgt å satse på en mer annerledes planløsning. Denne var nemlig svært så konservativ, med sittegruppe i hver ende og toalett, kjøkken og garderobe i midten. Utseendemessig var det heller ikke fortatt noen nevneverdige inngrep. Det var bare betegnelsen som indikerte at dette ikke var en vogn fra det ordinære program. Også her kunne man kanskje ha foretatt seg noe mer spennende. Det ble til sesongen 1993/94 lagt opp til en produksjon av 200 enheter av denne spesialmodellen, og disse var solgt lenge før årsskiftet 1993/94. Noen mulighet for etterbestilling fantes ikke, da dette ikke passet inn i det øvrige produksjonsmønster. Prisen var i Tyskland 19.990 DMark.

Exclusiv-modellene ble utstyrt med madrasser med skikkelige fjærer. Som ny modell tilkom 530 S DB.

Som nye modeller tilkommet i denne serien 400 HK, 490 DB og 590 V og DB.

Nye modeller i Beduin-serien var 490 S, 500 S samt 700 SK. Modellen 500 S utmerket seg med en planløsning hentet fra fabrikkens bobiler med fast dobbeltseng i det ene bakre hjørne og vaskeservant integret i soverommet med sepsrat dusjkabin i høyre bakre hjørne.

På messen i Jønkøping viste man også en helt ny modell med betegnelsen Lifestyle, der innredningen var pæregrønn med matchende mørke stofftrekk. En unektelig meget spesiell vogn.

I forbindelse med utviklingen av Lifestyle modellen hadde herrene Reichart og Riegel laget flere prototyper med litt uvante grep på innredningen. Disse ble vist i forbindelse med forhandlerpresentasjonen sommeren 1993. Den ene av disse hadde rødlakkerte møbelfronter med svarte sitteputer og et sebramønster i ryggputer og gardiner. Den andre hadde svarte møbelfronter med knallrødt setetrekk kombinert med blå gardiner. Det tredje alternativet hadde mer ordinære møbler med skarpt blått setetrekk, kombinert med knallgule gardiner. I tillegg hadde man også modellen, som det ble satset på, nemlig Lifestyle.

Bobilene hadde i likhet med vognene fått de nye utvendige karrosserifarvene. På modellsiden tilkom A 501, som ble byggd på Ford Transit. Innvendig var det i denne gråtonede møbler i lønnetre. Planløsningen var sidesittegruppe og langbenk midt i bilen med toalett og kjøkken bakerst. I forbindelse med langbenken var montert et sammenleggbart bord som også kunne benyttes som ekstra avlastningsplass for kjøkkenseksjonen.

Som ny modell tilkom også A 642 K, med innredning i kirsebær, og køyeløsning.

Man hadde også endret på gasskassen på bilene og utstyrt denne med en glideskinne, noe som merkbart skulle lette inn- og uttagning. Man vist også et nytt bagasjerom av en snedig konstruksjon. Denne hadde form av en kasse plassert helt bakerst i bilens fulle bredde. Den var laget i rustfritt materiale og ble ved innlasting sveivet skrått ned- og bakover. Boksens maksimale innhold var satt til 45 kilo, og under kjøring var den plassert helt opp mot bilens gulv.

Dethleffs ville til 1994 markere seg som et miljøbevisst foretak. Dette ga seg utslag i at samtlige modeller ville bli utstyrt med en fast trillbar spillvannstank på 35 liter, som ble plassert på en spesialdesignet skinne rett under det sentraliserte avløpet. Den var lokalisert til vognens underside og var således ikke direkte vintertilpasset.

Miljøsatsingen ga seg også utslag i at man ikke lenger ville benytte truede tresorter i innredningen og på alle måter søkte å begrense bruken av formaldehydholdige materialer i produksjonen. For å kontrollere at disse holdt seg innenfor akseptable verdier hadde man overlatt kontrollen av dette til et uavhengig måleinstitutt. Dethleffs produksjonsleder Dieter Riegel uttalte i sakens anledning at "det store antall møbler på en relativt liten flate gjorde at man raskt nådde de maksimale verdier, og spådde at diskusjonen om Formaldehyd ville pågå i lang tid fremover".

Man la også opp til en langt større grad av resirkulering både i de anvendte materialer og i selve produksjonsprosessen. For eksempel ble alle plastdetaljer merket for å ledtte en fremtidig gjenvinning.

På vårparten 1993 hadde den tyske bilklubben ADAC, i sitt medlemsorgan, presentert en kollisjonstest utført med en bobil av alkovetypen. Denne var av Dethleffs fabrikat og hadde avslørt tildels skremmende "feilkonstruksjoner" fra et sikkerhetsmessig synspunkt. Dette var imidlertid ikke noe som bare gjaldt Dethleffs, men stort sett de fleste fabrikat. Teknikkansvarlig hos Dethleffs, Dieter Riegel, uttalte i sakens anledning at "man var svært lite fornøyd med rapporten". Det var derfor ikke uventet at man ved presentasjonen av sine bobiler til 1994 la stor vekt på sikkerhetsaspektet. Hos Dethleffs ble bilene nå utstyrt med sikrere låseanordninger i skapene, bordene var gitt en form så de ikke skulle skade ben og knær ved en eventuell kollisjon. Det var innmontert en kraftig bøyle som skulle beskytte passasjerene som satt mot kjøreretningen. I alkovene var det plassert en metallbøyle foran frontvinduet. Rigel konstaterte at om det ble gjennomført en gjentagelse av kollisjonstesten ville man nå helt sikkert bestå kravene. For å understreke dette lot man en bil av den nye generasjonen gå gjennom en slik test, med vellykket resultat. Tanken var derfor å stille denne ut ved Caravan-Salon i Essen. Det skar seg imidlertid da det i statuttene for utstillingen het at det kun var lov å vise kjørbare ekvipasjer!. Bilklubben ADAC kom imidlertid Dethleffs til unnsetning slik at bilen livevel ble vist for messepublikummet.

Denne nylig fremtatte sikkrerhetspakken ville også bli mulig å ettermontere i eldre modeller, til en kostnad på mellom 1500 og 2000 DMark.

På vårparten 1994 presenterte man på bobilsiden en spesialmodell med betegnelsen A 560. Ved konstruksjonen av denne var gunstig pris en av målsettingene, og dette ble oppnådd via gunstige avtaler med alle berørte underleverandører, slik at bilen ble en av de prismessig gunstigste biler i denne størrelsen, produsert i Tyskland. Ved introduskjonen løden lappen på 49.990 DMark. På utstyrssiden fant man kassett-toalett, varmtvann og 80 liters vanntank, mens interiørdesignet var identisk med det man fant i caravan-serien Camper. Sikkerhetssiden var også vel ivaretatt og omfattet trepunktsseler, nakkestøtter og det patenterte sikkerhets-bordfestet.

På vognsiden utvidet man til 1994 spekteret i den såkalte Camper Edition-serien til tre varianter, 430 T, 460 T og 530 TK. Disse modellene hadde et svært omfattende standardutstyr og ble solgt til priser som lå betydelig under det man ordinært måtte betale for vogner med dette utstyret.

I forbindelse med caravan-utstillingen CMT i Stuttgart på vårparten 1994 presenterte man en helt ny vognserie. Den var i første omgang tenkt som en designstudie, for å teste publikums reaksjoner, og hadde foreløpig ikke noen modellbetegnelse. Den adskilte seg interiørmessig fra de andre modellseriene ved at treverket var i rødaktig or med messinghåndtak på skapdørene. Med dette designet håpet man å tiltrekke seg nye kjøpergrupper, og vognen fikk da også en positiv mottagelse. Den ble tilslutt tildelt modellbetegnelsen Bolero, som er en spansk foledans i 3/4-dels takt. Modellen hadde betegnelsen 460 T og var konvensjonellt innredet med rundsittegruppe bak og en noe mindre sittegruppe foran. Pris var også et viktig argument og grunnprisen var i Tyskland 16.890 DMark. På utstyrssiden fant man kjøleskap på 70-liter, to kokebluss og trillbar spillvannstank og uttagbart gulvteppe, men den manglet blant annet støtdempere og var kun utstyrt med punktvarme.

I forbindelse med introduksjonen av den nye Fiat Ducato, og dens søstermodeller fra Citroen og Peugeot presenterte Dethleffs selsagt fra våren 1994 sine bobiler basert på dette chassiet. Fellesbetegnelsen for disse var A 5800, der man utvilsomt hadde kommet fram til et harmonisk utvendig design, med en myk overgang mellom bodel og førerhus. Den nye basisen var i utgangspunktet noe høyere enn den gamle og for å gi bilene et smekkert oppsyn var takhøyden i alkoven blitt noe redusert. Innvendig var det kjente møbelfronter og heller ikke på planløsningssiden hadde man foretatt seg noen større endringer. På utstyrssiden ble imidlertid samtlige biler nå levert med den nye varmeren fra Truma med integrert varmtvannsbereder. Det var videre trepunkts sikkerhetsseler på alle sitteplasser i kjøreretningen, avtagbare nakkestøtter og den spesielle sikkerhetsfoten på bordene. Vanntanken var imidlertid fortsatt plassert i førerhuset. Prisøkningen som de nye modellene innebar var i gjennomsnitt rundt 2.000 DMark, noe Dethleffs pressetalsmann Thomas Fritz betegnet som gunstig.

Rundt årsskiftet 93/94 forlot også den ene av lederduoen hos Dethleffs skuta, nemlig Erich Reichart. Han hadde sitte alene i ledelsen perioden 1987-89 og fra da sammen med Dieter Riegel, som i første omgang nå skulle lede firmaet alene.

Fra den 1. september 1994 gjennomførte man videre en rekke organisatoriske endringer. Ralf Aubele, som tidligere hadde vært leder av det man kalte markedsegment 1, fikk nå også ansvaret for den totale organiseringen av salgsvadelingen. Thomas Fritz, som tidligere hadde vært personalsjef og pressetalsmann fikk nå i tillegg ansvaret for markedsavdelingen.

For å unngå at den forventede svekkelsen av markedet skulle medføre oppsigelser av ansatte innførte ledelsen i samarbeid med bedriftsforsamlingen en rekke tiltak som skulle medvirke til en kostnadsreduksjon. Det ble innført restriksjoner på utbetaling av kjøregodtgjørelse og bortfall av smusstillegg. Man innførte også en mer flesibel arbeidsordning beregnet til mellom 32 og 40 timer i uken. Den direkte utbetalingen av eventuell overtidsgodtgjørelse skulle bortfalle, og istedet plasseres på konto og utbetales i forbindelse med jule- og ferielønningene. Mottoet for disse tiltakene var "mindre lønn, fler arbeidsplasser", og man håpet på denne måten å kunne forhindre en eventuell oppsigelse av inntil hundre ansatte. Tiltakene ble i tillegg godt mottatt av de ansatte.

I Sverige medførte den stadige nedgangen i salget at man valgte å endre på organisasjonsformen. Robert Gigenack som hadde ledet satsingen i Sverige fratrådte 1. september 1994, og i stedet skulle kontakten med fabrikken nå skje via en eller eventuellt flere forhandlere.

En av de regionale danske Dethleffs-importører, PJ-Caravan i Roskilde, introduserte 1994 begrepet "Camping på prøve" i Danmark. Bakgrunnen var at man på vårsesongen tradisjonelt ble oppsøkt av mange potensielle caravankjøpere som hadde lest om caravanlivets gleder, og hadde lyst til å prøve, men kanskje ikke helt våget å ta steget fullt ut og innvestere mange penger i en ny vogn. For å hjelpe disse på veien ble det etablert en utleieordning der man relativt rimelig kunne leie en Dethleffs for å den måten å finne ut om denne livsstilen lå for den egne familien.

Den mest markante utvendige endring hos Dethleffs til 1995 var ny fargekombinasjon. Grunnfargen var Bianca-hvit med dekorstriper i området rundt vinduene og nederst på siden i noe man benevnte rosentrerødt i metalliceffekt.

Samtlige modeller hadde også fått en helt ny kjøkkenseksjon, med betegnelsen Gourmet, der alle betjeningsorganer var plassert i et eget panel i fronten. Kjøleskapet var utviklet i samarbeid med Electrolux, og ble karakterisert av en buet frontdør. Kjøkkenet var videre utstyrt med tre kokebluss i størrelsene 28/24/22 cm. Det inneholdt også et variabelt skjærebrett, som også kunne benyttes som ekstra avlastningsplass, til tildekking av oppvaskkum eller henges på veggen. Selve oppvaskbenken var sirkelformet, for å harmonere bedre med det øvrige design.

Alle versjoner ble videre utstyrt med forteltlampe og 38-liters ferskvannstank. Enkelte modeller hadde fått den utvendige bedden øket fra 2,1 til 2,2 meter.

Betegnelsen Bolero var tidligere benyttet på en spesiautgave av modellserien Camper. Den fikk såpass god mottagelse i markedet at det ble besluttet å produsere den som en selvstendig serie. Særmerkene skulle være stilfullt møbeldesign som skulle tiltale tradisjonsbevisste kunder. Modellprogrammet omfattet 5 lengder fra 4,74 til 7,09 meter og fem ulike planløsninger.

På vårparten ble også modellen 670 F, som opprinnelig var produsert for det franske markedet også lansert i Tyskland. Den ble utvendig kjennetegnet av dype panoramavinduer og innvendig av vinkelsittegruppe bak i vognen. Midt i vognen befant seg sideboard, kjøkken, garderobe og toalett med dobbeltseng plassert langs venstre langvegg i fronten. Prisen ble i Tyskland satt til 26.700 DMark.

Blant modellene i Camper-serien fikk 460 T utøket bredden med 10 cm, noe som ga en merkbart øket indre bevegelsesfrihet.

På vårparten 1995 lanserte man to nye modeller i denne serien, benevnt 560 SK og SG. Forskjellen på disse var at førstnevnte var utstrt med en, SG med boggi-aksel, men begge hadde en utvendig bredde på 2,5 meter. Planløsningen besto av rundsittegruppe langs venstre langvegg med toalett og kjøkken langs den andre. Bakerst i vognen var det tverrplassert køyer og i fronten fast soverom med dobbeltseng. TV-hyllen var plassert mellom sittegruppen og soverommet, og man kunne nyde TV-bildene fra begge avdelinger. Tillatt totalvekt for begge modellene var 1600 kilo, noe som ga en lasteevne på 300 kilo for den enkel-akslede versjonen, 250 for boggimodellen. Prisene var satt til henholdsvis 23.490 og 23.990 DMark.

Disse vognene hadde sitt opphav i Camper-serien og utmerket seg med et nokså omfattende standardutstyr bestående av kasett-toalett med elektrisk pumpe, Truma WE 3000 varmeanlegg, utvendig serviceluke, kantsydd gulvteppe, baklysrampe, forteltlys, kjøleskap på 80 liter.

I new Line modellene var det til 1995 helt nytt møbeldesign med betegnelsen "Birke", bjerk, med tilhørende nye tekstiler. Modellene 345 HK og 445 T fikk nye planløsninger, og i 465 TK hadde man forbedret mekanismen på køyene.

I denne modellserien hadde samtlige vogner fått bedre kjøkkenbelysning, i form av to halogenlamper. Det var nye planløsninger for modellene 480 DB og 480 V med enkle senger. Modellen 500 S var utstyrt med gedigent vaskerom med separat dusjkabinett.

På Beduin-serien hadde man senket gasskassen noe som medførte mer innerom. Modellene 460 og 530 hadde videre fått øket bredden med 10 cm.

Exclusiv-modellene hadde fått nye toalettrom med separat dusj. Modellene 600 og 670 hadde fått en noe endret planløsning, ved at dobbeltsengene var blitt forskjøvet slik at man fikk plass til et større klesskap.

Ved messen i Düsseldorf høsten 1994 var Dethleffs den første produsent som kunne presentere en kompakt bil byggd på det nye Europa-chassiet. Dette var en alkovebil med en lengde på 5,28 meter og en særegen planløsning.

I Düsseldorf var det også premiere for fabrikkens nye integrerte biler tilpasset det nye Ducato-chassiet. Den minste modellen, med 6-meters lengde, hadde betegnelsen 5832 og kunne leveres både på Ducato 14 og 18, til en pris med bensinmotor på 76.000 DMark. Den største modellen, som målte 6,89 meter, hadde betegnelsen 6482 og kunne leveres i to alternative planløsninger, der man bak i bilen kunne velge mellom L-formet sittegruppe eller fast dobbeltseng. Denne modellen ble bygget på Ducato Maxi og ble kun levert med diesel eller turbodiesel motor, til priser som startet på 88.000 DMark.

I forbindelse med vårmessene 1995 passet Dethleffs på å lansere enkelte spesialmodeller. På bobilsiden var disse gitt modellbetegnelsen Advantage, og ble av Dethleffs pressetalsmann presentert som "Tysk kvalitet til italienske priser". Basisversjonen var byggd på Fiat Ducato, utstyrt med bensinmotor på 80 kW og utstyrt med brede dekk og fjærforsterking samt selvsagt trepunkts sikkerhetsbelter. Man fant videre kasett-toalett, Truma C-varme med integrert varmtvannsbereder, takrekkverk og fersk- og spillvannstank på henholdsvis 117 og 110 liter, 85 lietres kjøleskap og to kokebluss. For å presse prisen hadde man droppet det nyutviklede Gourmet-kjøkkenet, den utvendige lasteluken og forenklet litt på den utvendige lakkering. Innredningen var jhentet fra modellserien Camper. Bilen ble levert i to planløsningsvarianter, benevnt A 5820 og A 5830. Førstnevnte hadde sidesittegruppe og kjøkken i midten kobinert med nok en sittegruppe og toalett i de bakre hjørnene. A 5830 hadde midt i vognen sittegruppe og langbenk langs hver sin side, med toalettrom og kjøkken bakerst. Prisen var satt til 56.990 DMark. Det ble lagt opp til at bilene skulle produseres i et begrenset opplag på 200 enheter.

På vognsiden ble Camper 530 i V og TK-versjon lansert som spesialmodell med betegnelsen Young Family. Utstyrsmessig omfattet denne versjonen kassettrullegardiner ved de åpningsbare vinduene og kassetttoalett. Begge ble solgt til en pris på 18.990 DMark.

I Danmark ble det gjennomført en votering om tittelen Årets Campingvogn 1995. Totalt var 17 ulike modeller oppe til vurdering og Dethleffs Family 460 T gikk til slutt av med sølvmedaljen. Vant gjorde LMC 520 T.

Codat AB i Kinna som nylig hadde inngått avtale om import av Dethleffs bobiler slo seg selv konkurs 16. januar 1995. Firmaet fortsatte imidlertid under betegnelsen Codat Husbilar AB, og ville hovedsakelig befatte seg med omsetning av brukte bobiler, i tillegg til import av Dethleffs i begrenset skala.

Fra 1.januar 1995 ble ledelsen for Dethleffs-konsernet utvidet med ansettelse av den da 39 år gamle Peter Altmayer. Han skulle ha ansvar for finans og regnskap samt organisasjon- og personalutvikling. Altmayer var utdannet ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe og var før han kom til Dethleffs ansatt i ledelsen i et tekstilfirma. Den tidligere lederen av Dethleffs, Dieter Riegel, skulle fra nå av ha ansvaret for salg, markedsføring, produksjon og teknikk.

I forbindelse med caravanutstillingen i Düsseldorf høsten 1994 bekjentgjorde man at alle produktene fra Dethleffs nå ville få en seksårig tetthetsgaranti.

I forbindelse med vårmessene 1996 lanserte man en spesialmodell basert på New Line med betegnelsen 540 SZ, der bokstavkombinasjonen sto for Spielzimmer. Her var det tradisjonelle barnerommet foran i vognen gitt en usedvanlig frisk farge samt noen snedige detaljer, som virkelig gjorde at vognen levde opp til "lekerom" betegnelsen. Vognen hadde en karrosserilengde på 5,8 meter og kostet 22.110 DMark.

Våren 1996 annonserte man en spesiell offensiv overfor eiere av vogner produsert i det tidligere Øst-Tyskland. Etter nye forskrifter for gassanlegg som trådte i kraft ved årsskiftet var vogner av Øst-tysk opprinnelse ikke lenger godkjent. En eventuell oppgradering av anleggene var relativt kostbar, og Dethleffs innførte derfor en rabatt på 2.000 DMark, dersom eierne av slike vogner ville bytte til en ny Dethleffs.

Den øverste ledelsen i firmaet ble på vårparten 1996 utvidet med Ralf Aubele, som var markedssjef og Wolfgang Sagstetter, som var sjef for logistikkfunksjonen. Samtidig forlot Thomas Fritz konsernet, der han hadde vært personalsjef, for istedet å bli toppsjef hos TEC.

Antallet forhandlere på Europabasis oppgikk til over 260.

Høsten 1996 kom det en spesiell modell på markedet. Den var basert på modell 530, men ble produsert av fabrikanten Wiking, og dreide seg om en modell i skala HO, 1:87, til bruk i forbindelse med modelljernbaner.

DETHLEFFS 2000

Dethleffs har tilbakelagt et godt år der produksjonen på vognsiden er øket med 27 prosent og for bobilene 39 %. Eksportandelen ligger på circa 50 prosent.

Nye modeller på bobilsiden til 2000 er A 5430 med sidesittegruppe og langbenk med en lengde på 5,6 meter og A 5880 på 6,15 meter som i tillegg har en mindre sittegruppe i enden. Modell A 6880 har to separate sittegrupper og en lengde på 6,96 meter.

Man har også fremtatt en luksus-serie kalt Premium Class, med et påkostet interiør og eksteriør, i et spesielt design både hva angår form og farge. Fronten på de integrerte bilene er svært spesiell med små runde hovedlys og aerodynamikk har vært et mål ved konstruksjonen. Premium Class finnes i fire alkove og fire helintegrerte varianter.

På nhetssiden har bobilene fått ny baklysrampe, kjøleskap på 102 liter, forbedret kjøkkenseksjon, håndkleholder på baderom, forbedrede vinteregenskaper.

Samtlige modeller har fått et betydelig utvidet standardutstyr.

På vognsiden fortsetter man med et svært så omfattende program, tilpasset de fleste pris- og smaksretninger. Av endringer til kommende sesong kan tas med: nye manøvreringshåndtak, forbedret luftgjennomstrømming i sengebenker, nye støtteben, endret sengekonstruksjon, forbedret kjøkken ny ledningssystem for vanntilførsel. Modellserien Bolero er strøket, og til 2000 består Dethleffs program av New Line, Camper, Beduin, Exclusiv og Arist. Man fortsetter også utviklingen av den spesielle Aero-Tourist modellen, i nært samarbeid med Hymer-konsernets designsentrum i Pforzheim.

2004/05

Etter at vognene ble gjenintrodusert på det svenske markedet høsten 2004, så man seg foran sesongen 2004/05 godt fornøyde med det første året. Den svenske importøren, Hans Pukk på Codat Husbiler, kunne fortelle at vognene hadde fått god mottagelse og man hadde solgt rundt 50 enheter, men understreket at man nok kunne ha solgt flere hadde man bare hatt vogner. Han innrømmet at man nok var litt forsiktige i bestillingen.

Helt ny modellserie til 2005 var Tourist Light, som var opptil 20% lettere sammenlignet med tilsvarende modeller i andre serier fra fabrikken.

Utvendig hadde vognene fra Dethleffs fått en litt endret form som ble kjennetegnet av et litt rundere front og akterparti som skulle gjøre dem mer aerodynamisk.

De nekelte delene i vognene var konstruert på en slik måte at de kunne monteres på ulike modeller i ulike posisjoner slik at hver modellserie dermed fikk en helt egen karakter.

På basis av Beduin og Exclusiv seriene ble det også lansert noen versjoner med tilleggsbetegnelsen Emotion. Disse ble symbolisert av et nytt bokonsept med et moderne og tydelig designspråk med flere interessante innvendige løsninger.

I Lifestyle serien så ble denne utvidet med en størrele, 510, med tre planløsningsalternativer. Den utmerket seg også med en ny spennende fargekombinasjon, der fronten var lakkert i sølvgrått.

Høsten 2004 sto man også for produksjonen av et bobilfabrikat med navn Suncoaster, som var et merke lansert av 17 østtyske caravanforhandlere.

2006/07

Dethleffs har lansert noen nye modeller til sesongen 2006/07.

I Tourist Light serien er tilkommet versjonen 470DB med en karosserilengde på 548 cm. Planløsningen har rundsittegruppe bak i vognen, kjøkken på forteltsiden og langsgående dobbeltseng og toalett foran i vognen.

I Camper serien er en av de nye modellene 440T. Denne har en karosserilengde på 498 cm og en planløsning med sittegruppe foran i vognen kombinert med en i det bakre hjørnet. Midtseksjonen utgjøres av toalett og kjøkken. Sengemålet i den fremre gruppen er 134x200 cm, mens det i den bakre er 120/125x200 cm.

Nye modeller i Camper-serien er også to versjoner 460, T og DB. Disse har en karosserilengde på 523 cm og en planløsning med rundsittegruppe bakerst og toalett og kjøkken på midten. Forskjellen ligger i at T-versjonen har sittegruppe foran, som omgjort til seng blir 140x204 cm, mens DB har fast dobbeltseng som måler 134x200 cm. Den bakre gruppen har som seng dimensjonen 160/125x204 cm. Totalvekt er 1300 kg.

Blant 540 modellene er tilkommet versjon DB. Den har som de andre 540 modellene rundsittegruppe bak og toalett og kjøkken på midten. Atskiller seg ved at det foran i vognen er langsgående dobbeltseng på 152x200 cm langs helveggen og sideboard langs den andre.

Ny modell er 570 DB som har rundsittegruppen plassert foran i vognen og toalett og kjøkken i midtseksjonen. Bak er det dobbeltseng, 143x202 cm, langs helveggen og sideboard langs den andre, som eventuelt kan erstattes av en køyeseng på 58x200 cm.

Ny er også modellen 650 SK, med både fast soverom og barneværelse. Bakerst i vognen er det toalett og langsgående køyesenger i hvert sitt hjørne. Midt i vognen finnes en rundsittegruppe mot helveggen, og mellom denne og toalettrommet har man plassert kjøkkenet. Foran i vognen er en tverrplassert dobbeltseng på 155x195 cm. Denne modellen gjenfinnes også som eneste nye modell i Camper Lifestyle serien.

Med 720 betegnelse er tilkommet en versjon med navnet TK. Denne har inngangsdøren foran akselen og helt forrest finnes rundsittegruppen. Videre bakover finnes toalett og kjøkken på hver sin side av midtgangen og deretter en langsgående dobbeltseng langs helveggen. Helt bakerst er det barnerom, med tverrplasserte køyer og sittegruppe.

Med samme karosserilengde som 720, 791 cm, er det også lansert tre versjoner med betegnelsen 750, V, DB og DBM. Felles for disse er rundsittegruppe foran, kjøkken og toalett langs helveggen. På inngangssiden finnes garderobe der det også er mulig å få installert en køyeseng. Bakerst er det mulig å velge blant tre alternativer. Modell V har to enkle senger med dimensjonen 92x220 cm, DB versjonen har langsgående dobbeltseng 143x202 cm langs helveggen og sideboard langs den andre, som det er mulig å bytte ut med en køyeløsning. Modell 750 DBM har dobbeltsengen plassert midt i soverommet.

Camper Snow serien er til 2007 utvidet med to nye 550 versjoner, V og DB. Begge har en karosserilengde på 638 cm og planløsningen har frontplassert rundsittegruppe og kjøkken og toalett langs helveggen. Bakerst har V modellen to enkle senger, mens DB versjonen har langsgående dobbeltseng og sideboard.

Beduin har til 2007 fått et noe redusert modellspekter ved at 450DB og 650SK er strøket. I Beduin Emotion serien er tilkommet to nye modeller. Minst er 485 DB med en karosserilengde på 552 cm. Her består planløsningen av rundsittegruppe bakerst og dobbeltseng og toalett i hvert sitt hjørne foran i vognen. Den andre nyheten lyder navnet 515 V og har rundsittegruppen foran, mens man bak i vognen finner to enkle senger på 82x190 cm. Denne versjonen gjenfinnes også som ny versjon i Exclusiv Emotion serien.

Helt ny serie er Vari, som tidligere kun har blitt vist i prototypversjon. Konseptet har imidlertid vist å vekke en viss interesse og til 2007 har man derfor valgt å introdusere fire versjoner i denne serien. Den kjennetegnes ved at hele bakveggen er åpningsbar og således gjør det lett å få inn litt mer plasskrevende utstyr. Bør jo være ideell for de som skal ha med motorsykler, ATV, vann- eller snøscooter på turen.

På basis av 530 finnes to alternative planløsningsvarianter. 530 V har vinkelsittegruppe foran i vognen og to enkle senger bak. Den andre versjonen, 530 DB, har rundsittegruppe foran og tverrplassert dobbeltseng bakerst. Denne leveres i en versjon med enkel og en med boggiaksel.

Størst er modellen 580/2 TK med tverrplasserte køyer mot frontveggen, sidesittegruppe langs helveggen, og toalett og kjøkken på forteltsiden, samt tverrplassert dobbeltseng bakerst.

2007 Bobiler

Dethleffs har lansert både nye serier og nye modeller blant sine bobiler til 2007.

I Globebus serien er det i tillegg til de tidligere halvintegrerte modellene, 1, 2 og 3 tilkommet 3 helintegrerte modeller. Disse har de samme planløsningene man kjenner fra de halvintegrerte variantene, men her med en I foran betegnelsen. I1 har tverrplassert dobbeltseng bak i bilen, toalett og kjøkken på midten og en sittebenk i tilknytning til førerhuset. I2 har langsgående dobbeltseng og toalett i hvert sitt bakre hjørne, mens I3 har rundsittegruppe bak i bilen.

I Advantage serien er det blant alkovebilene tilkommet 5 modeller. A 6981 har tverrplasserte køyer mot endeveggen. Inngangsdøren er i bilens bakre del, der man til høyre finner kjøkkenet og rett fram, mot helveggen, toalettrommet. I tilknytning til førerhuset er det to sittegrupper med bord i mellom langs begge sideveggene. Leveres også i en versjon med betegnelsen LB, der den minste av sittegruppene er byttet ut med en langbenk. Bilen har en utvendig lengde på 733 cm og er bygd på Fiat Ducato Maxi 2,3 JTD. Modell A 6991 har langsgående køyer bakerst i bilen, mens man på hver sin side av inngangsdøren finner toalett og kjøkken. I tilknytning til førerhuset er det også i denne versjonen to sittegrupper, som eventuelt kan leveres i en LB versjon der den ene har form av en langbenk.

Med samme utvendige lengde kommer også modellen A 7071. Her har man bakerst i bilen en tverrplassert dobbeltseng med dimensjonen 209x144/130 cm. Kjøkken og toalettrom er plassert på hver sin side av midtgangen. I forbindelse med førerhuset er det en sittebenk i kjøreretningen på førersiden, og på den andre en langsgående benk.

Som eneste alkove modell med dobbeltgulv til 2007 finner man 7871-2, som utvendig måler 838 cm. Planløsningen har her tverrplassert dobbeltseng bakerst, toalett og kjøkken på hver sin side av midtgangen, og sittegruppe og sittebenk i tilknytning til førerhuset.

Ny modell blant de halvintegrerte versjonene er T 6401. Her er det langsgående dobbeltseng og toalettrom i hvert sitt bakre hjørne. Kjøkkenet er plassert på førersiden og i tilknytning til førerhuset er det sittebenk i kjøreretning og en langsgående på passasjersiden. Bilen har en utvendig lengde på 698 cm.

Ny er også modellen T 6541. Også denne har en lengde på 698 cm og fast langsgående dobbeltseng og toalettrom bak i bilen. Kjøkkenet er plassert på passasjersiden og bak føreren finnes en ordinær sidesittegruppe. Denne bilen leveres også i en L versjon der sidesittegruppen er L-formet.

De samme modellene gjenfinnes også blant de integrerte, med den forskjell at 6401 varianten har en sittebenk langs ytterveggene med bord plassert i midtgangen.

Helt ny er den Ford Transit baserte Globevan. Disse har en karosserilengde på 596 cm og leveres i to versjoner, 1 og 2. Modell 1 har tverrplassert dobbeltseng bakerst i bilen, og toalett og kjøkken på hver sin side av midtgangen samt en sittebenk i tilknytning til førerhuset. Modell 2 har langsgående dobbeltseng i det bakre hjørnet, og toalettrom og kjøkken på passasjersiden.

Det Ford Transit baserte modellspekteret i de ulike karosseriformvariantene i Fortero-serien er blitt noe redusert til 2007, og omfatter i år 10 versjoner, mot 13 i 2006.

Blant de Renault baserte Esprit RT modellene er tilkommet en versjon benevnt 7094. Denne har en karosserilengde på 727 cm, og en planløsning med sanitæravdeling i bilens fulle bredde mot endeveggen. Foran dette, på passasjersiden, finnes en langsgående dobbeltseng. Kjøkkenet er plassert på førersiden og i tilknytning til førerhuset er det en sittegruppe.

Det Fiat Ducato baserte Esprit programmet omfatter til 2007 kun den integrerte serien. Denne har imidlertid fått redusert modellspekteret fra 9 til 4 modeller. Til gjengjeld er to av disse nye. I 6840 har langsgående dobbeltseng og toalettrom i hvert sitt bakre hjørne, og sittegruppe i tilknytning til førerhuset. Modellen I 6870 har tverrplassert dobbeltseng bakerst i bilen og toalett og kjøkken på hver sin side av midtgangen.

Det Iveco Daily baserte modellprogrammet i serien Globetrotter XXL har et uforandret modellprogram til 2007, i form av modellene A 8000, A 9000 og A 9800

Les mer på www.dethleffs.no

05.02.2006

DICKSON - GB

Campingvogner produsert til 1975 av firmaet som til da hadde stått bak produksjonen av Boomerang vognene. Dette selskapet fikk økonomiske vanskeligheter høsten 1974 og i jakten på frisk kapital kom de i kontakt med Caravanforhandleren Dick Wissink i Holland. Derifra ble det bestilt en serie på 2000 vogner for salg på det hollandske markedet. Til sesongen 1976 var det også tanken å satse på det engelske markedet, noe som aldri ble noe av, da produksjonen opphørte 1975.

05.02.2206

DIGUE - F

Fransk firma etablert midt på 1950-tallet av ekteparet Pierre og Simone Digue. Det første produktet var en Renault-basert bobil. Startet også med import av engelske Sprite-vogner, som 1958 kom opp i et antall på 1000 stykker. Den franske regjering forbød imidlertid import av campingvogner, noe som foranlediget at Digue startet produksjon av "egne" lisensproduserte Sprite-vogner med fransk tilsnitt, en produksjon som allerede 1959 passerte 2.000 enheter.

Den første helt egenproduserte vognen fikk modellbetegnelsen Welcome. Også dette ble formidabel suksess og hallerede 1962 forlot vogn nummer 10.000 fabrikken. Man hadde også utviklet et uavhengig hjuloppheng som ble døpt til Souplechoc.

Modellåret 1963 hadde man åtte modeller på programmet. Minst var Panorette med en karrosserilengde på 3 meter. Neste størrelse hadde en lengde på 3,2 meter og betegnelsen Minorette. Deretter fulgte Alpiramic på 3,7 meter og Amorette på 3,8 meter. Modellen Panoramic hadde en karrosserilengde på 4,3 meter. Neste størrelse var 4,4 meter og betegnelsen Coronette. Modell Majoramic hadde en lengde på 4,95 meter. Største modell fra Digue var Consulette med en karrosserilengde på 5,1 meter. Man kunne dette året passere produksjonsnummer 20.000.

Til 1964 forsvant modellene Panorette, Alpiramic og Panoramic. I stedet tilkom Caravette med en lengde på 3,17 meter og Baronette på 4,4 meter. Ny var også modellen Cosmonette på 5,5 meter.

Ny modell til 1965 var Favorette B. På basis av Amorette kunne man nå velge mellom to utgaver, A og B. Helt ny var modellen Mariner's med en karrosserilengde på 3,8 meter. Ny var også Ranger, med en lengde på 4,3 meter. Modellen Consulette ble byttet ut med Castorette, også den med en karrosserilengde på 5,1 meter.

Til 1966 utvidet man med modellene Geminy på 3,15 meter og Polary på 5,1 meter. Strøket fra programmet ble Cosmonette.

1966 ble man innlemmet i det amerikanske storkonsernet Boise Cascade, senere Bendix, og havnet således i samme produsentgruppering som svenske Cabby. Årsproduksjonen var dette året 12.500 enheter.

Til 1967 ble programmet utvidet med Agena med en karrosserilengde på 7 meter. Det øvrige modellprogram ble beholdt uendret.

1967 trakk Pierre Digue seg tilbake og overlot direktørstolen til sønnen, med samme navn. Han beholdt denne posisjonen frem til 1979, da han gikk over til Caravelair.

Til 1968 ble modellspekteret splittet i to serier, Welcome og Spatiale. Modellserien Welcome inneholdt de tidligere modellene Caravette, Amorette, Coronette, Baronette og Castorette. Helt ny var en modell med betegnelsen Bungalette med en karrosserilengde på 4,9 meter. Egenvekten på denne var 940 kilo. En anne ny vogn var Gloriette med en lengde på 5,97 meter. Bredde på denne var 2,45 meter og egenvekten 1550 kilo.

Modellserien Spatiale ble sammensatt av de tidligere versjonene Geminy, Mariner A og B, Ranger, Polary og Agene. Som helt ny versjon var tilkommet Surveyer med en karrosserilengde på 4,3 meter.

Allerede 1968 hadde man totalt 300 salgssteder spredt over hele Frankrike.

Ny modeller i Welcome serien til 1969 var 316 med en karrosserilengde på 3,16 meter og modellene Charmette på 5,6 meter. På Amorette basis tilkom også en versjon med betegnelsen Amorette CB.

I modellserien Spatiale ble Mariner B og Surveyer strøket av programmet.

Til 1970 kom modellserien Spatiale med et delvis nytt modell-spekter. Helt ny var 270 med en karrosserilengde på 2,72 meter og en egenvekt på 400 kilo. Nye var også tre versjoner 380, 380, 380 GT og 380 CB. Disse hadde en lengde på 3,84 meter og veide henholdsvis 580, 600 og 610 kilo. Tillatt totalvekt var 750 kilo. Ny var også modellserien Spatiale på 3,21 meter og egenvekt 550 kilo. Modellene Geminy og Agena forsvant og i stedet kom også Spatiale-serien med en Coronette og Baronette versjon.

I modellserien Welcome tilkom på Amorette basis en vogn med benvenelsen Amorette GT. Strøket av programmet ble Castorette, Charmette og Gloriette.

Helt ny var modellserien Habitation. Denne startet med modell 520, med en karrosserilengde på 5,27 meter og egenvekt 1100 kilo. Neste vogn var 645, med en lengde på 6,44 meter og vekt på 1690 kilo. Deretter fulgte tre versjoner 700, 700, 700 D og 700 D Special. Karrosserilengden på disse var 7,01 meter og egenvekten 1700 kilo. Størst i denne serien var 910 med en lengde på 9,1 meter og egenvekt på 2700 kilo.

Til 1971 hadde man tre helt nye modellserier, Tourisme og Confort. Modellserien Tourisme besto av fire versjoner. Minst var 316 med en karrosserilengde på 3,16 meter og egenvekt 550 kilo. Neste vogn var 380 med en lengde på 3,89 meter og vekt på 610 kilo. Tillatt totalvekt på denne var 750 kilo. Modell 440 T hadde en lengde på 4,4 meter og vekt på 690 kilo. Størst i denne serien var 490 T med en karrosserilengde på 4,9 meter og vekt 840 kilo, med totalvekt 1200.

Modellserien Confort startet med to versjoner 316, benevnt D og LD. Lengden på disse var 3,16 meter og egenvekt 600 kilo. Deretter fulgte to utgaver 380, C og CB. Utvendig lengde for disse var 3,89 meter og egenvekten 690 kilo. Også 440 var å få i to versjoner med betegnelsene 440 C og 440 CB. Karrosserilengden var 4,42 meter og egenvekten 760 kilo. Størst i denne serien var 490 C med en utvendig lengde på 4,9 meter. Egenvekten oppgikk til 930 kilo og tillatt totalvekt var 1200 kilo.

Modellspekteret i Grand Standing serien omfattet fem versjoner. Minst var 316 GS. Karrosserilengden på denne var 3,16 meter og egenvekten 615 kilo. Neste størrelse hadde en lengde på 3,89 meter og betegnelsen 380 GS. Vekten på denne var 750 kilo. Modell 440 ble levert i to utgaver med typebetegnelsen 440 GS og 440 CBS. Størst i denne serien var også en 490 vogn, med karrosserilengde på 4,9 meter. Egenvekten på denne var 930 kilo og tillatt totalvekt 1200.

I modellserien Habitation var eneste endring at modellen 700 D Special ble strøket av programmet.

Til 1972 ble modellspekteret i Tourisme-serien redusert til to modeller, 300 T og 365 T. 300 T hadde en utvendig lengde på 3,02 meter og bredde på 2 meter. 365 T hadde en lengde på 3,65 meter og også denne var 2 meter bred.

I Confort-serien tilkom en 300 modell med karrosserilengde på 3,02 meter. 380 modellene endret betegnelse til 390 og ble utøket med modellen 390 LP. De to 440 modellene endret betegnelser til 440 CB og 440 LP, mens 490 fikk tilleggsbokstavene CLS.

Blant Grand Standing modellene utgikk 316 og 380 modellene endret betegnelse til 390.

I Habitation serien tilkom en modell med betegnelsen 800, med en lengde på 8 meter.

Man hadde også en egen Export-serie der man benyttet de "gamle" vognnavnene. Minst av disse var Caravette S på 3,2 meter. Egenvekten var 505 kilo og totalvekt 650. Neste størrelse var Amorette med en lengde på 3,9 meter og egenvekt 640 kilo. Totalvekten på denne var 850 kilo. Størst var Coronette med en lengde på 4,5 meter. Denne veide 735 kilo og hadde 960 kilo som tillatt totalvekt.

Modellspekteret i Exportation og Tourisme-serien fortsatte uforandret 1973.

I Confort-serien utgikk modellen 300 og i stedet tilkom en 316 utgave. Ny var også modellen 365 med en karrosserilengde på 3,65 meter. Blant 440 modellene ble bare CB-utgaven videreført.

I Grand Standing-serien forsvant 440 CB og i stedet tilkom modellen 410 GS. Denne hadde en karrosserilengde på 4,1 meter og tillatt totalvekt på 850 kilo.

Blant Habitation modellene ble 800 byttet ut med 850 med en lengde på 8,5 meter.

Modellåret 1974 ble Tourisme-serien utøket med 310 T som i likhet med 300 T hadde en karrosserilengde på 3,03 meter. Ny var også 390 T, som målte 3,89 meter. Størst i denne serien var nå 440 T med en karrosserilengde på 4,43 meter.

Den eneste vognen på 316 basis i Confort-serien var nå en en vogn benevnt 316 LPA. På 390 basis hadde man beholdt 390 LP og 390 CB mens 440 vognene var strøket. I stedet var 490 utgaven utøket med modellen 490 CD.

I Grand Standing serien var det ingen modellmessige endringer.

Blant Habitation modellene forsvant 600 og som erstatning kom en vogn kalt 550. Denne hadde en karrosserilengde på 5,43 meter. Ny var også 640 med en utvendig lengde på 6,37 meter.

Til 1975 fikk Tourisme-serien et delvis nytt modellspekter. Minst var to vogner med lengde på 3,02 meter og benevnelsene 300 TL og 310 T. Deretter fulgte 320 LP med en lengde på 3,2 meter og tillatt totalvekt på 700 kilo. På 365 basis var det mulig å velge mellom to versjoner, 365 T og 365 T. Disse hadde en karrosserilengde på 3,65 meter og en egenvekt på 540 kilo. Også på 390 basis var det to versjoner, 390 T og 390 CB. Lengden på disse var 3,89 meter og egenvekten henholdsvis 575 og 600 kilo. Størst var modellen 440 TT med en lengde på 4,43 meter og tillatt totalvekt 850 kilo. Prisleiet på denne serien lå mellom 7.270 og 13.640 franske franc.

I Grand Standing forsvant modellen 410 og i stedet tilkom 365 GS med en karrosserilengde på 3,65 meter.

Modellserien Confort utgikk og i stedet tilkom en vognserie med betegnelsen Grand Standing Export. Minst av disse var 365 GS med en karrosserilengde på 3,65 meter og egenvekt 700 kilo. Totalvekten oppgikk til 850. Neste størrelse var 425 med en lengde på 4,25 meter og totalvekt på 1200 kilo. Modellen 440 GSD hadde en lengde på 4,43 meter og vekt på 840 kilo. Størst var versjonen 490 GSU med en karrosserilengde på 4,9 meter og egenvekt 930 kilo. Prisleiet på denne serien lå mellom 17.990 og 23.600 franske franc.

I Habitation-serien utgikk 550 modellen.

Til 1976 fikk Touring serien et betydelig redusert modellspekter. Minst var nå en vogn kalt 300 CL. Denne hadde en karrosserilengde på 2,85 meter og egenvekt på 346 kilo. Deretter fulgte 365 CL med karrosserilengde på 3,52 meter og egenvekt 445 kilo. Størst var 400 CL med en lengde på 3,89 meter og vekt 470 kilo. Prisene på disse modellene var henholdsvis 6.800, 8.750 og 9.995 franske franc.

I Grand Standing serien var det også helt nye modellbetegnelser. 365 modellen utgikk og ble erstattet av 320 GS med en lengde på 3,16 meter og egenvekt på 555 kilo. Modell 400 hadde en karrosserilengde på 3,89 meter og en egenvekt av 620 kilo. Modell 450 hadde en lengde av 4.43 meter og veide 735 kilo. Størst var 500 GS som hadde en lengde på 4,9 meter og egenvekt 900 kilo. Prisleiet på disse vognene lå mellom 13.500 og 19.995 franske franc.

Modellserien Grand Standing Export var redusert til to vogner, der man hadde beholdt 365 GSE og 440 som nå hadde fått betegnelsen 440 GSDE.

Blant Habitation modellene ble 520 erstattet av 530. Denne hadde en lengde på 5,2 meter og veide 895 kilo. Modell 700 endret betegnelse til 720, men hadde fortsatt et karrosseri på 7 meter. 850 modellen endret betegnelse til 860 men beholdt lengden på 8,5 meter.

Man gjenintroduserte også modellbetegnelsen Confort. Denne serien startet nå med modell 300 CLA med en lengde på 2,85 meter og en egenvekt på 350 kilo. Neste vogn var 365 LPPA som målte 3,65 meter og veide 530 kilo. Totalvekten på denne var 745 kilo. Modellen 390 CBA hadde en lengde på 3,89 meter og veide 550 kilo. 450 LPA hadde en utvendig lengde på 4,43 meter og en vekt på 550 kilo. Størst i denne serien var 490 CBA med en lengde på 4,9 meter og egenvekt 780 kilo. Totalvekten for denne var 980 kilo. Prisnivået lå mellom 8.995 og 13.995 FRF.

Til 1977 fikk modellserien Tourisme et nyytt modelspekter. Man beholdt 300 modellen nå med benevnelsen 300 L mens 365 og 400 forsvant. I stedet tilkom 316 CL med en lengde på 3,16 meter og egenvekt på 346 kilo. Ny var også 370 CL og CB med en utvendig lengde på 3,5 meter og egenvekter på 445 kilo.

I modellserien Confort hadde man også endret litt på modellene. 300 og 365 utgikk og i stedet tilkom to versjoner 400, LPA og CBA. Disse hadde en karrosserilengde på 3,89 meter og egenvekter på 530 og 550 kilo. 450 endret betegnelsen til 440 men karrosseriet hadde fortsatt en lengde på 4,43 meter. Den største utgaven byttet navn fra 490 til 500 men beholdt lengden på 4,9 meter.

Også blant Grand Standing modellene endret man litt på betegnelsene. Minst var nå to utgaver 400, GSC og GSB. Disse hadde en karrosserilengde på 3,89 meter og veide henholdsvis 632 og 640 kilo. Deretter fulgte modell 450 GSB med en lengde på 4,43 meter og egenvekt 730 kilo. Totalvekten for denne var 960 kilo. Størst var modellen 500 GSB med en lengde på 4,9 meter og egenvekt 900 kilo. Prisleiet på denne serien lå mellom 18.500 og 23.200 FRF.

I Habitation-serien ble 640 erstattet av 620 med en lengde på 6,25 meter og egenvekt 1195 kilo.

Helt ny var en modellserie kallt Europa. Denne startet med modellen 320 D som hadde en utvendig lengde på 3,16 meter og egenvekt på 475 kilo. Tillatt totalvekt var 600 kilo og prislappen lød på 11.950 FRF. Modell 400 D hadde en karrosserilengde på 3,89 meter og egenvekt på 561 kilo. Prisen på denne var 13.950 franske franc. Størst var modellen 450 D med en utvendig lengde på 4,43 meter og egenvekt 635 kilo. Totalvekten oppgikk til 745 kilo og på prislappen sto det 15.950 FRF.

I modellserien Tourisme var det ingen endringer til 1978.

Blant Confort modellene beholdt man på 400 basis bare modellen 400 LP. Ny var modellen 410 CB med en lengde på 4,1 meter og egenvekt på 585 kilo. Modellen 440 endret betegnelse til 450 LP, og 490 utgaven ble strøket.

I Europa-serien tilkom modellen 500 D med en karrosserilengde på 4,96 meter og egenvekt 745 kilo.

Modellseriene Grand Standing og Habitation fortsatte med det samme modellprogrammet.

Helt ny var en modellserie med betegnelsen Exportation. Denne startet med modellen 400 E med en lengde på 4,02 meter. Egenvekten var 705 kilo og titalvekten 850. Neste utgave var 460 E med en karrosserilengde på 4,63 meter og 825 kilo som egenvekt. 520 E hadde et karrosseri som målte 5,27 meter og vekten var 1070 kilo. Den utvendige berden var 2,2 meter. Størst var modellen 670 E med en lengde på 6,7 meter. Utvendig bredde på denne var 2,4 meter og vekten 1370 kilo.

Til 1979 kom Tourisme-serien med nytt modellutvalg. Minst var to versjoner 300, 300 og 300 T. Den utvendige lengden på disse var 3,01 meter og egenvekten 360 kilo. Neste størrelse var 3,28 meter og betegnelsen 320 T. Denne hadde en egenvekt på 480 kilo og totalvekt på 640. Karrosserilengden 3,68 meter var felles for to vogner med typebetegnelsene 360 T og 370 T. Egenvekten på begge var 500 kilo og toalvekten 680.

I modellseriene Confort og Europa beholdt man modellutvalget.

Blant Grand Standing modellene tilkom modell 420 med en lengde på 4,29 meter og egenvekt på 740 kilo.

Modellserien Habitation endret betegnelse til Residence. Den fikk samtidig et helt omgjort modellspekter. Minst var 535 med en lengde på 5,36 meter og egenvekt 1030 kilo. Modell 625 hadde en karrosserilengde på 6,4 meter og veide 1410 kilo. Størst var 830 med en lengde på 8,31 meter og egenvekt 1815 kilo. Tillatt totalvekt for denne var 2100 kilo.

Til 1980 endret man litt på betegnelsene i Tourisme serien. 300 ble 310 og 360 og 370 endret navn til 365 og 375. Ny var modellen 400 med en karrosserilengde på 3,89 meter og egenvekt 555 kilo. Totalvekten var satt til 750 kilo.

Modellserien Confort fikk et nytt modellspekter. Minst var 350 med en karrosserilengde på 3,6 meter og egenvekt 595 kilo. Deretter fulgte modell 400 med en lengde på 3,92 meter og egenvekt 610 kilo. Neste størelse var 410 med en lengde på 419 og egenevkt 650 kilo. Størst var 450 som hadde en utvendig lengde på 4,51 meter og veide 685 kilo.

Blant Europa modellene ble 400 modellene utøket med en T variant.

Grand Standing og Residence fortsatte med uforandrede modeller.

1981 medførte at Confort-serien ble utøket med modellen 305. Denne hadde en lengde på 3,01 meter og tillatt totalvekt på 425 kilo. 350 modellen ble ersatattet av 365 med en utvendig lengde på 3,68 meter. Totalvekten på denne var 700 kilo. Ny var også modellen 400 som hadde et karrosseri som målte 3,93 meter og vekten var 570 kilo med totalvekt 750. Modelene 410 og 450 endret betegnelsen til 420 og 455.

I modellserien Europa hadde man også endret litt på betegnelsene. 320 ble hetende 315, 450 ble omdøpt til 445 og 500 til 505. De to 400 modellen fortsatte uforandret.

Også på Grand Standing programmet hadde man endret litt på modellbetegnelsene. 400 modellen utgikk og 420 ble hetende 430. 450 ble omdøpt til 455 og utøket med modellen 460 som også hadde en lengde på 4,55 meter. Egenvekten på denne var 860 kilo. 500 modellen fortsatte uforandret men som ny modell tilkom 530 med en karrosserlengde på 5,4 meter og egenvekt 1100 kilo.

I Residence serien omgjorde man også betegnelsene 535 ble her til 540, 625 til 640 og 830 fikk en søstermodell med betegnelsen 835.

Modellserien Tourisme ble strøket.

1982 fikk Confort serien et delvis nytt modellspekter. Minst var nå 310 med en karrosserilengde på 3,1 meter og egenvekt 480 kilo. Deretter fulgte 370 med en karrosserilengde på 3,7 meter og en egenvekt på 550 kilo. Totalvekt for denne modellen var 680 kilo. Neste versjon hadde typebetegnelsen 385 og betegnet en vogn på 3,89 meter med en vekt av 565 kilo. Modell 395 hadde en lengde på 3,95 meter og veide 590 kilo. Størst var to vogner som hadde et karrosseri som målte 4,18 meter. Betegnelsene var 415 og 425 og vektene var 635 respektive 620 kilo.

Også Europa-serien fikk på mange måter et nytt program. Minst var 325 med en karrosserilengde på 3,2 meter. Egenvekten var 555 kilo og totalvekten 700. Neste vogn var 385 som målte 3,89 meter og veide 650 kilo. Modell 435 hadde et karrosseri på 4,39 meter og veide 765 kilo. 440 målte utvenig 4,5 meter og veide 760 kilo. Størst var 495 som hadde en lengde på 5 meter og vekt på 890 kilo. Totalvekten var satt til 1000 kilo.

Også blant Grand-Standing modellene var det et omarbeidet modellprogram. Minst her var 395 som hadde en lengde på 3,95 meter. Egenvekten var 680 kilo med tillatt totalvekt 800. Neste utgave var 425 med en lengde av 4,29 meter og vekt 740 kilo. Modell 445 hadde et karrosseri på 4,5 meter og vekt på 850 kilo. 465 målte 4,55 meter og veide også den 850 kilo. Nest størst var modellen 495 med en lengde på 4,95 meter og vekt 990 kilo. Størst var modellen 550 med lengde 5,57 meter og egenvekt 1050 kilo.

I modellserien Residence var 540 byttet ut med modellene 520 og 545. Begge hadde en lengde på 5,39 meter og vekter på henholdsvis 1040 og 1065 kilo. 640 modellen endret betegnelse til 635 og 830 ble nå hetende 840.

1982, etter å ha produsert rundt 250.000 vogner, gikk det hele konkurs og det ble jobbet intenst med å finne nye eiere til selskapet. Redningsmannen ble M. Groebli, som ledet et selskap innenfor flere ulike bransjer. Til å bringe Digue tilbake til nye høyder ble ansatt den da 34 år gamle Andre Bressan.

Fabrikken var beliggende i Rozoy-Sur-Serre, et lite samfunn med 1500 innbyggere. Etter rekonstruksjonen av selskapet steg antall ansatte raskt fra 20 til 200.

Til 1983 ble modellserien Confort byttet ut med en vognserie kallt Loisirs. Denne besto av tre modeller der den minste hadde betegnelsen 310. Karrosserilengden var 2,84 meter og egenvekten 345 kilo. Prisen på denne var 13.500 franske franc. Neste størrelse hadde en lengde på 3,46 meter og betegnelsen 360. Vekten på denne var 395 kilo og totalvekt 600. Prislappen lød på 16.000 FRF. Størst var modellen 370 som hadde en lengde på 3,46 meter. Vekten var 415 kilo og prisen 16.800 FRF.

Modellserien Europa ble byttet ut med en serie vogner med benevnelsen BX. Minst av disse var 310 med en lengde på 3 meter. Vekten var 465 kilo og prisen 20.770 franske franc. Neste størrelse hadde en lengde på 3,76 meter og typebetegnelsen 385. Vekten var 535 kilo og totalvekt 700. Prisen oppgikk til 26.370 FRF. Modellen 420 hadde en lengde på 4,17 meter og en vekt på 595 kilo. Totalvekten var 750 kilo og prisen 28.350. Den største utgaven hadde betegnelsen 430 og et karrosseri som målte 4,25 meter. Egenvekten var 595 kilo og prisen 28.275 FRF.

I Grand Standin serien utgikk 395. Modellen 425 endret betegnelse til 428 og 445 ble hetende 448. 465 fikk dette året betegnelsen 470. Helt nye modeller var tre utgaver 540 med betegnelsene 540 LD, 540 CE og 540 LS. Karrosserilengden på disse var 5,29 meter og tillatt totalvekt 1200 kilo. 550 endret betegnelse til 560.

Modellserien Residence fortsatte uforandret.

Til 1984 var det ingen modellmessige endringer på Loisirs og BX seriene.

Modellserien Grand Standing forsvant og i stedet tilkom en vognserie med betegnelsen Challenger. Minst av disse var to vogner med en karrosserilengde på 4,43 meter og betegnelsen 450 CB og 450 D. Vektene var henholdsvis 755 og 745 kilo og totalvekt 900. Neste størrelse hadde en lengde på 5,6 meter og også her var det to varianter å velge i, 560 CP og 560 LP. Vekten på disse var 980 respektive 1050 kilo. Størst i denne serien var 635 med en lengde på 6,35 meter og egenvekt 1390 kilo.

Modellserien Residence ble strøket av programmet.

Til 1985 kom man med et helt nytt modellprogram. Den eneste modellbetegnelsen som ble beholdt var Challenger og denne besto dette året bare av de to modellene 450 CB og 450 D.

Modellserien Osiris hadde et modellprogram bestående av to utgaver 570, CP og LP. Karrosserilengden var 5,75 meter og egenvekten henholdsvis 980 og 970 kilo. Størst var modellen 650 med en utvendig lengde på 6,65 meter og egenvekt 1150 kilo.

Den mest omfattende modellserien hadde betegnelsen Majorque og besto av åtte vogner. Minst var 370 DE med en lengde på 3,65 meter og egenvekt 475 kilo. Deretter fulgte to versjoner 400, CLE og LP. Disse hadde en karrosserilengde på 4 meter og egenvekt på 535 respektive 545 kilo. 450 var fellesbetegnelsen på tre vogner med lengde på 4,41 meter og typenavnene D, CEE og LP. Modellen 460 LP hadde en karrosserilengde på 4,58 meter og egenvekt 590 kilo. Største utgave i denne serien var 480 CP som hadde en lengde på 5 meter og egenvekt 700 kilo.

Den tredje nye modellserien var kallt Minorqu og startet med modellen 340 D. Denne hadde en utvendig lengde på 3,31 meter og egenvekt 370 kilo. Neste størrelse hadde en karrosserilengde på 3,61 meter og betegnelsen 370 D. Egenvekten på denne var 405 kilo og totalvekten 580 kilo. Nest størst var 400 CL, som hadde en karrosserilengde på 3,96 meter og egenvekt på 455 kilo. Størst blant Minorque modellene var 450 CE som utvendig målte 4,37 meter. Egenvekten på denne var 520 kilo og totalvekt 700.

1985 fikk man innpass i Guiness Rekordbok, da man i form av et markedsjippo, monterte en fullt ferdig campingvogn, fra scratch, på 1 time og 55 minutter.

1986 fortsatte Osiris med uforandret modellprogram.

I Minorque serien tilkom 370 DT. Som søstermodell til 450 CE tilkom en vogn med betegnelsen 420 D. Også denne hadde en utvendig lengde på 4,37 meter og innvendig lengde på 4,21. Egenvekten var 530 kilo.

Modellserien Majorque fortsatte uforandret.

1986 tok man i bruk nye konstruksjonsmetoder som muliggjorde at chassiet ble en integrert del av vognenes gulvkonstruksjon. Vognene ble nå også eksportert til Norge, der Bøens Handelskompani på Andebu, sto som importør.

Til 1987 kunne man nok en gang presentere et helt nytt modellprogram, bestående av to serier, Ibis og Iris.

Ibis-serien startet med modellen 346 D som hadde en utvendig lengde på 3,3 meter og egnevkt 485 kilo. Deretter fulgte to utgaver 376 D og DT, med en karrosserilengde på 3,6 meter. Egenvekten på disse var 530 og 555 kilo. Modellen 406 var også å få i to utgever CL og CLD. Karrossrilengden var 3,95 meter og egenvekten for begge 580 kilo. Størst var to vogner med karrosserilengde på 4,36 meter og betegnelsene 426 D og 456 CE. Egenvekten var 635 kilo for D modellen og 625 for CE-varianten. Tillatt totalvekt for begge var 750 kilo.

Modellserien Iris startet med 376 DE som hadde en lengde på 3,6 meter. Egenvekten på denne var 545 kilo og tillatt totalvekt 700. Neste utgave var 406 LP med en lengde på 3,96 meter og egnevkt 625 kilo. Model 456 ble levert i to utgaver, CEE og D. Karrosserilengden var 4,36 meter og egenvektene henholdsvis 675 og 665 kilo. Modell 466 var også å få i to utgaver, CB og LP. Disse hadde en karrosserilengde på 4,57 meter og egenvekt på 720 og 725 kilo. Modell 486 var også den å få i to varianter, CP og DD. Karrosserilengden var her 5,01 meter og egenvekten for begge 790 kilo. Størst i denne serien var 566 LP med en karrosserilengde på 5,62 meter og egenvekt 910 kilo.

Fabrikken gikk konkurs og caravanproduksjonen opphørte 1987. I tillegg til Digue hadde man også produsert vogner med merkebetegnelsen Dragoner samt bobilen Aristocrat. Navnerettighetene til Digue navnet ble overtatt av det franske storkonsernet innenfor mobil fritid, nemlig Trigano.

Selv om produsenten var ute av markedet fortsatt klubben for eierne av produktene virksomheten.

DINKY - GB

Engelsk campingvogn med modellnavnet Rambler som ble kjennetegnet av at deler av sideveggen var utfellbar.

DOMETIC

2001 kjøpte det Wallenberg-kontrollerte risikokapitalfirmaet PQT ut Dometic fra Electrolux. Planen var å få selskapet børsnotert i desember 2003. Markedet anså imidlertid at utleggingsprisen for aksjene var for høy og dermed droppet man børsplanene.

2005 havnet selskapet i britisk eie gjennom risikokapitalselskapet BC partner.

06.02.2006

DONNE - F

Fransk produsent som hovedakelig bygget vognene for hånd. I mange tilfelle var det også mulig for kunden selv å bestemme innredningen på vognene.

Modellåret 1965 hadde man fire modeller på programmet. Minst var Vagabonde med en karrosserilengde på 3,1 meter. Deretter fulgte Randonneuse med lengde på 3,6 meter. Modellen Maradeuse var en vogn med karrosserilengde på 4 meter. Størst var modellen Grand Large med en lengde på 4,4 meter.

Det samme modellspekteret ble også produsert 1966.

Til 1967 ble modellutvalget utvidet med modellen Supe Luxe med en karrosserilengde på 5 meter og bredde 2,2. Egenvekten var 1100 kilo og totalvekt 1500.

Til 1968 endret modellen Super Luxe betegnelsen til Super 500.

Til 1969 ble modellspekteret utvidet med en Grand Large varinat med betegnelsen CC. Karrosserilengden var 4,4 meter og bredden 2,1. Egenvekten oppgikk til 950 kilo og tillatt totalvekt var 1250.

Til 1971 tilkom modellen Residence på 5,6 meter.

Modellåret 1972 forsvant Vagabonde. I stedet tilkom Kitchette med en karrosserilengde på 4,1 meter.

Til 1973 var Vagabonde betegnelsen tilbake og ble nå benyttet på en vogn med karrosserilengde på 3,5 meter. Ny modell var også Caprice 500 med en karrosserilengde på 5 meter og egenvekt på 1140 kilo.

1974 var det ingen modellmessige endringer.

1975 tilkom modellen Gitana som var en vogn på 5 meter med egenvekt 990 kilo. Ny var også en vogn med betegnelsen Habitation med en utvendig lengde på 5,6 meter og egenvekt 1140 kilo. Totalvekten oppgikk til 1600 kilo.

Til 1976 tilkom modellen Puce med en lengde på 3,2 meter. Modellen Gitana ble samtidig strøket av programmet.

1977 kom Randonneuse i to utgaver med betegnelsene CL og CB.

1978 var det ingen modellmessige endringer.

Til 1983 var Puce betegnelsen byttet med Vagabonde på modellen med en karrosserilengde på 3,2 meter. Ny var også modellen Residence 620, med et karrosseri som målte 6,2 meter og veide 1300 kilo.

Til 1984 kom modellen Kitchenette i to utgaver benvent CB og CB2. Ny var også versjonen Super Residence med en lengde på 6,5 meter og egenvekt 1350 kilo.

1984 endret Kitchenette CB2 betegnelsen til CX.

1985 var det ingen endringer på modellprogrammet.

Til 1986 var det heller ingen endringer.

Til 1987 ble Maradeuse utvidet med en utgave med karrosserilengde på 5,2 meter og egenvekrt på 1100 kilo.

06.02.2006

DONNINGTON - GB

Engelsk campingvogn fra 1960-årene. På Earls Court høsten 1962 viste man en vogn, på 14 fot, med en nokså rundt og kurvet karrosseri. Den utmerket seg også ved et relativt dypt frontvindu, og at ingangsdøren var plassert på endeveggen, mellom toalettrommet og garderoben. Vognen forsvant fra programmet året etter.

05.02.2006

DORMOBILE - GB

Engelsk firma ved navn Martin Walter som hovedsakelig er kjent for bobilproduksjon. Etablert 1952, og året etter startet man med å gjøre om stasjonsvogner slik at det var mulig å sove i dem. Firmanavnet Dormobile var avledet av de latinske ordene Dormire, som betyr å sove og Mobile. 1957 prsenterte man imidlertid en mer ordinær bobil, med hevetak. Basis for denne var en Bedford CA. Produksjonen av disse fortsatte gjennom hele 1960-tallet og det antas at rundt 300.000 ble laget. 1970 annonserte man også en inntreden på caravanmarkedet, der man i utformingen hadde hatt konsulenthjelp fra et belgisk designfirma. Vognene ble faktisk også importert til Sverige. Minst var to versjoner med karrosserilengde på 3,1 meter og betegnelsene 320 og 330, med en egenvekt på henholdsvis 520 og 530 kilo. Prisen var for 320 5.385 svenske kroner mens 330 kostet 6.295 SEK. Størst var modellen 420 som hadde en karrosserilengde på 4,4 meter og egenvekt 700 kilo. Prisen på denne var satt til 7.985 kroner. Svensk importør var ROHAB, som sto for Ronneby Husvagnar AB.

Vognene var produsert ved fabrikken i Ashford i Kent. Direktøren, Tom Sivyer, la heller ikke skjul på at man hadde store ambisjoner, og man hadde lagt opp til en produksjon på rundt 4.000 enheter til 1971.

Den store sucsessen uteble imidlertid og produksjonen overført til fabrikken, der man laget bobilene. Man endret også helt produktfilosofi og til 1971 viste man to modeller,på 13 og 17 fot, tiltenkt den øvre del av markedet.

Minst var 10/2 med en lengde på 3,05 meter og egenvekt 500 kilo. Totalvekten var 680 og prisen i England 435 Pund. Størst var modellen Kent 13/5 med en lengde på 3,97 meter. Egenvekten på denne var 660 kilo og totalvekt 810 kilo. Prisen på denne var 685 Pund.

Til 1972 var det bare Kent-utgaven som ble viderført og prisen var nå steget til 770 Pund. Som eneste forhandler i England ble dette året oppnevnt firmaet Quality Caravans i Leicester.

Heller ikke dette medførte noe gjennombrudd, og man la ned vognproduksjonen 1973. Fire år senere var man imidlertid igang igjen og til modellåret 1978 presenterte man en serie campingvogner, hovedsakelig tiltenkt eksport.

Minst var modellen 300 som hadde en egenvekt på 550 kilo. 370 ble levert i to utgaver, 370 C og D. Karrosserilengden var 3,68 meter og egenvekten 660 og 635 kilo. På basis av 420 var det også mulig å velge mellom to utgaver, C og D. Karrosserilengden på disse var 4,22 meter og egenvektene 710 og 620 kilo. Størst var modellen 490 C med en lengde på 4,9 meter og egenvekt 780 kilo. Prisleiet i England lå mellom 1.600 og 2.600 Pund.

Heller ikke disse ble imidlertid noen større sucsess og produksjonen opphørte 1980.

Man fortsatte imidlertid med bobiler og den siste av disse, basert på en Toyota Hi-Ace, ble laget i 1983.

Firmaet som sådan eksisterer fortsatt og på slutten av 1980-tallet ble det etablert en egen klubb for eiere av fabrikkens produkter.

05.02.2006

DOVEDALE - GB

Engelskprodusert campingvogn som 1963 ble importert til Sverige av firmaet AB Miami i Tullinge. En versjon sto på programmet og denne hadde betegnelsen 10 med en karrosserilengde på 3,05 meter og egenvekt på 600 kilo. Prisen var SEK 5.150.

Til 1964 ble modellutvalget betydelig utvidet. Minst var nå modellen Minum 8 1/2 med en karosserilengde på 2,55 meter. Egenvekten var 480 kilo og totalvekt 630. Prisen var i Sverige 4.378 kroner. Modellen 10 hadde fått benevnelsen Midge. Nye var modellene 12 og 14. Førstnevnte hadde en karosserilengde på 3,7 meter og veide 710 kilo. Minor 14 hadde en lengde på 4,3 meter og egenvekten var her 790 kilo. Tillatt totalvekt for denne var 990 kilo.

Til 1965 var modellspekteret utøket til fire versjoner i størrelser fra 2,55 til 4,3 meter.

1966 fortsatte man med modellene Midge 10, Minor 12 og Minor 14. I tillegg hadde man Mammon 22 på 6,7 meter og utvendig bredde på 2,5 meter. Prisen for denne var 11.975 svenske kroner.

Produksjonen opphørte 1967.

05.02.2006

DRAGONER - F

Fransk vognmerke med oppstart midt på 1970-tallet. Var en del av det internasjonale Bendix-konsernet som omfattet en lang rekke forskjellige merker på både bobil- og caravansiden.

Modellspekteret omfattet 1976 to modellserier D'Oro og Dragoner.

D'Oro serien besto av fem modeller der den minste hadde betegnelsen 3000. Karosserilengden var 2,99 meter og egenvekt 480 kilo. Modell 3900 kom i to utgaver, K og KT. Karosserilengden var 3,79 meter og egenvektene 570 og 590 kilo. Neste versjon var 4400 K som hadde en utvendig lengde på 4,33 meter. Egenvekten på denne var 695 kilo og totalvekt 900. Størst var 5200 KT med en lengde på 5,11 meter. Denne hadde en egenvekt på 885 kilo.

Modellserien Dragoner startet med 390 K og KT. Lengden på disse var 3,79 meter og egenvekten 575 kilo. Modell 440 var å få i en K og en KT variant, med lengde på 4,33 meter. Egenvektene var henholdsvis 650 og 675 kilo. Modell 520 KT hadde en karosserilengde på 5,11 meter og egenvekt 850 kilo. Tillatt totalvekt oppgikk til hele 1300 kilo. Modell 590 KT hadde en lengde på 5,86 meter og egenvekt 950 kilo. Størst i denne serien var 670 KT med en lengde på 6,53 meter. Egenvekten på denne var 1150 kilo og totalvekten 1700.

Til 1977 fikk modellserien d'Oro et redusert modellutvalg. Minst var 390 TLB med en karrosserilengde på 3,79 meter. Modellserien besto ellers av 410 CBA og 440 TLA.

Ny i Dragoner serien var 300 D. Modellen 440 var dette året bare å få i en utgave med betegnelsen CBA. Ny var modellen 480 med en lengde på 4,79 meter. Egenvekten på denne var 760 kilo. 520 modellen fikk rundsittegruppe. 670 utgaven endret betegnelse til 670 LM. Helt ny var 730 LM med en utvendig lengde på 7,6 meter og egenvekt 1315 kilo.

1977 ble vognene også importert til Norge i regi av firmaet Saroma A/S i Oslo.

Modellserien D'Oro besto til 1978 bare av modellene 300 T og 390 T. Den minste hadde en lengde på 2,85 meter og egenvekt 360 kilo. Den største målte 3,79 meter og veide 515 kilo.

I modellserien Dragoner tilkom to vogner med uyvendig lengde på 3,98 meter. Disse hadde betegnelsene 400 L og 410 B. Egenvektene var henholdsvis 620 og 655 kilo. Modell 440 ble erstattet av 450 B med en lengde på 4,47 meter og egenvekt 750 kilo. Modellen 520 ble tatt av programmet.

Til 1979 kom man med et helt nytt modellspekter. Modellserien Tourisme besto av to vogner. Minst var 305 T med en utvendig lengde på 3,03 meter. Egenvekten var 405 kilo og tillatt totalvekt 505. Størst var 385 T med en utvendig lengde på 3,79 meter og egenvekt 545 kilo. Tillatt totalvekt på denne var 680 kilo.

Modellserien Dragoner ble byttet ut med en vognserie kalt Luxe. Denne startet med modellen 330 L som hadde en lengde på 3,38 meter og egenvekt 575 kilo. Deretter fulgte 365 L som målte 3,66 meter og hadde en totalvekt på 790 kilo. Modellen 405 L hadde en karrosserilengde på 4,04 meter og totalvekt på 850 kilo. Modellen 410 L hadde en utvendig lengde på 3,98 meter og vekt på 655 kilo. 420 B hadde en karrosserilengde på 4,34 meter og egenvekt 720 kilo. 480 L målte 4,86 meter og veide 850 kilo. Totalvekten oppgikk til 1000 kilo. 520 L var betegnelsen på en vogn med 5,26 meterers karrosserilengde og egenvekt på 1030 kilo. Størst var modellen 700 L med en lengde på 7,08 meter og tillatt totalvekt på 1870 kilo.

1980 ble modellserien Tourisme byttet med betegnelsen Sport. Modellspekteret ble utøket med 370 T med en lengde på 3,7 meter og egenvekt 545 kilo. Ny var også 410 T med en lengde på 4,1 meter og egenvekt 600 kilo.

I modellserien Luxe forsvant 330 L og 405 L.

Til 1981 fikk modellserien Sport et redusert spekter der man bare gjenfant modellene 305 og 385.

Til gjengjeld kom en helt ny modellserie med betegnelsen Sport Luxe, bestående av fire vogner. Minst var 365 med en karrosserilengde på 3,66 meter og egenvekt 575 kilo. Totalvekten var 750 kilo og prisen 20.950 franske franc. Neste vogn var 370 med et karrosser som målte 3,7 meter og veide 560 kilo. Prisen på denne var 19.650 franske franc. Modell 410 hadde en lengde på 4,1 meter og vekt på 610 kilo. Denne utgaven kostet FRF 21.370. Størst i denne serien var 430 med en lengde på 4,3 meter og egenvekt 640 kilo. Prisen var satt til 23.290 franske franc.

Modellserien Luxe fikk i likhet med Sport et redusert modellspekter. Man beholdt 420 og 480 og supplerte disse med modellen 440 LE. Karrosserilengden var 4,4 meter og egenvekten 825 kilo.

Helt ny var modellserien Habitation som besto av to utgaver, 520 LE og 730 L. 520-versjonen hadde en lengde på 5,26 meter og egenvekt 1050 kilo. Prisen var 36.240 FRF. 730 hadde et karrosseri som målte 7,37 meter og veide 1565 kilo. Prisen på denne var 53.350 FRF.

Til 1982 fortsatte Sport serien med uforandret modellprogram. Som helt ny modellserie tilkom Sport Export med det samme programmet som Sport-serien, nemlig 305 og 385.

Modellserien Sport Luxe fikk et delvis nytt program. Minst var to vogner med en lengde på 3,71 meter, og betegnelsene 360 og 375. Tillatt totalvekt var 700 kilo. Modell 380 hadde en karrosserilengde på 3,8 meter og en totalvekt på 750 kilo. Størst var nå 400 som et et karrosseri på 4,05 meter og en totalvekt på 775 kilo.

I Luxe serien beholdt man bare 440 fra året før, og utøket med modellen 575. Denne hadde en karrosserilengde på 5,77 meter og tillatt totalvekt på 1600 kilo.

Modellserien Habitation utgikk.

1983 var det ingen modellmessige endringer på seriene Sport og Sport Export.

Modellserien Sport Luxe ble utøket med modellene 420 og 425. 420 hadde en karrosserilengde på 4,2 meter og veide 620 kilo. 425 hadde en lengde på 4,3 meter og en egenvekt på 650 kilo.

Modellserien Luxe hadde et uforandret modellprogram.

Til 1984 ble modellseriene Sport og Sport Export beholdt uendret modellmessig.

I modellserien Sport Luxe beholdt man bare 375, 400, 420 og 425.

Modellserien Luxe utgikk og ble erstattet av serien Sport Luxe Export med det samme modellprogram som Sport Luxe.

1985 hadde man to helt nye modellserier.

Den minste modellen var 305 med en utvendig lengde på 3,13 meter. Vekten på denne var 370 kilo. Neste var 375 med en lengde på 3,81 meter og egenvekt 560 kilo. Modell 385 hadde en karrosserilengde på 3,89 meter og veide 540 kilo. Modell 400 hadde en utvendig lengde på 4,15 meter og en vejkt på 615 kilo. Modellene 420 og 425 hadde begge et karrosseri på 4,3 meter og veide henholdsvis 620 og 650 kilo. Størst var 495 med et karrosseri som målte 5,07 meter. Denne hadde en vekt av 790 kilo og en totalvekt på 950.

Den andre modellserien startet med 335 som var en vogn på 3,2 meter og veide 400 kilo. Neste utgave var 375 med en karrosserilengde på 3,85 meter. Egenvekten på denne var 490 kilo. Modellen 455 hadde et karrosseri som var 4,26 meter langt og egenvekt på 560 kilo. Tillatt totalvekt var 750. Nest størst var en vogn med benevnelsen 475. Denne målte 4,85 meter og veide 680 kilo. Størst i denne serien var 675 med en lengde på 6,5 meter og egenvekt 1150 kilo.

Man satset også på eksportmarkedene med en modellserie bestående av 340, 370, 400 og 450.

1985 ble man innlemmet i Rozoy Caravane som også omfattet Digue og bobilen Aristocrat.

Til 1986 hadde man tre modellseroier. En hadde benevnelsen Hera Sport og bestod av fire vogner. Minst var 335 D med en lengde på 3,3 meter. Egenvekten var 440 kilo og totalvekt 560. Model 405 ble levert i tre utgaver benvent 405 CT, 405 D og 405 LP. Karrosserilengden var 4 meter og egenvektene henholdsvis 530, 535 og 565 kilo.

Modellserien Hera Luxe besto av modellene 335 LP, 455 CE og 455 CP. 330 LP hadde en karrosserilengde på 3,3 meter og egenvekt på 570 kilo. De to 455 vognene hadde en utvendig lengde på 4,5 meter og veide 725 respektive 730 kilo.

Modellserien Hera Cles bestod av tre vogner. Minst av disse var 585 CP som målte 5,85 meter og hadde en totalvekt på 1300 kilo. Neste utgave var 695 CE som målte 6,95 meter og hadde 1500 kilo som tillatt totalvekt. Størst var modellen 755 D som utvendig målte 7,53 meter og hadde en tillatt totalvekt på 1700 kilo.

I den såkalte Export-serien tilkom modellene 370 DT og 420 D.

Til 1987 beholdt man seriene Hera Luxe og Hera Cles, som begge hadde et uforandret modellprogram.

Exportserien fikk imidlertid et helt nytt program som startet med 346 D. Modellene 376 D og 370 DT hadde begge en karrosserilengde på 3,61 meter og veide 440 kilo. Modell 406 CC veide 470 kilo med tillatt totalvekt 750. Modell 426 D hadde en karrosserilengde på 4,37 meter og egenvekt 540 kilo.

Størst var fortsatt modell 450.

Dette var det siste året vognene ble produsert.

05.02.2006

DRAYTON - GB

Engelsk sammenleggbar campingvogn laget rundt 1960 av firmaet John Anderson (Caravans) Ltd. i Drayton. Fantes i to størrelser, på 6 og 8 fot, til priser på henholdsvis 135 og 210 Pund.

05.02.2006

DUPLOCAR - F

Fransk produsent beliggende i Carnoux en Provence som 1980 presenterte en vogn med en "kjerne" i midten og over dette to utrekkbare deler, halvparten til hver side. Under transport var lengden 3,92 meter og bredden 2,1 meter. Ved å trekk ut de to delene fikk vognen på campingplassen øket bredden til 3,92 meter. Vognen var byggd etter sandwichprisnsippet med isolering i polystyren. Totalvekten oppgikk til 960 kilo.